Utvalget, leder av Berit Lødding, utvalgsleder og forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, går for en variant av karakterbasert inntak til videregående skole i Oslo.

Utvalg foreslår en ny karaktermodell i Osloskolen

Flertallet, ni av utvalgets fjorten medlemmer, stiller seg bak en modifisert karaktermodell som skal bidra til å dempe segregering. Innsats og progresjon skal også vektlegges. Modellene skal utredes videre.

Publisert Sist oppdatert

Utvalgsleder og NIFU-forsker Berit Lødding legger nå fram inntaksutvalgets rapport på Fyrstikkalleen skole i Oslo. Utvalget har bestått av 14 medlemmer som har gjennomgått norsk og internasjonal forskning på inntak.

Utvalget har vurdert fem modeller; karaktermodellen, loddmodellen, lodd- og karaktermodellen, kvotemodellen og førstevalgsmodellen.

Den modellen som ni utvalgsmedlemmer går for, er en variant av karakterbasert inntak.

Åtte utvalgsmedlemmer går inn for videre utredning av den såkalte progresjonsmodellen foreslått av Stoltenbergutvalget. Den skal gi insentiver til alle elever, ikke minst de utsatte, gjennom vektlegging av innsats og progresjon i tillegg til karakterer.

Flertall for karakterbasert modell

- Med unntak av ett medlem, går utvalget inn for at en ny karakterbasert modell utvikles. Innplassering i karaktergrupper skal baseres på flere typer elevresultater, sier Lødding.

Noen utvalgsmedlemmer ønsket å beholde dagens karakterbaserte inntaksmodell uendret. Men flertallet er opptatt av å få til en demping av segregeringen.

Loddmodellen, lodd- og karaktermodellen, kvotemodellen og førstevalgsmodellen er alle forkastet av utvalget fordi de medfører for store ulemper for elevene.

Spørsmålet om hvilken inntaksmodell som er den beste, utløser spørsmål om hvem som skal få vinne og hvem som må tape i fordelingen av skoleplasser. Svarene på dette spørsmålet kan ikke oppdages gjennom forskning eller simulering av modeller, skriver utvalget.

Det er bare gjennom eksplisitte politiske prioriteringer en kan tilby løsninger eller svar på dilemmaet.

Skroter loddtrekning og kvoter

Utvalget har ikke klart å finne en modell som løser alle de utfordringene med prestasjonsmessig, sosioøkonomisk og etnisk segregering som er forbundet med karakterbasert inntak.

Utvalget mener at ved å innføre loddtrekning, kvoter eller en førstevalgsmodell så vil det oppstå andre problemer som uforutsigbarhet eller risiko for tap av motivasjon blant elevene.

Grunnen til at utvalget vil endre dagens inntaksmodell i Osloskolen, er at flertallet ønsker en demping av segregeringen som vilkår for å kunne anbefale karakterbasert inntak.

Utvalget peker på to muligheter for å utvikle en ny inntaksmodell. Den ene er kontrollert karakterbasert inntak der det legges inn mer sofistikerte måter å tilgodese utsatte elever.

Den andre peker mot å gi insentiver til alle elever, ikke minst de utsatte, gjennom vektlegging av innsats og progresjon fremfor karakterer. Det forutsettes samtidig at man må få til en innplassering i karaktergrupper basert på flere typer elevresultater.

Bruker ikke begrepet «fritt skolevalg»

Utvalget unngår begrepet «fritt skolevalg» fordi det assosieres med karakterbasert inntak. I de internasjonale studiene fremgår det at inntaksrekkefølgen ikke alltid ordnes etter karakterer. Utvalget bruker i stedet «valgorientert inntakssystem» eller «vektlegging av valgfrihet».

Et valgorientert system i forskningslitteraturen, handler ofte om å åpne for private skoler som alternativ til nærskolen. Siden et alternativ til nærskolen i mange land vil kreve egenbetaling, blir slike skoler vanskelig tilgjengelige for familier med lav inntekt.

Effekter av ordninger med stipender eller subsidier til elever for at de skal kunne gå på subsidierte privatskoler er et omfattende forskningstema internasjonalt. Forskerne Astrid Sandsør i NIFU og Lars Johannesen Kirkebøen i SSB skriver i sin rapport fra 2015 at slike ordninger ofte har liten overføringsverdi til norske forhold, siden tilfanget av private skoler i Norge så langt er begrenset.

Flere faktorer påvirker segregering

De britiske forskerne Deborah Wilson og Gary Bridge foretok i 2019 en tverrfaglig systematisk gjennomgang av internasjonal litteratur for blant annet å belyse hvordan valgbaserte inntakssystemer virker på fordelingen av elever på skoler etter kjennetegn ved elevene, særlig sosioøkonomisk status og etnisitet. Gjennomgangen baserer seg på 64 kvantitative studier.

