– Akkurat nå snakker elevene mye om Charlie Kirk og hvem som egentlig står bak drapet. De er også opptatt av ulike teorier om hvordan og hvorfor enken reagerte som hun gjorde i dagene etter.

I klasserommet på Hetland videregående skole i Stavanger snakkes det ofte om konspirasjonsteorier.

– Elevene vet godt at konspirasjonsteorier ikke er allment akseptert i samfunnet, og jeg merker at de tester meg, sier Anne Liv Vastveit.

Hun er imidlertid skeptisk til å gå for mye inn i hva den enkelte elev sier og hvem som eventuelt tror på hva.

– Dersom elevene føler at jeg ikke tar dem alvorlig eller at jeg utleverer dem, for eksempel ved å gi deg eksempler på hva de sier og tror på, så mister jeg tilliten og ødelegger for undervisningen fremover, sier Vastveit.

Hun understreker likevel at hun sjelden møter elever som fremmer konkrete konspirasjoner i klasserommet.

Nylig mottok hun Solveig Bergsliens pris for kritisk tenkning i skolen, som deles ut av Universitetet i Stavanger. Vastveit fikk prisen for undervisningsopplegget «Demokratiets kompleksitet og konspirasjonens fristelse», som hun gjennomførte i engelsk på 2. og 3. trinn.

Unge i Norge vet mindre om demokrati enn tidligere. Det viser den internasjonale studien om demokrati og medborgerskap, ICCS. Studien viser også at likestilling mellom kjønnene anses som mindre viktig blant unge gutter i dag enn før, og at dette henger sammen med spredning av konspirasjonsteorier og oppblomstringen av den såkalte mannosfæren.

Derfor har forskere ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) gått sammen på tvers av fagretninger for å finne ut hvordan konspirasjonsteorier påvirker ungdom. Arbeidet har blant annet resultert i boken «Konspirasjonsteorier i skolen». Redaktør for boken er Asbjørn Dyrendal. Han er professor ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU og én av de to lederne for forskningsgruppen Konspisk. Dyrendal er overbevist om at skolen er viktig i kampen mot feilinformasjon.

Førsteamanuensis Jesper Aagaard Petersen ved Institutt for lærerutdanning er den andre lederen for Konspisk. Han påpeker følgende:

– Skolen er en av de siste fellesarenaer vi har i det senmoderne samfunn. Dette gjelder særlig i Norden, hvor enhetsskolen og velferdsstaten er fellesnevnere. Derfor har skolen et særlig ansvar for å fremme demokratiske holdninger og ferdigheter som samfunnet bygger på.

Aagaard Petersen peker på at skolen har minst tre mål: Å kvalifisere ungdommen til arbeidslivet, å sosialisere dem inn i samfunnslivet og å gi dem sjansen til å utvikle seg selv.

– I de siste 30 år har vi kanskje fokusert for mye på å fremme mangfold og fri identitetsdannelse på bekostning av felles grunnleggende kjøreregler og normer for deltakelse, påpeker han.

Han understreker at det er flere måter å se dette på, men at om mangfold og frihet har stått i førersetet, kan dette nå brukes til å øve seg på demokrati i praksis innenfor klasserommets fire vegger.

– Når elevene faktisk møter konspirasjonstroende blant medelever, er det reelle muligheter for å prøve ut demokratisk omgang: trene ferdigheter for demokratisk medborgerskap, som for eksempel kritisk tenkning og åpen debatt og å lære om demokratiets grenser.

Konspisk-forskerne har sett flere ulike konspirasjonsteorier i norske klasserom: Alt fra mannosfæren, altså tanker om overlegne, maskuline verdier blant unge gutter, til at jorden er flat eller at månelandingene aldri fant sted og at vaksiner er farlige.

– Det er garantert mer ungdomsrelevante konspirasjonsteorier som er langt mer populære enn de som scoret høyt i våre undersøkelser, sier Dyrendal.

Også Petersen understreker at hvilke teorier som florerer, skifter.

– Teorier som spres på TikTok og i populærkulturen, og eventuelt også støttes av berømtheter og influensere, blir per definisjon mer utbredt. Og så er det igjen spørsmålet om dette betyr at de faktisk tror på teoriene eller at de leker med dem.

Forskerne er også forsiktige med å trekke konklusjoner om forskjellene mellom gutters og jenters tilbøyelighet til å flørte med konspirasjonsteorier.

– De viktigste faktorer for dem som faller ned i kaninhullet, ser ikke ut til å være kjønn, men utenforskap og mistillit.

Anne-Liv Vastveit prøver hele tiden å være bevisst både på konspiratorisk og kildekritisk tenkning i undervisningen. Vastveit mener at det å lære de grunnleggende elementene i en trygg og åpen diskusjonskultur, er en viktig grunnmur for å røyke ut desinformasjon.

– Slik blir også elever som trodde på konspirasjoner inkludert i læringsfellesskapet, uten stigmatisering. Det viser at kritisk tenkning kan læres best i møte med virkelige dilemmaer, forklarer Vastveit om opplegget hun fikk pris for. Der fikk elevene utforsket alt fra kolonialismens retorikk i Rudyard Kiplings dikt «The White Man’s Burden» til amerikanske presidenttaler, polarisering, sosiale medier og algoritmer.

Samtidig skal lærere være oppmerksomme på den hårfine balansen mellom kritisk tenkning og rene konspirasjoner.

– Kritisk tenkning handler om å stille spørsmål og undersøke, men også å være åpen for andres argumenter og akseptere fakta fra pålitelige kilder. Konspirasjonstro låser seg ofte fast i en virkelighetsforståelse som ikke lar seg utfordre. Når man slutter å lytte, og møter motargumenter med hersketeknikker eller avvisning, da bikker det over, sier Anne Liv Vastveit.

Hun mener at ungdom ofte får skylden for å være svart-hvite i tenkningen, men at det er mange gråsoner.

– Vi må hjelpe dem å utforske gråsonene, ikke gjøre narr av dem. Ydmyker vi dem, skyver vi dem bare lenger bort.

– Du har tro på ungdommen?

– Absolutt. De er smarte, reflekterte og mye mer bevisste enn mange tror. De finner nyheter og kilder mange voksne ikke kjenner til, for eksempel via TikTok og andre sosiale medier. Selv om det finnes feilinformasjon der, betyr det ikke at de tror på alt.