Foreldre med kortere utdanning legger mer vekt på at barna skal lære tall og bokstaver, enn foreldre med lengre utdanning, ifølge ny doktograd.
Foreldre med kortere utdanning legger mer vekt på at barna skal lære tall og bokstaver, enn foreldre med lengre utdanning, ifølge ny doktograd.

Foreldrenes utdanning avgjør hva de mener barna skal lære i barnehagen

Kjærlig omsorg i barnehagen er viktig for alle foreldre. Foreldre med kort utdanning legger også vekt på at barna skal lære tall og bokstaver.

Publisert

Hvilke oppfatninger foreldre har av læring, kan virke inn på deres forventninger til barnehagen og påvirke samarbeidet med personalet, sier Kristin Danielsen Wolf, visedekan for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sør-Norge (USN).

Les også: Råd og tips til hvordan du får et godt foreldresamarbeid.

Vil at barna skal lære bokstaver

De fleste foreldre sier at barnesentrerte og demokratiske verdier er det viktigste barna lærer i barnehagen, viser forskningen til Wolf. Foreldre med kortere utdanning legger mer vekt på at barna skal lære tall og bokstaver, enn foreldre med lengre utdanning.

– Foreldres oppfatning av læring varierer på tvers av sosial og kulturell bakgrunn – og deres ulike erfaringer med barnehagen, sier Wolf.

Les også: Barnehagen lagde foreldremøter som ble en suksess.

Synlig og usynlig pedagogikk

Forskeren erfarer at mange foreldre beskriver læring som en individuell tilegnelse av et konkret synlig innhold eller resultat. Noen foreldre knytter også barns læring til samspill.

– Foreldres oppfatning av læring varierer på tvers av sosial og kulturell bakgrunn – og deres ulike erfaringer med barnehagen, sier Kristin Danielsen Wolf.
– Foreldres oppfatning av læring varierer på tvers av sosial og kulturell bakgrunn – og deres ulike erfaringer med barnehagen, sier Kristin Danielsen Wolf.

– Foreldre vektlegger på den ene siden individuell læring og resultater, som kan relateres til en synlig pedagogikk, og på den andre siden barnesentrerte verdier og personalets kjærlige omsorg, som kan relateres til en usynlig pedagogikk, sier Wolf.

Det som overrasket forskeren mest, var at foreldre opplever de daglige møtene og samarbeid med personalet ulikt.

– Foreldre som har annen sosial og kulturell kapital enn personalet, opplever at de ikke blir sett og anerkjent. De føler seg ikke som betydningsfulle samarbeidspartnere i barnehagen, sier hun.

Føler seg ikke sett

– Hva er det viktigste vi kan lære av forskningen din?

– At ikke alle foreldre opplever å være en del av det lovpålagte samarbeidet mellom hjem og barnehage. Foreldrene i studien er opptatt av at barnehagepersonalet viser kjærlig omsorg og knytter gode relasjoner til barna. Wolf er opptatt av at personalet har ansvar for å legge til rette for et likeverdig samarbeid med foreldrene, hvor alle, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, opplever å være med.

– Kristins viktigste funn om læring i barnehagen er at barnehagelærere og foreldre med høy utdanning er enig om hvordan læring best foregår, mens barnehagelærere og foreldre med lav utdanning er uenig om dette. Denne forskjellen kan ha betydning for hvilket utbytte barn med ulik sosial bakgrunn har av barnehagen, sier forsker Lars Gulbrandsen ved NOVA OsloMet.

Kristin Danielsen Wolf (51)

Visedekan for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Tar doktorgrad ved OsloMet innen Utdanningsvitenskap for lærerutdanning.

Disputerer: 23. oktober 2020.

Doktorgrad: Alle foreldre med? Syn på kvalitet og samarbeid i barnehagen. Handler om foreldres samarbeid med barnehagen – og deres syn på kvalitet i barnehagen. Kvalitet i barnehagen er en politisk satsing, og ett av hovedmålene til kunnskapsdepartementet er å styrke barnehagen som læringsarena. Da er det viktig å høre hva foreldrene mener er god kvalitet i barnehagen.

Mål med forskningen: Å utforske hvilke oppfatninger foreldre har av kvalitet i barnehagen, samt hvordan foreldrene opplever samarbeidet med barnehagen.