Krever mer fysisk aktivitet i skolen
Fellesskoleutvalget foreslår en mer fysisk aktiv skole. Femten års erfaring ved Vassenden skule i Sunnfjord viser at fysisk aktiv læring kan gjennomføres uten store kostnader.
Publisert
Sist oppdatert
Vassenden skule i Sunnfjord kommune startet med fysisk aktiv læring for 15 år siden gjennom forskningsstudien «Active Smarter Kids» (Ask) i regi av professor Geir Kåre Resaland og Høgskulen i Sogn og Fjordane.
Halvparten av femteklassingene i Sogn og Fjordane gjennomførte da én time fysisk aktiv læring hver dag, mens resten fungerte som en kontrollgruppe.
Rektor Anne Cecilie Kapstad ved Vassenden skule forteller at ideen raskt smittet over til andre klassetrinn. Skolen, som er en 1–10-skole, har i dag utvidet ordningen til å gjelde alle trinn etter ønske fra lærerne på ungdomsskolen. I tillegg er skolefritidsordningen (SFO) flyttet til Jølstrahallen for å innføre fysisk aktivitet før skolestart klokken ni.
Fysisk aktiv læring koster lite
Ifølge Kapstad krever ikke tiltakene store ressurser. Til tross for at Sunnfjord kommune er i en utfordrende økonomisk situasjon med krav til innsparinger er fysisk aktiv læring videreført.
– Vi har klart å holde på dette med bruk av lærernes avtaletid og tiden jeg som rektor råder over, sier Kapstad.
Skolen har også brukt statlige midler øremerket praktisk undervisning til å kjøpe inn utstyr. Prosjektet styres i dag av lærerne i klasserommet, mens rektor legger til rette for delingskultur og møtetid.
Erfaringene viser at metoden treffer elevene på andre måter enn tradisjonell undervisning.
– Det handler kanskje ikke bare om læring i fag, men vi ser at vi treffer elevene. De elevene som ikke liker å sitte på pulten på en måte der vi møter dem på en litt annen måte enn ellers med relasjonsbygging, samarbeid, fellesskapet og det at en kan gjøre ting på tvers av fag og det sosiale samspillet i klasserommet, sier Kapstad.
Blant tilhørerne under presentasjonen av skolen sine erfaringer var barneombud Mina Gerhardsen, kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og major Thomas Valnes, som er seksjonssjef for menneskelig yteevne i Hæren.
Les også: Mer fysisk aktivitet og «lidenskapstime» tente gnisten på småtrinnet
Barneombudet peker på Island
Barneombud Mina Gerhardsen etterlyser at fysisk aktivitet blir satt i system for alle elever, i stedet for at det skal være tilfeldig hvilken skole eller lærer man har. Hun viser til at det er snart ti år siden Stortinget vedtok at skolebarn skulle ha en time fysisk aktivitet hver dag. Men det ble ikke ordentlig fulgt opp. Om fellesskoleutvalgets forslag til en mer aktiv skolehverdag, sa Gerhardsen:
– Dette er en begynnelse, men jeg vet ikke helt hvor det leder.
Hun peker på Island, som har innført fysisk aktivitet i starten av hver dag kombinert med fokus på lesing, og forteller at sju av ti ungdommer i Norge ønsker mer lek og aktivitet i skolen.
På spørsmål om det bør innføres flere timer i kroppsøving, er barneombudet mer usikker.
– Det er vel ingen som har bedt om det, selv om fysisk aktivitet har vært debattert siden 2017. Det har handlet mer om fysisk aktivitet, lek, bevegelse, og bruk av aktivitet i fagene, sier Gerhardsen.
– For tilfeldig hvem som får
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er enig i at tilbudet i dag er for tilfeldig og avhengig av kommune og skole. Regjeringen ser nå på endringer i første klasse som skal legges frem i løpet av høsten, der målet er å få aktivitet og lek mer timetallsfestet og satt i system.
– Unger er ikke laget for å sitte stille. Da må vi gjøre noe med det, sier Nordtun.
