Gjennom observasjonsstudier i en barnehage så forsker Teresa Aslanian hvor raskt et godt omsorgsmiljø svekkes av fysiske og organisatoriske endringer.
Gjennom observasjonsstudier i en barnehage så forsker Teresa Aslanian hvor raskt et godt omsorgsmiljø svekkes av fysiske og organisatoriske endringer.

Dette påvirker hvordan barna opplever omsorg i barnehagen

Både rom og omgivelser har betydning for hvordan barna opplever omsorg i barnehagen, viser forskning.

Publisert Sist oppdatert

Det har barnehagelærer og forsker Teresa K. Aslanian funnet ut i sin doktoravhandling. Hun har også funnet ut at begrepet omsorg er fjernet fra barnehagelærerutdanningens rammeplan.

Omsorg mer enn gode voksne

Gjennom observasjonsstudier i en barnehage så Aslanian hvor raskt et godt omsorgsmiljø svekkes av fysiske og organisatoriske endringer.

– Da gulvet skulle byttes, måtte de ommøblere og gjøre om på rutinene. Dagen ble preget av stressende kommunikasjon mellom ansatte og barn. Denne barnehagen hadde et eksemplarisk omsorgsmiljø, men omsorg handler altså om mer enn gode voksne, fastslår Teresa, som mener omsorg bør være et kunnskaps- og kompetansemål i barnehagelærerutdanningen. Tove Lafton, førsteamanuensis i barnehagepedagogikk ved OsloMet, mener Teresas avhandling viser oss en annen måte å se omsorg på.

Min doktorgrad

Teresa K. Aslanian (46)

Fra: OsloMet

Disputerte: juni 2019

Doktorgrad: Streching the boundering of care. Omsorg er beskrevet som et

grunnleggende element i rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver. Likevel er omsorgsbegrepet fjernet fra rammeplanen for barnehagelærerutdanningen. Teresa ville til bunns i det hun kaller omsorgsparadokset.

Mål med forskningen: Finne ut hvorfor omsorgsbegrepet er fjernet fra rammeplanen for barnehagelærerutdanningen når det er et viktig element i den nasjonale rammeplanen for barnehagene. Utforske forståelsen av omsorg hos dem som utarbeidet den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen.

Barnehagelærer og forsker Teresa K. Aslanian mener omsorg bør være et kunnskapsmål i barnehagelærerutdanningen.
Barnehagelærer og forsker Teresa K. Aslanian mener omsorg bør være et kunnskapsmål i barnehagelærerutdanningen.

– Hun viser hvordan rommet og omgivelsene har betydning for hvordan omsorg oppleves i barnehagen. Avhandlingen er svært interessant for feltet, som et utgangspunkt for å diskutere hvordan vi kan forstå omsorg som går utover forholdet voksen–barn og barn–barn, sier Lafton.

Fjernet omsorg ubevisst

– Omsorgsbegrepet er fjernet fra rammeplanen for barnehagelærerutdanningen fra 2012. Det har skjedd ubevisst, og måten det har forsvunnet på, er interessant, sier Aslanian. Da hun oppdaget at omsorgsbegrepet var helt borte, lurte hun på hvorfor. Forskeren intervjuet 17 personer; medlemmer i utvalget som utarbeidet planen og ansatte i kunnskapsdepartementet.

– Ingen av dem var klar over at de hadde fjernet omsorgsbegrepet, sier Aslanian.

I arbeidet med doktorgraden så forskeren samtidig at rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver stiller krav til at barnehagelærerne utøver omsorg – og at omsorg er til stede i praksis i barnehagene.

Omsorg tatt for gitt

– Omsorgsbegrepet forsvant, litt etter litt. I det første utkastet er omsorg nevnt fire ganger.

Etter høringen på Stortinget ble omsorgsbegrepet tatt helt bort. Det som overrasket Teresa mest, er at daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen ikke selv var klar over at hun fjernet omsorg fra rammeplanen.

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 1 2020.

– Hvordan kunne det skje?

– Det er et godt spørsmål. Utvalget betraktet omsorg som noe som kun skjer i relasjoner. De så det ikke i den pedagogiske og institusjonelle rammen omsorg foregår i. Omsorg ble tatt for gitt og ikke betraktet som kunnskapsbasert, eller en del av barnehagelærernes profesjonsutøvelse, svarer Aslanian. Hun er opptatt av at omsorg også må sees i forhold til planlegging, organisering og det fysiske miljøet det foregår i.