Halvparten av elevene mangler en lærer med studiepoeng i kunst og håndverk

Debatt: Har ikke lærerutdanningene et samfunnsoppdrag i å levere relevant lærerkompetanse ut fra læreplan og samfunnsbehov?

Publisert

I en skole som skal bli mer praktisk mangler halvparten av elevene en lærer med studiepoeng i faget kunst og håndverk, og mangelen er ifølge SSBs siste kartlegging av lærerkompetanse i grunnskolen økende. Blant lærere under 30 år nærmer tallet seg 70 prosent (!)

Ifølge rapporten Får skolene den fagkompetansen de trenger? (HK-dir, 2024) indikerer lærerstudentenes fagvalg at «[…] at det kommer til å bli uteksaminert færre lærere med kunst og håndverk, KRLE og mat og helse og ulike fremmedspråk i årene som kommer."

Udir melder at det i skoleåret 2022–2023 var registrert 636 934 elever i grunnskolen. Med utgangspunkt i halvparten, betyr det at om lag 318 467 elever i dag ikke har lærere i kunst og håndverk med studiepoeng i faget og at det i framtiden er fare for at antallet vil øke til en halv million elever. At faget kunst og håndverk mangler lærerkompetanse, er et stort paradoks når kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun samtidig gjennom Stortingsmeldingen En mer praktisk skole har erkjent at norsk skole trenger en praktisk dreining.

Nedprioritering av kultur og danning

Hvorfor mangler vi lærere med studiepoeng i faget kunst og håndverk? Jeg har jobbet som lærer i kunst og håndverk på ulike nivåer innen utdanningssystemet i 32 år og vært med på «PISA-reisen», hvor femårig master lærerutdanning har blitt innført, og hvor de såkalte basisfagene har blitt prioritert – uten resultater. 

I PISA-testene er det et poeng at resultatene skal kunne sammenlignes på tvers av kultur, det betyr at kulturfag eller elementer av kultur i de fagene som måles, er fjernet i testene. Ikke så rart da at kultur og danning nedprioriteres.

Før 2003 var det obligatorisk på grunnskolelærerutdanninga å ta studiepoeng i praktisk-estetiske fag. I dag er de praktisk-estetiske fagene valgfag som få studenter av ulike årsaker velger.

  • En årsak kan være en misoppfatning om at det i skolen finnes en rankingliste som ikke finnes i læreplanen. For eksempel er det svært sjeldent at kunst og håndverk løftes fram på foreldremøter hvor de «viktige» fagene står i fokus. Oppfatningen styrkes i skolediskursen hvor «basisfagene» ofte er gjenstand for både bekymringer og ønsker om økte ressurser. Stortingsmelding 34 (2023-2024), En mer praktisk skole, er et godt eksempel. Her nevnes for eksempel matematikk i ulike sammenhenger 78 ganger, mens kunst og håndverk som først og fremst er et praktisk fag, kun nevnes 6 ganger.
  • En annen årsak kan være at de fleste av lærerstudentene kommer fra utdanningsprogrammet studiespesialisering på videregående skole og har da ingen annen kompetanse i kunst og håndverk enn den de har med seg fra grunnskolen. Opplæringen de har fått i grunnskolen, kan samtidig være tilfeldig og/eller bygge på misoppfatninger, da halvparten av lærerne de har hatt, ikke har hatt studiepoeng i faget.
  • En tredje årsak kan være at rektorene ikke velger å ansette faglærere i faget, og at studentene som velger faget derfor er redde for ikke å få jobb. En spørreundersøkelse som ble sendt til 942 faglærere i kunst og håndverk utdannet ved ulike lærerutdanninger i perioden 2008-2018, viste at 34 prosent av de nyutdannede lærerne som hadde søkt på jobber i grunnskolen (svarprosent: 45,1 prosent) ikke jobbet med det de var utdannet til (Nielsen & Lepperød, 2019). Noen blir satt til å undervise i andre fag, andre finner seg jobber utenfor skolen.
  • En fjerde årsak kan være at lærere som ønsker videreutdanning i praktisk-estetiske fag systematisk blir nedprioritert av skoleeier (Christoffersen et al., 2017, s. 14).

Krever kompetanse i faget

Kunst og håndverk er først og fremst et praktisk fag. Å kunne teori om teknikker, materialer, verktøy og utstyr er viktig, men ikke nok, praktiske håndverksferdigheter som krever mye øvelse er avgjørende. Når læreren ikke underviser i praktisk håndverk kan elevene ikke nå målene som er satt i læreplanen. Det er nærliggende å tenke at manglende kompetanse også er en årsak til at mange spesialrom forfaller eller blir lite brukt.

Hva er behovet? Kunst og håndverk er grunnskolens femte største fag med 477 timer (60 min) på 1.-7. trinn, hvor kompetansemangelen blant lærerne er størst, og 146 timer på 8.-10. trinn. Samlet har elevene 623 timer kunst og håndverk gjennom grunnskoleløpet. Til sammenlikning har elevene 615 timer naturfag og 588 timer engelsk.

Dersom halvparten av elevene i grunnskolen (318 467 elever) samles i grupper på 20, ut fra forskrift til opplæringsloven for lærertetthet på ungdomstrinnet, betyr det at om lag 15 900 grupper i dag trenger en lærer med studiepoeng i faget kunst og håndverk. Behovet er trolig større da normen for gruppestørrelse på barnetrinnet er 15. Ut fra disse tallene er det vanskelig å se at dette skal kunne dekkes uten at lærerutdanningene gjør grep.

Hvordan sørge for at det utdannes flere lærere med kompetanse i faget kunst og håndverk?

Et hovedgrep er å innføre krav om å ha studiepoeng for å kunne undervise i faget også på barnetrinnet. Videre å gjeninnføre at studentene må velge minst ett praktisk-estetisk fag i fagkretsen. Det er også mulig for utdanningene å sette tak på hvor mange studenter som kan ta ulike fag. Gode argumenter for at studentene skal ha studiepoeng også i et praktisk-estetisk fag, kan knyttes til allmenndanning, kompetanse i tverrfaglig samarbeid samt nødvendig innsikt i ulike fag for framtidige skoleledere og rådgivere.

Realiteten er at mange av studentene som i dag velger bort kunst og håndverk uansett vil bli satt til å undervise i faget på grunn av kompetansemangelen. Det må da være bedre å ha en grunnleggende kompetanse i faget, enn ingen kompetanse i det hele tatt?

Verdien av å satse på kunst og kulturfagene har vært kjent lenge

 Anne Bamford peker i sin rapport The Wow Factor (2006) på betydningen av å satse på kunst og kulturfag i skolen. Rapporten viser blant annet at elever som går på skoler som satser på kunst og kulturfag, også gjør det bedre i øvrige fag. Hun har også i samarbeid med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS), undersøkt Kunst og kulturopplæringen i Norge 2010-2011. Her finner de stor mangel på kompetanse blant lærerne og mye «tilfeldig undervisning».

Trolig er dårlig opplæring verre enn ingen opplæring i det hele tatt, da det kan føre til feillæring og videreføring av misoppfatninger. I en oppfølgende rapport ti år etterpå, Kunst og kulturfag på vent? (2023), gjort på oppdrag fra KKS, slår Oxford Research fast at lite eller ingenting har skjedd siden Bamfords undersøkelse i Norge.

Kompetansemangelen blant lærerne har vært kjent i flere tiår uten at lærerutdanningene har tatt grep. Har ikke lærerutdanningene et samfunnsoppdrag i å levere relevant lærerkompetanse ut fra læreplan og samfunnsbehov?

Litteratur