Frykter lærere vil gi opp og slutte i jobben

Tillitsvalgt og lærer ved Kvaløysletta ungdomsskole i Tromsø, Lisa Eidesen, mener avgjørelsen fra Rikslønnsnemnda som kom fredag, tydeliggjør at lærerne ikke har noen reell streikerett lenger.

– Arbeidsgiver kan bare lene seg tilbake, vente på tvungen lønnsnemnd og der får de det akkurat som de vil. Det er alvorlig for lærernes framtid, sier Eidesen.

Hun sier dette nå er en sak politikerne burde blande seg inn i.

– Lærerstreikene handler ikke lenger om bare lønnsforhandlinger, men om skolens framtid, sier hun.

Les også: Rødt og SV bekymret for at arbeidsgivere kan spekulere i tvungen lønnsnemnd

«Har tørket seg i ræva med tillitsforholdet»

Med kjennelsen fra Rikslønnsnemnda er det satt sluttstrek for lønnsoppgjøret for lærerne i 2022. Nemda ga KS gjennomslag på nær sagt alt. Skolenes landsforbund fikk gjennom at yrkesfaglærere med to fagbrev skal få et lønnshopp, men fikk lærerne den tariffavtalen de streiket mot.

Lærerorganisasjonene har reagert kraftig.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kaller det «kynisk maktbruk fra KS». Han er provosert over at KS argumenterte for at virkningsdatoen for oppgjøret ble 27. september og ikke 1. juni slik lærerne ba om. Det er så visst Lisa Eidesen også.

I et tilbud underveis i streiken var nemlig KS villig til å gi tilleggene fra 1. juni. Men i nemnda gikk de bort fra det tilbudet.

Når Rikslønnsnemnda fulgte KS sitt ønske og satte virkningstidspunktet til september, betyr det at lærerne taper flere måneder med lønnstillegg i 2022.

Ingvar streiket i nesten fire måneder i fjor: – Jeg er klar for å ta på streikeskjorta igjen. Alltid.

– Hva vil KS med det? Er det for å gi lærere og barnehagelærere en ekstra straff. KS sier de vil bygge opp et tillitsforhold til lærerne igjen, men nå har de tatt det tillitsforholdet og tørket seg i ræva med det. Hilsen Nord-Norge, sier Eidesen.

Frykter folk gir opp

Hun mener det lærerne har krevd gjennom streiken, og i årene før det, er rimelige krav.

– Særlig med tanke på den lærermangelen vi opplever. Jeg jobber selv i Tromsø, som ikke er noen distriktskommune, og vi mangler folk. Det ble nylig lagt ut åtte lærerstillinger, vi fikk fire søkere. Dette er et kjempeproblem, sier Eidesen.

– Hvordan spiller dagens avgjørelse fra Rikslønnsnemnda opp til årets oppgjør?

– De ber jo bare om en ny streik. Samtidig frykter jeg at mange lærere nå tenker «drit i det, jeg slutter heller». Da kan vi få en nasjonal lærerkrise, og det får KS og politikerne stå ansvarlige for, sier Eidesen.

KS viser på sin side til at lærerne får de samme tilleggene som andre ansatte.

KS: – Ser framover mot årets oppgjør

– Lærerne får nå etterbetalt lønnstilleggene fra arbeidets gjenopptakelse etter streiken, slik det er fast og langvarig praksis for i Rikslønnsnemnda. Dermed er det satt endelig punktum for lønnsoppgjøret i fjor. Nå ser vi framover mot vårens mellomoppgjør, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.

Alle lærerne som har ventet på fjorårets lønnsøkninger, vil nå få lønnstillegg på mellom 14.700 og 16.100 kroner, avhengig av utdanningslengde og erfaring, opplyser KS. Lærere med under fire års ansiennitet får ytterligere lønnstillegg mellom kr 5.000 og 21.200. 

Startskuddet for årets lønnsoppgjør går i mars med forhandlingene i frontfaget.

To år på rad har lærerne nå streiket. Begge årene har det endt med tvungen lønnsnemnd. Da Utdanningsnytt snakket med UDF-leder Steffen Handal i slutten av januar i år, var han tydelig på at misnøyen og streikeviljen blant lærerne er stor.

– Streiken i fjor kostet mye, men vi har råd til det, sa Handal.