Nærhetspedagogikk gir nye og interessante forklaringer

Etter 21 år som lærerutdanner, mange FoU-prosjekter om naturopplevelser hos barnehagebarn og to års forskning på uteskole i naturfag oppdaget jeg noe: Nærhetspedagogikken – som pedagogisk praksis og som en svært interessant pedagogisk tenkning. 

Gnistrende barneøyne med biller i sikte, lærere som legger til rette for læring og elever som observerer en maurtue har noe felles. Nærhet. Nærhet til arter og natur. Nærhet til barn og elever. Nærhet til en indre eksplosjon av følelser, iver og engasjement. Og nærhet til det ubeskrivelige som oppleves nært og sterkt. Det er ikke slik at aspekter knyttet til avstand og rolige følelser ikke er en del av den nye pedagogikken.

Til nå har jeg valgt å bruke begrepet nærhetspedagogikk om pedagogiske situasjoner og pedagogisk tenkning som kjennetegnes av, og springer ut fra, nærhet til objekter og fenomener (for eksempel maur, en kråke eller vind) - det å være tett på ekte og reelle situasjoner for undervisning og læring. Siden utviklingen av nærhetspedagogikken pågår kan det tenkes at innrammingen endres. 

Fra et lærerperspektiv snakker vi om nærhet til innhold, nærhet til barn og elever og oppmerksom tilstedeværelse i pedagogiske situasjoner.

Nærhetspedagogikk inspireres av sosiale og kognitive læringsteorier, men den har noe nytt og spennende ved å vektlegge betydningen av nærhet og avstand. I ytre og indre forstand. Nærhet som måles med metermål og nærhet som ikke kan måles i centimeter. Eksempler på det siste kan være nærhet til følelser, tanker og ord som stimuleres og utløses av observasjoner på ulikt hold og relasjoner med forskjellig avstand. 

Indre nære, sterke og varme opplevelser forløses også på avstand og i løsere relasjoner. Merk at emosjonelt brus, tankeflom og lyst til å snakke kan forløses av observasjoner av arter og naturfenomener på egen hånd. Det er ikke oppsiktsvekkende. Det er mer spennende å tenke på at disse tre indre prosessene kan opptre når et barn er alene, i sin egen verden, selv om andre er rett i nærheten.

Jeg er naturfagslærer og denne pedagogiske tenkningen er blant annet inspirert av dialog med naturfagstudenter som utdanner seg til å arbeide i barnehage og grunnskole. For ca. 25 år siden sa jeg til natur samfunn og miljø - studentene i allmennlærerutdanningen at jeg kunne tenke meg å skrive en bok om kjærlighetspedagogikk. 

Dette har blitt til en fascinasjon og begeistring for nærhet som pedagogisk prinsipp. I undervisning generelt og i naturfag spesielt.

De siste årene har observasjoner av barn i barnehager og ansatte som er opptatt av dyr og planter fått meg til å reflektere over hvorfor barn kan bli så grenseløst glade og opptatt av arter som snegler, meitemark og biller. Noen av mine egne observasjoner griper hjerte og hode så sterkt at jeg kan begynne å grine. Hva er årsaken til at noen barn kan observere og leke med insekter og skrukketroll i ubegripelig lang tid? 

Tålmodighet og utholdenhet er ikke fremmedord når hender og hoder i vilt kaos utforsker undersiden av en stein. Andre barn kan ha annen tilnærming til planter og dyr. Valg og væremåte til de ansatte er naturligvis av stor viktighet, men det forklarer ikke alt. Likevel, ansatte som legger til rette for nærhet til natur og som bryr seg om barna, og det som opptar barna, åpner for sansing og læring i eget hode og hos barna.

Forskning på undervisning i naturfag knyttet uteskole, og interesse for praktisk og utforskende læringsarbeid i grunnskolen i en forskerklynge ved NLA Høgskolen avdekker betydningen av nærhet. Nærhet til maur og edderkopper, nærhet til elevene og det tilstedeværende pedagogiske blikket. 

Framover vil jeg sammen med kollegaer, andre forskere med interesse for praktisk læringsarbeid i naturfag og i fellesskap med ansatte i NLAs lærerutdanningsbarnehager utforske og utvikle nærhetspedagogikken. Vi har mye å spennende å gjøre. Imens - Hva betyr nærhet i din hverdag?