I dagens verden er basiskunnskap viktigere enn noen gang

I VG 12.05.25 hevder Martine Løkken Svendsen og Bjørn-Egil Tørrisen fra Elevorganisasjonen at «eksamen er elendig», og at eksamen og kunstig intelligens ikke kan sameksistere fordi elevene blir «vurdert i ting det var viktig å kunne – for hundre år siden». For hvem trenger vel basiskunnskap når alt kan søkes opp i ChatGPT?

Som relativt nyutdannet lektor vil jeg faktisk hevde det motsatte – med kunstig intelligens og dagens geopolitiske situasjon, er faktisk eksamen og basiskunnskap viktigere enn noen gang. De aller, aller fleste i yrkesaktiv alder klarer å bruke KI til å løse en avgrenset oppgave med gitte vurderingskriterier. Det som betyr noe, er om man klarer å kvalitetssikre oppgavene som er laget med KI. 

ChatPGT er trent på amerikanske språkmodeller, hvor det er en annen språkkultur enn i Norge. Derfor må man ha nok kunnskap om tekstoppbygging, språk, kildebruk og temaet man jobber med til å godkjenne og eventuelt gjøre endringer i oppgaven. Dette er kunnskap som i stor grad må sitte «i hodet». 

En person som har pugget rettskrivingsregler og kald krig, analysert avisartikler og sjekket kildehenvisninger på 90-tallet, har altså bedre forutsetninger for å bruke KI riktig enn en videregåendeelev som i årevis har brukt ChatGPT for å besvare skoleoppgaver. Vi gjør oss også svært sårbare om dagens elever ikke klarer å produsere egne tekster uten å bruke KI.

Løsningen er, ifølge Svendsen og Tørrisen, å erstatte eksamen med en langtidsoppgave hvor man får to til tre uker til å forberede en oppgave, etterfulgt av en muntlig utspørring. «På den måten kan man vise dybde og bredde i kunnskapen sin – samtidig som man blir nødt til å gjøre oppgaven selv, fordi man ikke kan jukse». Her kunne jeg ikke vært mer uenig. 

Med så lang forberedelsestid, vil det være nesten umulig å finne ut om det er mamma, KI, eleven selv eller en betalt privatlærer som har produsert eksamensoppgaven. Siden vi vet at elever fra ressurssterke familier i snitt har tilgang på langt mer hjelp enn andre, kan langtidsoppgaver fort føre til økte sosiale forskjeller i skolen. 

Muntlige utspørringer vil også redusere muligheten for å vise bredde- og dybdekunnskap, fordi eleven må vise kunnskapen sin på langt kortere tid enn ved en skriftlig eksamen. Det eksisterer verken lokaler eller personale til å gi alle elever flere timer lange utspørringer samtidig, og det vil være urettferdig om noen elever får flere forberedelsesdager enn andre i samme fag.

Svendsen og Tørrisen hevder også at «de siste årene har vi sett hvor ustabil vurderingsformen egentlig er. Pandemien satte den på pause i to år.» Har de glemt «koronakullene» som klagde over store kunnskapshull og mangelfull opplæring, samtidig som karakterene var rekordhøye?

Når vi samtidig vet at eksamen gir jevnere karaktersnitt mellom kjønn og for mange er en svært viktig motivasjonsfaktor for å jobbe jevnt gjennom skoleåret, mener jeg at konklusjonen er ganske klar: Vi må beholde eksamen. Det er den vurderingsformen som er mest rettferdig, samtidig som man sikrer basiskunnskap som er helt avgjørende for å takle både videre studier og arbeidsliv. 

Med standpunktkarakterer blir langtidsoppgaver allerede ivaretatt i skoleløpet, og elevene kan bruke KI så mye de vil for å forberede seg, øve og få inspirasjon til både eksamen og andre oppgaver gjennom skoleåret.