Et enstemmig representantskap i Oslo SV, med ordfører Marianne Borgen på bakerste benk, stemte for ny inntaksmodell.
Et enstemmig representantskap i Oslo SV, med ordfører Marianne Borgen på bakerste benk, stemte for ny inntaksmodell.

Oslo SV gikk enstemmig inn for ny inntaksmodell i videregående

Tirsdag kveld stemte representantskapet i Oslo SV for «blandingsmodellen». – En forsiktig endring som vi håper på flertall for, sier Sunniva Holmås Eidsvoll (SV).

Publisert Sist oppdatert

Dermed har både SV og Arbeiderpartiet sagt ja til å endre inntaksmodellen i videregående skole i Oslo. Nå er det knyttet stor spenning til hva MDG vil vedta på sitt representantskapsmøte i mai.

I sin innledning på representantskapsmøtet på Tøyen i Oslo, viste Sunniva Holmås Eidsvoll, byråd for oppvekst og kunnskap, til at byrådspartiene nå følger opp inntaksutvalgets rapport. Den ble levert i mars 2020. I utvalget var det flertall for å erstatte dagens modell, men utvalgsmedlemmene ble ikke enige om et alternativ og overlot det ansvaret til politikerne.

– Det hadde vært mye enklere om de hadde anbefalt en modell. Men som lederen av inntaksutvalget, NIFU-forsker Berit Lødding sa, så kan verken forskere eller simuleringer bestemme hvem som skal være tapere og vinnere med en ny modell. Det er et politisk valg, sa Eidsvoll.

Les også: Oslo Ap vil ha ny inntaksordning i vgs:– Osloskolen har reprodusert klasseforskjeller

Derfor har byrådet vurdert fire modeller; dagens rene karakterbaserte inntak, en progresjonsmodell, en modifisert karaktermodell og en «blandingsmodell». Den siste ble valgt. Den går ut på at halvparten av elevene kommer inn på karakterbasert inntak som i dag, mens den andre halvparten deles inn i fem karakterintervaller basert på karakterene fra 10. trinn. Så fordeles elever fra alle fem kategorier på skolene som har flere søkere enn plasser.

"Fritt skolevalg finnes ikke" sa byråd Sunniva Holmås Eidsvoll.
"Fritt skolevalg finnes ikke" sa byråd Sunniva Holmås Eidsvoll.

– Det å endre inntaksordning er noe vi har holdt på med en stund. Jeg kan huske at vi vedtok å skrote det rene karakterbaserte inntaket til de videregående skolene på et representantskapsmøte i Oslo SV i 2015. Etter det har spørsmålet vært, hva skal vi ha i stedet? Nå har vi endelig funnet en ny modell. Derfor er dette en historisk mulighet til å gjøre endringer, sa Eidsvoll i sin innledning.

Les også: Blandingsmodellens svakheter

Tvilte seg fram til å støtte blandingsmodellen

Delegat Cato Brunvand Ellingsen fra bydel Søndre Nordstrand sa at han representerer den bydelen i Oslo der en ny inntaksordning kanskje vil bety mest for flest barn og unge.

– Jeg må innrømme at jeg i utgangspunktet tvilte på om det kom til å gå bra å finne en ny modell etter alle disse årene med utredninger. Derfor vil jeg berømme både nåværende og tidligere politikere i Oslo SV som har stått på i denne saken, sa han.

Han la samtidig til at det trengs flere tiltak enn bare å endre inntaksordning for å hjelpe elever på Bjørnholt videregående skole, en skole som sliter med søkertallene og lavt karaktersnitt blant elevene. Ellingsen la til at simuleringene viser at det ikke vil skje store endringer på kort sikt. Derfor lurte han på om blandingsmodellen går langt nok.

– Men jeg har en datter som skal søke videregående skole neste år. Forter vi oss, kan hun og hennes venninner søke flere videregående skoler og få en reell mulighet til å komme inn på dem, sa han.

Også Thor Holen fra Frogner SV sa at han er usikker på om blandingsmodellen vil medføre store nok endringer i elevsammensetningen. Han etterlyste i stedet mer mangfold i skoletilbudet og et mer fleksibelt skolesystem hva angår fag, linjer, fordypning, arbeidsformer og gjennomføringstid. Likevel var han tydelig på at han kom til å støtte den foreslåtte endringen.

