Jazzsanger og revyartist Hilde Louise Asbjørnsen likte å sitte på toppen av klatrestativet i barnehagen og har ikke glemt klatrekunsten ennå. Foto: Kjersti Salvesen

Jeg husker følelsen av å kunne være en annen person her enn den jeg ellers var, for her var det ingen som kjente meg fra før

Artisten Hilde Louise Asbjørnsen likte å klatre til toppen av klatrestativet i barnehagen og møte nye barn. Det ga mestring.

Publisert

HILDE LOUISE ASBJØRNSEN (42)

Jazzsanger, låtskriver og revyartist

Fra: Sykkylven i Møre og Romsdal.

Bor i: Oslo.

Familie: Mann, sønn og bonusdatter. Aktuell med: Nytt album: «Red Lips, Knuckles and Bones». Slippkonsert på Nasjonal Jazzscene 3. mai og påfølgende turné. Albumet lanseres internasjonalt på det tyske selskapet Ozella Music. Spiller rollen som «Anitra» i «Peer Gynt» på Akershus festning i Oslo 12. til 16. juni.

Da Hilde Louise var liten, jobbet mammaen hennes for å opprette en barnehagekomité, med mål å etablere en barnehage i Sykkylven. Mammaen var da saksbehandler i Sykkylven kommune. Barnehagekomiteen fikk bred støtte, og lokalavisen omtalte den på nyhetsplass. Da våknet soknepresten og skrev et rasende motinnlegg.

– Han hevdet at sånne som henne, mammaen min, ikke kom til himmelen. Ja, det var kraftige saker, sier Hilde Louise med glimt i øyet. Jazzsangeren og revyartisten er aktuell med nytt album og som «Anitra» i «Peer Gynt» på Akershus festning.

Gikk i bygdas første barnehage

Til tross for prestens dom ble bygdas første barnehage, Tryggheim, etablert. Hilde Louise begynte i Tryggheim barnehage som treåring. Hun hadde dagmamma den første tiden, fra moren var ferdig med fødselspermisjonen som den gangen varte i tre måneder, til hun var stor nok til å begynne i barnehagen. Den lå på en gård.

– Jeg husker barnehageårene som en fin tid. Det var spennende å skulle forholde seg til alle de nye barna, som jeg ikke kjente. Jeg var nok litt usikker, men gikk på med friskt mot. Vi hadde et digert uteområde med klatrestativ, husker og høye trær å klatre i, minnes Hilde Louise.

Tok del i et eventyr

Hilde Louise har tydelige bilder av morens bil som kjørte av sted da hun var levert om morgenen – og at moren plutselig var der igjen for å hente henne.

– Jeg husker at jeg følte meg så stor som skulle klare meg «alene» med alle disse nye menneskene. Det var ikke trist. Mer som et eventyr jeg skulle være med på. Jeg husker følelsen av å kunne være en annen person her enn den jeg ellers var, for her var det ingen som kjente meg fra før.

Hilde Louise klatret ofte til toppen av klatrestativet og bare satt der og skuet ut over denne nye verdenen hun skulle finne ut av.

– Jeg likte å sitte der oppe, sier hun.

Hilde Louise minnes at de ofte lekte mor, far og barn, både gutter og jenter, og at de bygget «hus» med kjøkken og stue, laget mat og skiftet på dukkene. De kunne leke i timevis.

– Jeg husker jeg var litt overrasket over at guttene så gjerne ville være med på den leken. Det var positivt, altså! Jeg tror jeg møtte mine første «myke» menn i barnehagen, smiler jazzsangeren.

Personlig nederlag

Hilde Louise minnes den første gangen hun ble irettesatt av barnehagelærerne.

– Jeg tror jeg hadde lekt veldig lenge med en dukke som noen andre ville ha og måtte gi den fra meg. Dette er jo elementær lærdom, men jeg ville helst være snill og flink, så jeg tok det som et personlig nederlag og fikk dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde forstått det selv, forteller hun.

Fortsatt venninner

Etter all spenningen knyttet til det å være «ny», var Hilde Louise lykkelig over å ha fått en veldig god venninne som hun lekte mye med i barnehagen.

– Det var veldig trist når Cecilie var syk eller ikke kom i barnehagen, minnes Hilde Louise.

De to venninnene gikk på ulike barneskoler, men fant hverandre igjen på ungdomsskolen.

– I dag er Cecilie og jeg en del av en venninnegjeng fra Sykkylven som fortsatt treffes jevnlig. Det er verdifullt å ha kontakt med mennesker som har kjent deg hele livet. Jeg setter stor pris på å ha Cecilie i livet mitt, forteller artisten.

Masse kjærlighet i barnehagen

Hilde Louise skulle begynne med prøver på teateret da hennes egen sønn var 11 måneder gammel, og sønnen startet i barnehagen.

– Heldigvis var Asbjørn både sosisal og eventyrlysten og ble veldig godt mottatt på avdelingen. Jeg satte ekstra stor pris på at han hadde én voksen som hadde særlig ansvar for ham og to andre, siden han var så liten. Han knyttet seg raskt til den ansatte, sier hun.

– Sønnen min ble også en klatrer og satt alltid på toppen av stativet når vi kom og hentet ham.

Nå har familien flyttet til en ny bydel i Oslo, men når de kjører forbi den gamle barnehagen, snakker de alltid om minnene.

– Vi treffer av og til noen av barnehagevennene på gata, og da kaster Asbjørn seg om halsen på dem, helt spontant, og så blir de begge litt flaue etterpå. Det er et herlig bevis på at det var masse kjærlighet i barnehagen, forteller Hilde Louise.

Powered by Labrador CMS