Hun forsvarer samtidig satsingen på mer kroppsøving på ungdomsskolen. Forslaget fra regjeringen er å øke fra to til tre timer i uken, fordi det sikrer god kvalitet og kompetanse i den fysiske aktiviteten.
Rektor Anne Cecilie Kapstad ønsker både mer kroppsøving og mer fysisk aktivitet i de teoretiske fagene velkommen. Hun mener fysisk aktiv læring må fungere som et ekstra verktøy i lærernes verktøykasse, der lærerne beholder sin pedagogiske frihet.
Nordtun understreker at politikerne må ta ansvar for å legge til rette for denne arbeidsformen.
– Mange lærere sier at de ønsker å jobbe mer praktisk. De ønsker å ha mer aktiv og variert undervisning, men de mangler infrastrukturen for å få det til, sier kunnskapsministeren, som peker på at det må satses på både utstyr, pedagogikk og kompetanseheving for lærerne.
Ingen blir dårligere av bevegelse
– Fysisk aktivitet i skolen gir ingen negative bivirkninger for elevenes læring, viser forskning. Forskning på fysisk aktiv læring gjennom flere tiår viser at bevegelse i skoletiden er et trygt tiltak, sier professor Geir Kåre Resaland ved Høgskulen på Vestlandet.
Han peker på at skolen er et komplekst forskningsfelt der det er umulig å kontrollere alle variabler som i et laboratorium.
– Når forskere sammenligner skoler med fysisk aktiv læring mot kontrollskoler med tradisjonell, stillesittende undervisning, viser resultatene to tydelige mønstre. Studiene viser enten ingen effekt, eller en liten, men positiv effekt på faglige resultater som nasjonale prøver, sier Resaland.
Professoren understreker at de aktive elevene har samme faglige fremgang som dem som sitter i ro, men at de i tillegg har vært fysisk aktive. I studiene som viser en liten, positiv effekt, har de aktive elevene lært mer. Resaland mener man ikke skal undervurdere slike små effekter over mange år, og påpeker at metoden er trygg.
– Det er ingen som blir dårligere på skolen av å være i bevegelse, konstaterer Resaland.
Han legger til at det også er positive signaler når det gjelder trivsel, konsentrasjon og læringsmiljø, selv om dette er komplisert å måle.
Bekymret for fysisk form
En av fire rekrutter klarer ikke minstekravet for grunnleggende soldatopplæring advarer major Thomas Valnes. Seksjonssjefen for menneskelig yteevne i Hæren peker på en urovekkende utvikling i den fysiske formen til dagens unge. Han beskriver situasjonen som alarmerende og etterlyser tiltak for å styrke forsvarsevnen.
– Vi ser en nedgang i fysisk form, sier Valnes.
Han forklarer at Forsvaret opplever en økning i belastningsskader, noe som skaper helseutfordringer, og at ungdommen er mindre robuste i dag enn tidligere. Siden førstegangstjenesten kun varer i ett år, mener han at grunnlaget må legges langt tidligere.
– Den herdingen, utviklingen og motoriske utviklingen, skjer i skolen fra de er seks til atten år, sier Valnes.
Majoren understreker at Forsvaret har behov for at personell beholder de fysiske og mentale kapasitetene også etter førstegangstjenesten, spesielt med tanke på oppbyggingen av reservestyrker og Heimevernet. Han mener det er et individuelt ansvar for alle nordmenn å holde seg i form, og etterlyser at regjeringen stiller tydeligere krav til befolkningen om dette.
En uløst oppgave
Regjeringen erkjenner at fysisk aktivitet blant unge er en uløst oppgave, og viser til at erfaringene fra koronatiden avdekket store mangler knyttet til fysisk helse og stillesitting foran datamaskiner. Det pekes også på at skjermtid og smarttelefoner går ut over søvnen, som er avgjørende for både aktivitet og læring.
For å møte utfordringene vurderer regjeringen nå tiltak i skolen. Dette innebærer mer kroppsøving, mer fysisk aktivitet i flere fag gjennom skoledagen, samt en gjennomgang av læreplanen i kroppsøving for å kunne gjøre forbedringer.