Ba delegatene lytte til elevene

Delegat Jens Halvorsen fortalte at han hadde deltatt i en debatt om ny inntaksordning på årsmøtet til Elevorganisasjonen i Oslo på mandag. Der ble det også stemt over valg av inntaksmodell.

– Jeg deltok i debatten på årsmøtet. Der kom det fram at det er uenighet blant elevene. Avstemningen endte med at det ikke ble to tredjedels flertall verken for å beholde dagens karakterbaserte inntak eller for blandingsmodellen. Elevorganisasjonen i Oslo fattet vedtak om at de vil ha «en inntaksmodell som setter elevenes valgfrihet først». Det får nok mange til å tenke; «fritt skolevalg». Så jeg frykter at dersom ikke vi klarer å kommunisere at blandingsmodellen gir elever valgfrihet, så kan byrådspartiene miste oppslutning i min bydel, der elevene har aller høyest snitt, sa Halvorsen.

– Liker navnet mulighetsmodellen

Delegat Ingrid Wergeland sa: – Jeg er glad for at vi nå har mulighet til å gjøre noe med segregeringen i Osloskolen. Den viktigste grunnen til at elever får gode karakterer, er at de har foreldre med høy utdanning. Dagens inntakssystem er ikke en belønning til elever som har jobbet hardt, men til de som har foreldre med profesjonsstudier, mastergrad eller doktorgrad. Man behøver ikke være sosiolog for å skjønne at dagens inntakssystem befester sosial reproduksjon. Derfor må vi ta grep for å få mer sammensatte klasser. Det er ikke tilstrekkelig å pøse inn penger, assistenter og skolepsykologer for å redde noen enkeltskoler, sa hun og la til:

– Arbeiderpartiet kaller det mulighetsmodellen. Jeg liker det navnet, men navnet er ikke viktigst. Det viktige er at Høyre–siden ser de problemene det karakterbaserte inntaket har skapt, sa hun.

Delegat Karl Magnus Nyeng sa: – Blandingsmodellen er kanskje kjip for eleven med 5 i snitt som ikke kommer inn på førstevalget sitt. Men den eleven er bedre rustet for å gjøre det bra dersom han får andrevalget sitt enn eleven med 3 i snitt.

Byråden viste blant annet til Utdanningsforbundets uttalelse.
Byråden viste blant annet til Utdanningsforbundets uttalelse.

Ikke mulig å predikere framtidig søkemønster

Delegat Christian Kindt, som er byrådssekretær for Sunniva Holmås Eidsvoll, sa at byrådet nå har en historisk mulighet til få endret et system med noen eliteskoler og andre skoler med lavt snitt.

På spørsmål om hvorfor det ikke er mulig å predikere hvordan søkemønsteret vil endre seg, sa han at det ikke kan la seg gjøre på forhånd uansett hvilken modell man endrer til.

– Men mange saker er dårligere utredet enn denne. Helt siden 2017 har det blitt nedsatt utvalg, laget rapporter og gjort simuleringer. Dessuten er det sånn at når vi har sett hvilken effekt blandingsmodellen har over tid, så er det mulig å justere den, sa han.

Kindt minnet om at Arbeiderpartiet fredet «fritt skolevalg» da partiet overtok byrådsmakten i 2015. På lørdag vedtok partiet å gå inn for blandingsmodellen.

Høyre og Venstre legger press på MDG

Det at to av byrådspartiene nå har vedtatt å endre, gjør at det er stor spenning knyttet til hva Miljøpartiet de grønne i Oslo vil gjøre. Partiet er i utgangspunktet for et rent karakterbasert inntak, men Rauand Ismail, skolepolitisk talsperson for MDG i Oslo, sier til Aftenposten at det er delte meninger blant partifellene. MDG Oslo har sitt representantskapsmøte 19. mai.

Nå frir Oslo Høyre og Oslo Venstre til Oslo MDG om å inngå en avtale med dem om å beholde rent karakterbasert inntak. Da de to partiene satt i regjering, ville de lovfeste karakterbasert inntak i hele landet. Men Ap/Sp–regjeringen har vedtatt at fylkene selv skal få avgjøre.

Modellen Oslo SV og Oslo Ap nå er enige om, gjelder kun elever på studiespesialiserende, men det er hit de fleste Oslo-elevene søker seg. I 2022 søkte 73 prosent av elevene i Osloskolen på studiespesialiserende programmer, mens 27 prosent søkte yrkesfag.

Powered by Labrador CMS