Forskning viser at ett år tidligere skolestart ikke har gitt barna økt læringsutbytte, og at mye utelek i barnehagen virker som en vaksine mot ADHD.

– Fireåringen vil heller klatre i klatrestativet enn å perle. Etterpå, får jeg lyst til å si. Hvis ikke kan det gå til helvete om et par år

Innspill: Når leken er fraværende blir barndommen forkortet.

Publisert

Forskning viser at ett år tidligere skolestart ikke har gitt barna økt læringsutbytte, og at mye utelek i barnehagen virker som en vaksine mot ADHD. Professorer og psykiatere slår alarm om at skolen gjør mange barn utmattete og kan gi psykiske lidelser.

Les også: Rot er ikke alltid rot, det kan være et romskip på vei til månen

Maur i rumpa

Som barnehagemamma får man følelsen av at det vi selv lærte i første klasse, nå skal læres allerede før smårollingene våre stiller til første skoledag. For henger man etter fra første skoledag, kan det bli vanskelig å hoppe på ekspresstoget igjen. Det er det vi foreldre, og pedagogiske ledere i barnehagen, rådes til: å forberede barna på best mulig måte. Å gjøre dem rustet for kjøret som nå venter.

Så da sitter man jo der ved kjøkkenbordet, da. Med en fireåring som har maur i rumpa og helst vil klatre opp på toppen av det høyeste klatrestativet og ta brannstigen ned. Skal vi perle litt, spør jeg, få finmotorikken sånn skikkelig på plass? Han ser på mora si med et tomt blikk. Mora som har hørt at det er så viktig for utviklingen av hjernen å perle. Men sønnen min hater å perle.

Tegn en tegning, da, ber jeg. Han tegner en hard strek med grønn, uttørka tusj som flerrer hele arket. Ferdig med pedagogikken for i dag, liksom proklamerer han og ber i stedet om å få headbange til «Sykepleierinnen» og hoppe på trampolinen med kompisene. Leke bikkje med storesøster eller gjemsel med foreldrene. Etterpå, kjære deg, får jeg lyst til å si. Vi skal bare lære oss litt geometri først. Hvis ikke kan det gå til helvete om et par år.

Må prestere

Og så tenker man, hvis man har en liten maur i hus, hvordan i all verden skal dette gå i skolesystemet slik det er blitt? Er det bare å satse på flaks og at de mot formodning skal passe inn i A4-pakka?

Er det som så flott skulle være en glidende overgang mellom barnehage og skole blitt til en ren prestasjonsarena hvor det å passe inn, passe perfekt inn, er blitt alfa omega? Men når leken er fraværende, blir barndommen forkortet. Kanskje passer det nye tankesettet for min unge, kanskje passer det ikke for din.

«Blikker» hverandre

Så mange koder de små må kunne. Faglig og sosialt. Så spør vi oss om hvorfor de er så stressa? Nesten alle de 1000 førsteklasselærere i undersøkelsen Program for evaluering av Reform 97 fra Norges forskningsråd mente det samme: elever i dag har for mye teori og for lite lek på skolen.

Jeg sier selv den frasen foreldre sikkert har sagt siden tidenes morgen, jeg er glad jeg slipper å vokse opp i dag. Blant zombiene som blikker hverandre, et moteord som ble skapt for noen år tilbake, og som visstnok betyr «å markere at noen er utenfor fellesskapet eller mindre verdt, ved å se stygt på dem». Kanskje er en av grunnene at de aldri ble utlært i det sosiale spillet som leken faktisk gir – fordi det så brått ble alvor.

Første steg

Denne artikkelen har også stått på trykk i Første steg nummer 4 2020.

Powered by Labrador CMS