– Vi lærer barn hva som er normalt og å sammenligne seg med andre helt fra barnehagealder. Hva skjer med deg hvis du får høre at du er under normalen, eller helt på det jevne. Gi barna komplimenter som ikke er basert på sammenligning, oppfordrer foredragsholder og tidligere håndballspiller Anja Hammerseng-Edin. Foto: Line Fredheim Storvik
Anja Hammerseng-Edin: Denne setningen bør du lære å si til barna
Det var en setning Anja Hammerseng-Edin gjerne skulle hørt da hun var barn: «Du passer inn». Den håper hun alle barnehagefolk lærer seg.
Anja Hammerseng-Edin opplevde selv som barn at hun verken passet inn blant guttene, eller jentene i Porsgrunn. Hun fikk høre av de voksne at «det blir bedre» og det finnes andre «guttejenter».
–Jeg ville ikke høre at det ble bedre, jeg ville ha det bra her og nå. Og innerst inne ville jeg bare bli elsket. Det er frykten for å bli avvist av flokken vår som er en av de mest reelle fryktene for oss mennesker. Evolusjonsmessig handler det om at hjernen vår forbinder det å bli avvist fra flokken som en fare for å dø. Dette gjelder ikke bare min historie. Behovet for å være bra nok til å passe inn gjelder også de små dere jobber med. Derfor er det en setning jeg vil at dere skal lære i si til alle barn, og det er: «Du passer inn», sier Anja Hammerseng-Edin. Hun har spilt håndball for Larvik og landslaget og holder nå foredrag om mental styrke – til blant annet 1000 barnehagefolk på konferansen Barnehage 2018.
Under normalen
–Vi lærer barn hva som er normalt og å sammenligne seg med andre helt fra barnehagealder. Hva skjer med deg hvis du får høre at du er under normalen, eller helt på det jevne? Gi barna komplimenter som ikke er basert på sammenligning, oppfordrer Hammerseng-Edin, som er utdannet lærer.
– Vi kan hele tiden utvikle nye tankemønstre i hjernen. Det vi trener på blir vi bedre på, sier Hammerseng Edin. Hun viser til de to nye tankesettene; lærende og dømmende, som den amerikanske psykologiprofessor Carol Dweck ved Stanford universitet og den amerikanske coachen og professoren i ledelse, Marilee Adams, har presentert i nyere tid.
–Når barna blir presentert for hvordan hjernen fungerer og at de blir bedre på det de trener på vil de håndtere nederlag bedre. Hun er også opptatt av å vise barna at det finnes flere type følelser, og at det er normalt å føle frykt, men at frykten ikke skal få overta i livet.
–I et dømmende tankesett skylder vi ofte på omstendighetene, andre eller oss selv, og tenker hvorfor er jeg så dårlig til det? I et lærende tankesett er vi opptatt av hva som skal til for å endre situasjonen og hvem som kan hjelpe deg med det. Det gir mot, håp og handlekraft, sier Hammerseng-Edin.
Følelsene styrer atferden
Å se barnet innenfra og møte følelsene deres hjelper oss til å gi best mulig omsorg for barnet, ifølge psykologspesialistene Guro Øiestad og Ida Brandtzæg. De deltok på samme konferanse og snakket om tilknytningsmodellen «Circle of security» – som lærer deg å forstå barnet signaler bedre. De understreket at vi mennesker er flokkdyr, og lever i trygghetssirkler hele livet.
–Vi må se bakenfor atferd og forstå at barnets reaksjoner betyr noe. Det som skjer inne i barnet er ofte bakgrunnen for barnets adferd. Bak et kraftig sinne ligger det trolig et behov for å bli forstått innenfra, sier psykologspesialist Guro Øiestad ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
–Hvis et barn ikke får hjelp med vanskelige følelser over tid, setter det seg i kroppen. Viser du barna at du forstår følelsene, lærer barnet selvregulering, stressregulering og at de kan be om hjelp. Det styrker det psykologiske immunforsvaret og de tåler mer seinere i livet, sier tilknytningspsykolog Ida Brandtzæg. Hun sier det viktigste er at de voksne er større, sterkere, klokere og god. Det betyr at når barnet er sint eller lei seg, skal ikke du bli like sint eller lei deg.
–Du skal ikke gi etter, men være fast og god. Det kan være vanskelig, og er noe vi må jobbe med hele tiden, sier Brandtzæg.