Denne barnehagen jobber for at det kvenske språket ikke skal dø ut

Bærtua barnehage i Lakselv i Finnmark har nemlig landets eneste kvenske avdeling. Her lærer 11 barn kvensk språk og kultur.

– Språket er i ferd med å dø ut, men vi forsøker å revitalisere det og skape liv i det igjen, forteller pedagogisk leder Maija Lindbäck engasjert. I dag er det et sted mellom 2000 og 8000 personer i Troms og Finnmark som snakker det kvenske språket.

LES OGSÅ: De barnehageansatte begynte å lese på helt andre måter enn før. Det ga resultater.

Hjertespråket

Det er nesten ingen av foreldrene til barna i barnehagen som snakker kvensk. I likhet med samene opplevde kvenene en nasjonal fornorskningspolitikk fram til sekstitallet, med etterdønninger langt inn på åttitallet. Det ble ansett som best for barna å glemme sitt morsmål og kun snakke norsk. I besteforeldregenerasjonen ble det vanlig å snakke norsk med barna, og norsk var også skolespråket. Mange skammet seg over sin kvenske bakgrunn og ville legge den bak seg. I dag finner flere og flere kvener tilbake til sine røtter, men språket er nesten tapt. Det ønsker Bærtua barnehage å gjøre noe med.

– Jeg synes det er veldig stort at mine egne barnebarn har gått her, sier Edel Skogen Andersen. Hun jobber som barne- og ungdomsarbeider på den kvenske avdelingen Variksenmarjointupa (Krøkebærstua).

– Den gaven barna får, er å lære det språket som har vært mitt hjertespråk, sier Edel. Selv snakket hun norsk som barn, men hun vokste opp i et trespråklig hjem, der moren snakket samisk, og faren snakket kvensk.

– Jeg har fått alle tre språkene i arv, forteller hun.

LES OGSÅ: Det er få lesestunder i barnehagen

Trespråklig kommune

Porsanger i Finnmark ble i 2003, som den første kommunen i landet, definert som en trespråklig og trekulturell kommune: norsk, kvensk og samisk. Mange av innbyggerne som er født før midten av femtitallet, snakker alle tre språkene. I 2016 begynte kommunen med såkalt kvensk språkreir i samarbeid med Kvensk Institutt, der barnehagebarn en gang i uka fikk tilbud om en introduksjon til kvensk språk og kultur. Mange foreldre viste interesse for et heldagstilbud, og i 2018 åpnet Bærtua en egen avdeling.

Pedagogisk leder Maija Lindbäck jobbet allerede i barnehagen, og valgte å ta et grunnkurs i kvensk ved Universitetet i Tromsø.

– Faren min har kvensk som morsmål, og jeg har hørt språket hele livet, så jeg forstår det flytende, men snakker ikke helt flytende selv. Jeg var faktisk ikke så obs på at jeg er kvensk, før vi startet med språkreir, sier Maija. Siden dette er landets første og eneste kvenske barnehageavdeling, må de selv utvikle eget materiell og opplegg.

– Vi fornyer det kvenske språket og gjør det mer barnevennlig, sier Maija. Det finnes lite barnelitteratur på kvensk, men Bærtua har tatt grep og oversetter eller lager egne sanger, rim og regler.

Nektet å snakke kvensk

I høst fikk de for første gang ettåringer i avdelinga.

– Det gir virkelig innflytelse på språk- opplæringa, mener Maija.

– Nå kan de få et oppdrag på kvensk og skjønner med en gang hva vi ber dem om, sier hun.

De ansatte ønsker også at barna skal lære å være stolte av det kvenske.

– Pappa har aldri opplevd å være stolt av det kvenske språket og kulturen. Han bodde på internatskole. Der ble han nektet å snakke kvensk, selv om han ikke forsto norsk, forteller Maija. Hun sier dagens unger er oppriktig stolte av språket og kulturen – og kvenfolkets dag er en stor festdag for dem.

– Det har skjedd en kjempeutvikling, sier Maija.

Laksefiske som språkopplæring

– Vi pleier å leke gamle dager, forteller Kristin Skogen Eriksen (5).

– Dette er kvenbrød med litt kvist oppi, forklarer hun.

– Barkebrød, skyter Edel inn. I lekekroken er det mange gamle ting. Det mest populære er kaffekverna. Med ekte kaffe.

– Gjenbruk var en del av den tradisjonelle kvenske kulturen, og vi tar vare på alt, forklarer Edel.

– Den beste måten å lære språket på er å knytte det til opplevelser, mener styrer Mona Skanke.

– Barna forbinder ordene med opplevelsene, og det blir lettere å fortelle om det til andre etterpå, forteller styreren. Derfor besøker avdelinga ofte kvenske kulturinstitusjoner. De drar på utstilling for å se tradisjonelle elvebåter, eller de drar på isfiske om vinteren og laksefiske om sommeren. På kvenfolkets dag lager de tradisjonell kvensk kjøttsuppe, lihavelli, kokt på bokna fårekjøtt. Barnehagen følger det kvenske årshjulet, som består av åtte årstider, og naturen er det viktigste de jobber med.

Har språket på skolen

Skolen rapporterer om at de opplever virkninger av den kvenske avdelingen i barnehagen.

– Alle som har gått på Krøkebærstua, har fortsatt med språket på skolen, mener Mona.

– Vi bruker kvensk gjennom hele dagen i alle situasjoner, men når barna kommer hjem, er det ingen foreldre å prate med, sier Maija.

– Drømmen er at vi kan tilby kvensk språkkurs til foreldre som har barn på avdelinga, slik at barna ikke bare hører kvensk hverdagsspråk i barnehagen, men også hjemme, sier Maija.