Hamret løs på manglende barnehagesatsing: 
– Frykter alvorlige konsekvenser 

Denne uken var det høring om statsbudsjettet i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Der var bemanningskrise i barnehagene et gjentakende tema.

– Vi står overfor en bemanningskrise. Som i fjor. Som i forfjor. Det er få søkere til barnehagelærerutdanning, høy turnover, høyt sykefravær og manglende politiske grep, sa Tor Eirik Rasmussen, leder i Foreldreutvalget for barnehager (FUB).

Han viste til at pengene regjeringen har bevilget langt ifra er nok, og at det er et problem at store deler av midlene ikke øremerkes til bemanning i barnehagene. Det betyr at kommunene kan velge å bruke pengene på andre ting, i strid med føringene fra Stortinget.

– Pengene forsvinner andre plasser, de når ikke ungene, sa Rasmussen.

– Er ikke trygt

Han pekte på forskning og ansatteundersøkelser som viser at mange ansatte står alene med store grupper barn i perioder av dagene.

– Ansatte er over en time alene med en barnegruppe på over ti barn. Det er ikke trygt, sa Rasmussen.

I sitt skriftlige høringsinnspill mener FUB at det utover lønns- og prisvekst ikke har vært reelle satsinger på opplæring og barnehage i statsbudsjettene siden 2016. 

«Dette har ført til en systematisk nedprioritering av barn og unge, og vi frykter at dette vil få alvorlige konsekvenser for kvaliteten på tilbudet til barna våre», skriver FUB. 

– 0,03 prosent stilling

Også Utdanningsforbundet brukte mye av sin tilmålte tid i høringen til å kritisere manglende satsing på barnehagebemanning. Leder Geir Røsvoll pekte på regjeringens 200 millioner kroner til toppet bemanning og hvor lite det utgjør for små kommuner.

– Én av kommunene får penger som tilsvarer 0,03 prosent stilling som kjøkkenassistent, sa Røsvoll og viste til et oppslag i VG. 

Utdanningsforbundets har tidligere gått ut med krav om en milliard kroner ekstra til bemanning i barnehagene.

– Det haster. Det bør sikres minst én ekstra barnehagelærer i alle landets barnehager og en styrket barnehagelærernorm. Bemanningskrisen må løses, sa Røsvoll.

Fagforbundet har også viet stor plass til samme tema i sitt høringsinnspill til utdanningskomiteen.

«Våre medlemmer gir tilbakemeldinger om at de i større grad enn tidligere, er alene sammen med barnegruppen. Det er krevende for mange ansatte å stå i en bemanningskrise over tid. For mange barn går denne krisen ikke bare ut over det pedagogiske tilbudet, men utfordrer også hva som er forsvarlig», skriver Fagforbundet.

Kritisk til øremerking

Avdelingsdirektør i KS, Kristin Holm Jensen, pekte på at kommunene, tross ekstra bevilgninger fra staten underveis i året, måtte kutte 10-11 milliarder kroner i budsjettene i fjor. 

– Utfordringene kommunene står i kan vi ikke først og fremst løse med øremerkede tilskudd til enkelttjenester eller nye ad hoc-prosjekter. Det blir som å pusse på fasaden, mens grunnmuren forvitrer. Det er fint med penger til praktisk utstyr, men det hjelper lite hvis skolen forfaller. Hvis vi må si opp fast ansatte miljøarbeidere, er det liten trøst å få noe penger til prosjektstillinger i et beredskapsteam, sa Jensen.

Hun sa at kommunene trenger handlingsrom og mindre statlig detaljstyring.

– Det viktigste nå er forutsigbare og gode rammebevilgninger, så vi kan ansette fagfolk fast og ikke bare midlertidig for å toppe bemanning i noen måneder, sa Jensen.

Øremerkede midler til barnehagene:

130 kommuner får under 100.000 kroner