Steffen Handal og Lill Sverresdatter Larsen.
Steffen Handal og Lill Sverresdatter Larsen.

UDF-lederen forbereder seg på harde tak i lønnsoppgjøret:
– Streikeviljen er enorm

Det er for lite penger i potten i kommuneoppgjørene til å få gjort noe med rekrutteringskrisen, mener Steffen Handal. Han forventer at politikerne snart må komme på banen.

Publisert Sist oppdatert

– To år med tvungen lønnsnemnd.

Steffen Handal snakker med et dempet utropstegn og skuer ut over forsamlingen av journalister og aviskommentatorer. De har samlet seg i et møterom hos Unio, i 5. etasje rett over gata for Stortinget. De har invitert til sitt årlige pressetreff nå som lønnsoppgjøret nærmer seg.

– Hvis jeg var journalist, ville jeg spurt meg om hva dette gjør med viljen til å streike, fortsetter Handal, som er Unios forhandlingsleder i kommuneoppgjøret med KS.

Han har snakket om rekrutteringskrise og tillitskrise. En sviktende frontfagsmodell og fraværende politikere. Mye skal ut etter flere år med økende frustrasjon blant egne medlemmer og langvarige streiker. Noe som altså har endt med to ganger tvungen lønnsnemnd til stor frustrasjon for lærerne.

– Streikeviljen er enorm. Streiken i fjor kostet mye, men vi har råd til det, sier Handal.

Lønnsoppgjør er alltid en tilspisset affære, men de siste par årene har det vært svært dårlig stemning mellom Unio på arbeidstakersiden og KS på arbeidsgiversiden. Ytterst på den spissen har lærerne stått, noe som endte med at lærergruppen streiket alene i flere måneder under fjorårets oppgjør.

Regjeringen grep inn med tvungen lønnsnemnd, derfor er fjorårets oppgjør for lærerne ennå ikke i mål. Rikslønnsnemnda starter opp 13. februar.

Steffen Handal mener politikerne må på banen.

– Det er på grensen til uansvarlig bare å peke på frontfagsmodellen og overlate alt til partene. Det er for lite penger i tariffoppgjørene til å klare det, sier han.

Han viser til politikere som ytrer stadig høyere ambisjoner for hva som skal leveres fra skoler og helsetjenester i kommunene. Samtidig som kommunene har store problemer med å rekruttere nok ansatte til ha god nok kvalitet på tilbudet.

Allikevel vegrer politikerne seg for å ha noen formening om lønnsoppgjørene, noe arbeidstakersiden nå mener er nødvendig for å få gjort noe med rekrutteringskrisen.

– Istedenfor å øke de politiske ambisjonene for kommunesektoren, må de stikke fingeren i jorda og tenke over hva vi har folk til å levere, sier Handal.

Vil ha politiske grep

Han mener det nå oppstår et gap mellom hva politikerne gir inntrykk av at befolkningen kan forvente fra det offentlige, og hva som faktisk tilbys i virkeligheten.

– Og det burde bekymre politikerne.

– Du etterlyser politiske grep, men hva mener du egentlig?

– Det ene er å la være å gripe inn med tvungen lønnsnemnd. En annen ting er å bevilge nok penger til kommunene over statsbudsjettet. En tredje ting kan være å kompensere kommunene dersom de går ut over den rammen for lønnsoppgjøret som er anslått i statsbudsjettet. Til sist er det mulig å bidra med en form for lønnspakke, sier Handal.

– I Danmark har det vært snakk om statlige lønnspakker til deler av offentlig sektor – anser du det som mer sannsynlig enn før at politikerne kan gripe inn i lønnsoppgjøret i Norge med en slik pakke?

– Vi har ikke diskutert det i Unio, så jeg vil ikke si så mye om det. Men vi har ikke hørt antydninger til noe slik fra norske politikere, tvert imot. De peker bare på frontfagsmodellen og at partene skal rydde opp i alle problemer når det gjelder å rekruttere og beholde personell, sier Handal.

– I kommuneoppgjøret ligger det også en dragkamp mellom de største gruppene, sykepleiere og lærere, hvor begge har rekrutteringsutfordringer. Hvordan fungerer dette internt i Unio?

– Det fungerer bra. Både sykepleiere og lærere forstår at vi ikke løser de enorme rekrutteringsutfordringene i kommunal sektor ved at vi skal slåss oss imellom. Vi må ha felles front for å vinne fram.

– Arbeidsgiversiden sparer mye penger hver gang dere går ut i streik i kommunal sektor, for da slipper de lønnsutgifter en periode. Du frykter ikke at KS spekulerer i at dere etter hvert tømmer streikekassa med stadige streiker?

– Jo, det gjør jeg. Regjeringen har gitt KS god grunn til å fortsette som før, ettersom regjeringen to år på rad har tatt Unio inn i tvungen lønnsnemnd, sier Handal.