En av hovedkonklusjonene er at større frihet i valg av skoler er forbundet med sterkere segregering av elever mellom skoler. Dette gjelder på tvers av valgmekanismer, i ulike nasjonale og geografiske kontekster og på tvers av varighet av ordningen.

Funnet er også konsistent på tvers av byer, lokale kontekster, størrelse på distrikter, antall skoler, grad av konkurranse og byenes sosiodemografiske karakteristika. Sosioøkonomisk segregering mellom skoler er enda sterkere i områder der skoler selv bestemmer inntaket enn i områder der inntaket administreres av en overordnet instans.

Årsaken til segregeringen finnes ofte lokalt. Det er snakk om flere, ikke gjensidig utelukkende faktorer, som hvordan ordningen er utformet, begrensninger i valg, mangelfull informasjon og historiske føringer for bosetningsmønstre.

Økt valgfrihet gir sterkere segregering

Dette gjør identifisering av enkeltfaktorer ekstremt vanskelig. I de valgbaserte inntakssystemene er de mest utsatte elevene overrepresentert på skoler med svake resultater. Samme tendens finner forskerne i alle landene de har undersøkt.

Et gjennomgående funn er at valgorienterte inntaksmodellene gir sterkere segregering mellom skoler og større likhet innad i hver skole. Valgfrihet gir økt sosioøkonomisk segregering mellom skolene, selv om motivet har vært sosial utjevning og like vilkår for tilgang til gode skoler.

At skolene blir mer mangfoldige ved hjelp av økt valgfrihet, kan ikke underbygges empirisk, skriver utvalget. Men selv om sosioøkonomisk segregering er et veletablert funn i litteraturen om valgfrihet, er det uaktuelt å kutte ut valgfrihetsprinsippet.

Det viktige spørsmålet er heller hvordan segregeringen kan dempes, mener utvalget.

Nærskole og progresjonsmodell

Utvalget mener innføring av nærskoleprinsippet vil føre til at antatt ressurssterke familier vil flytte for å styrke egen posisjon dersom en innførte en slik ordning.

I Oslo er det allerede slik at elever med gode og dårlige skoleresultater ikke møtes på samme skole. Grunnen er at velstående foreldre velger private skoler framfor lite søkte skoler der alle kommer inn. Mindre privilegerte elever er ikke så opptatt av å komme inn på skoler med gode resultater eller få høyt presterende medelever. Dette kan skyldes mangel på informasjon.

Spørsmålet om hvorvidt en overgang til karakterbasert inntak i fylkeskommunene fører til prestasjonsutvikling hos elever, er undersøkt av samfunnsøkonomer i noen få studier. Dette er studier som stiller høye metodiske krav, og hvor det er avgjørende å identifisere en årsakssammenheng mellom inntaksordning og utfall.

Inntaksutvalget har ikke kunnet bestille simulering av progresjonsmodellen ettersom den krever data som ikke finnes i dag. Forsker Martin Flatø med flere beregnet i 2019 rangeringspoeng for søkere med karakterbasert inntak og med progresjonsbasert inntak med 5, 10 eller 20 mestringsnivåer.

Selv om progresjonsmodellen etter Stoltenbergutvalgets vurdering vil kunne erstatte karakterbasert inntak, kan den også gjennomføres etter inntaket til utdanningsprogram. Det går an å først gjøre et karakterbasert inntak til et utdanningsprogram, og deretter et progresjonsbasert inntak til skoler, skriver utvalget.

Kontrollert skolevalg og algoritmer

Såkalt kontrollert skolevalg, særlig kjent fra USA, har etter hvert spredt seg til europeiske land, som Frankrike, Nederland, Spania og noen kommuner i Sverige. OECD anbefaler at man vurderer slike modeller når man vil unngå at de minst privilegerte elevene presses ut av oversøkte skoler.

Modellene forutsetter at inntaket administreres av en sentral, uavhengig instans. Da reduseres faren for såkalt cream skimming, det vil si at skoler tar inn de mest attraktive elevene, hvilket lettere kan skje når skolene selv administrerer inntaket.

Såkalt deferred acceptance vurderes som sikker mot manipulering. Et viktig kjennetegn ved denne mekanismen ligger i begrepet deferred (utsatt). Søkere kobles midlertidig til skoler inntil man har sikret at alle søkerne er plassert på en optimal måte, det vil si at ingen søker går foran en annen søker som etter de gjeldende kriteriene har høyere prioritet.

En algoritme sikrer at tilbud er i overensstemmelse med den prioriteringsrekkefølgen som er vedtatt og som strukturerer køen. Det kjøres så mange runder som nødvendig for å komme frem til et stabilt resultat. I denne modellen vil ingen tjene på å føre opp andre skoler enn de som er deres faktiske preferanser. Forsker Mikke Gandil presenterte inntaksmåten hos NIFU i januar 2020.

Powered by Labrador CMS