Selv om Jannike fikk prinsessekrone på bursdagen, ville hun være en av gutta i barnehagen. Da guttene sa at den første jenta som syklet til barnehagen på tohjulssykkel, fikk bli en av gutta, bestemte Jannike seg for at det skulle bli henne.
Selv om Jannike fikk prinsessekrone på bursdagen, ville hun være en av gutta i barnehagen. Da guttene sa at den første jenta som syklet til barnehagen på tohjulssykkel, fikk bli en av gutta, bestemte Jannike seg for at det skulle bli henne.

Jannike Kruse: – Samlingsstundene var kjedelige. Jeg fikk kløe i rumpa og ville heller ut og leke

Rastløsheten sitter fortsatt i skuespilleren som ikke kan sitte stille for lenge i et møte.

Publisert

Jannike Kruse gikk i to ulike barnehager på Lambertseter i Oslo, Nylende barnehage og Lambertseter foreldrelagsbarnehage. Sistnevnte lå i samme bygg som en ungdomsklubb. En dag isbilen stoppet utenfor med en levering til ungdomsklubben, klarte Jannike og vennene Kaisa og Joakim å smiske til seg is til alle barna i barnehagen.

– Det var jeg som sto for praten – og jeg fikk like godt en hel ispakke, sier Jannike, som betegner dette som et av de beste barnehageminnene. Nå er hun aktuell i teateroppsetningen Så som i himmelen og i filmen Dianas bryllup.

Delte epler med hendene

– Jeg husker ikke så veldig mye fra tiden i barnehage, men de minnene jeg har, er positive.

– Det må vel være et godt tegn?

Jannike minnes verdens sterkeste «tante Turid».

– Hun kunne sette tomlene ved stilken på et eple og dele det i to, forteller Jannike entusiastisk og legger til at det også var «tante Turid» som lærte henne å vaske hendene. Jannike minnes det gule såpestykket – og viktigheten av å vaske hendene før de skulle spise.

Kløe i rumpa

Jannike husker samlingsstundene i Nylende barnehage.

– Samlingsstundene var kjedelige. Jeg fikk kløe i rumpa og ville heller ut og leke. Dette sitter fortsatt i. Jeg blir fort rastløs om jeg skal sitte stille for lenge i et møte, meddeler skuespilleren med et smil.

Som voksen tenker likevel Jannike at samlingsstundene i barnehagen er verdifulle, blant annet med tanke på å føre sangkulturen videre.

– Barnehagene gjør en samfunnsnyttig og viktig jobb i å videreføre kulturarven vår. Jeg spilte selv inn en plate med kjente og kjære barnesanger, som Lille måltrost og Lille Petter edderkopp for 16 år siden, og platen er nå strømmet 1,3 millioner ganger. Jeg tror barnehagene står for mange av avspillingene, sier Jannike.

Tre barn, tre barnehager

Jannikes foreldre hadde tre barn som skulle leveres i tre ulike barnehager. De jobbet fullt begge to, og på 70- og 80-tallet var foreldre prisgitt den barnehagen de fikk.

– Søstrene mine og jeg satt klare i baksetet i bilen, i hver vår parkdress, til klokken åtte hver dag. Etter at jeg selv fikk to barn, har det forundret meg at foreldrene mine fikk det til, sier Jannike, som elsket barnehagen såpass høyt at hun tenker at hun egentlig ikke hadde trengt å bli kjørt. Hun kunne ha gått selv. Jannike har aldri vært spesielt hjemmekjær og ble tidlig selvstendig. Hun var trygg i seg selv.

Var en av gutta

Da noen av guttene i barnehagen sa at den første jenta som syklet til barnehagen på tohjulssykkel, fikk bli en av gutta, bestemte Jannike seg for at det skulle bli henne.

Neste dag syklet hun til barnehagen på tohjulssykkel.

– Guttene ble ganske imponerte, forteller skuespiller Jannike Kruse, som husker hun fikk hjelp av faren.

– Har du kontakt med noen av de du gikk i barnehage sammen med i dag?

– Jeg har noen av dem som Facebook-venner, men har ikke kontakt med noen utover det, dessverre. Mamma og pappa hadde mange venner med barn på min alder, så jeg var mer sammen med dem på fritiden, sier Jannike og legger til at hun gjerne skulle ha møtt bestevenninnen sin i barnehagen, Kaisa, igjen. Kaisas pappa, Stein Grønli, spilte faktisk Jannikes far da hun hadde rollen som Annika i NRK-serien Hjem, men Kaisa har ikke Jannike truffet siden dagene i barnehagen.

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 4 2020.