Les også: Lærere sier nei til å være sensor på eksamen i protest mot tvungen lønnsnemnd

– Sparer penger på streik

Akkurat det er også noe lederen i Norsk Sykepleierforbund nevner på seminaret.

– Arbeidsgiver bekymrer seg jo aldri for streik, for de sparer penger på enhver streik i offentlig sektor, sier Lill Sverresdatter Larsen, som også er forhandlingsleder for Unio Spekter (helseforetakene).

– Men det de bør bekymre seg over, er at arbeidstakerne deres slutter i jobbene sine, sier hun.

Unio-leder Ragnhild Lied trakk også fram det hun kaller en alvorlig bemanningskrise i offentlig sektor.

– Dette handler ikke bare om å rekruttere inn i yrkene. Det handler også om å få dem til å stå i yrket. Mange sykepleiere og lærere forsvinner ut av yrket gjennom de første årene. Et viktig virkemiddel for å unngå det er lønn, sier Lied.

Kamp om frontfagsmodellen

Blant Unio-toppene på seminaret ble det viet mye tid til å problematisere hvordan frontfagsmodellen praktiseres. Noe som har vært en gjenganger i de siste lønnsoppgjørene. Tallene viser at offentlig sektor gjennom pandemiårene har hatt lavere lønnsvekst enn store deler av privat sektor.

Frontfagsmodellen

Hva er det? Konkurranseutsatt næringsliv forhandler alltid først av lønnsoppgjørene. Dette kalles frontfaget, og i praksis er det ansatte i industrien. Resultatet herfra skal være en norm for lønnsveksten i alle de andre forhandlingsområdene. Hvis denne frontfagsrammen blir 3 prosent, bør ikke resultatene i de andre oppgjørene ende så langt over eller under 3 prosent.

Hvorfor gjør man det slik? I praksis betyr det at de konkurranseutsatte næringene legger stramme føringer for resten av lønnsoppgjørene. Slik unngår man at lønnsveksten i disse næringene blir høyere enn det bedriftene tåler. Da må lønnsveksten være tilpasset den økonomiske situasjonen for de private bedriftene på forhandlingstidspunktet. Ved at konkurranseutsatt næringsliv får legge lista, skal det også sikre at de er konkurransedyktige i kampen om arbeidskraft.

Hva er bra med modellen? Store arbeidstakergrupper får nokså lik lønnsutvikling, så lønnsforskjellene i Norge er relativt sett små. Man mener modellen bidrar til lavere arbeidsledighet og høyere sysselsetting, og at den sikrer konkurransekraften i næringslivet.

Hvorfor krangler de om frontfagsmodellen nå? De siste årene har privat sektor sprengt rammen fra frontfaget. Det vil si at de får høyere lønnsvekst.

Hvordan kan det skje? Rammen fra frontfaget er et anslag, og først året etter kommer fasiten for hvordan lønnsveksten faktisk har vært. Hvis frontfagsrammen var 3 prosent, kan det allikevel være sektorer hvor lønningene økte med 5 prosent – da har de sprengt rammen. De siste årene har privat sektor sprengt rammen, mens offentlig sektor har fulgt rammen. I praksis betyr det at lønningene i privat sektor i denne perioden har dratt fra.

Kampen om etterslepet. Dette har ført til kraftig irritasjon blant arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor. De krever at etterslepet tas igjen. Det kan kun skje om offentlig sektor får høyere lønnsvekst enn privat sektor i kommende oppgjør.

Hva mener arbeidsgiversiden? KS forhandler på vegne av kommunene. De peker på at kommuneansatte de siste årene samlet sett har hatt litt bedre lønnsvekst enn frontfaget. Derfor mener de frontfagsmodellen fungerer som den skal, hvor det veksler fra år til år hvem som får mest av privat og offentlig sektor, men hvor utviklingen over tid viser tilnærmet lik lønnsvekst.

Hva tallene viser for fjoråret er ennå ikke klart, men i Unio forventer de at tallene for 2022 også vil ende med at offentlig ansatte har gått tapende ut av lønnskampen sammenlignet med ansatte i privat sektor.

– De siste årene har vi utfordret praktiseringen av frontfagsmodellen, sier Lied.

Hun viser til at frontfagsrammen settes på våren av en sektor med 30.000-40.000 industriarbeidere, og at denne gruppen utgjør en stadig mindre andel av arbeidstakerne i Norge. Samtidig forhandler store deler av privat sektor mesteparten av lønnen sin i lokale oppgjør på høsten.

De siste årene har de fleste gruppene i privat sektor sprengt frontfagsrammen, mens offentlig sektor har måttet akseptere lønnsoppgjør innenfor rammen. Dermed har privat sektor dratt ifra offentlig sektor når det gjelder lønninger.

– Det kan ikke fortsette, sier Lied.

Powered by Labrador CMS