80 år i takknemlighet står det på kransen fra Utdanningsforbundet.
80 år i takknemlighet står det på kransen fra Utdanningsforbundet.

80 år siden læreropprøret:
– Skremmende aktuelt i dag også

– Lærere har en plikt til å videreføre de verdiene som læreraksjonen i 1942 var tuftet på, sier Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg kunne litt av historien og har lært mye disse dagene, spesielt om samholdet og fellesskapet blant lærerne. Jeg kjenner på et stort alvor og en stor ære over å representere Utdanningsforbundet på denne dagen, sier Ann Mari Milo Lorentzen.

Onsdag møtte hun og en stor gruppe lærere utenfor det gamle biblioteket, Kirkenes-lærernes gave til Sør-Varangers befolkning. Der markerte de at det er 80 år siden kirkenes-lærerne ble sendt på straffarbeid til Kirkenes for å ha nektet å nazifisere skolen. Tilstede var også statssekretær Kristina Torbergsen representerte for kunnskapsminister Tonje Brenna.

– Vi har et stort et ansvar for å spre historien videre. Jeg føler at den ikke er godt nok kjent, og det som skjedde i 1942 er skremmende aktuelt i dag. Det lærerne ble utsatt for i 1942 er veldig likt det som skjer med våre russiske kolleger i dag, sier Lorentzen.

– En historie om integritet

Statssekretær Kristina Torbergsen fortalte i sin tale både om det som skjedde da de tyske okkupantene forsøkte å nazifisere skolen, og trakk også paralleller til det som skjer i Russland i dag.

– Historien om læreropprøret er en historie om mot. Om lærere som ofret sin trygghet og frihet for det de trodde på, sa Torbergsen i sin tale.

– Det er historien om en lærerstand med enorm integritet og kampvilje. Det er en historie vi godt kan snakke mer om. Fordi, det er en historie som kunne forandret Norge, hvis den hadde blitt annerledes. Vi kunne mistet en hel generasjon unge til misinformasjon og en nazistisk ideologi. Hvis det hadde skjedd tror jeg vi ville slitt med ettervirkningene fortsatt – 80 år senere.

Arresterte lærere

Under 2. verdenskrig ville ministerpresident Vidkun Quisling ha alle lærerne innmeldt i Nasjonal Samlings egen lærerorganisasjon. Samtidig hadde rikskommissær Terboven forsøkt å nazifisere lærerstanden ved å kreve lojalitet til NS. På denne måten ville man prøve å få nazistisk kontroll over ungdommen både på skolen og i fritiden.

Men nesten alle lærerne nektet og det førte til at til sammen 1100 mannlige lærere arrestert. 641 av dem ble sendt til tvangsarbeid her i Kirkenes.

Les også: Nå kommer den første filmen om læreraksjonen under krigen

Statssekretær Kristina Torbergsen fortalte om hvordan lærerfangene ble fangene utsatt for straff og tvang i snøslaps og søle på Jørstadmoen. Blant annet måtte lærerne åle seg gjennom dyp snø, med hendene på ryggen. De fikk lite mat. Flere kollapset og ble syke. Og ennå hadde ikke reisen begynt til Kirkenes.

Den ble gjort, først med kuvogner til Trondheim, og deretter 17 døgn med skipet «D/S Skjerstad». Det hadde plass til 250 passasjerer, men nesten dobbelt så mange ble stuet ombord til en marerittferd nordover.

AKTUELT: - Det lærerne ble utsatt for i 1942 er veldig likt det som skjer med våre russiske kolleger i dag, sier Ann Mari Milo Lorentzen.
AKTUELT: - Det lærerne ble utsatt for i 1942 er veldig likt det som skjer med våre russiske kolleger i dag, sier Ann Mari Milo Lorentzen.

Sendt til straffarbeid

I Kirkenes ventet flere måneder med straffarbeid, blant annet med hakke, spade og trillebår på veiarbeid. Om natta bodde de i trekkfulle brakker, blant annet i den såkalte «Pappenheim» på Elvenes, og kunne våkne om morgenen fastfrosset i veggen. Mange ble syke, men lokalbefolkningen gjorde alt de kunne for hjelpe, stakk til dem mat og klær når tyske vakter snudde seg bort.

– Lærerne ga seg ikke, de stod imot og regjeringen måtte gi opp. Forsøket på å nazifisere skolen ble en fiasko og inspirerte til motstand ellers i samfunnet, sa Torbergsen.

Lærerne samlet etter krigen inn penger for å bygge et bibliotek i Kirkenes, som takk for hjelpen de fikk. Biblioteket stod ferdig i 1952. Da var fortsatt store deler av byen under gjenreisning, og mange bodde ennå i brakker.

Statssekretæren pekte på at historien om læreropprøret stadig er aktuell.

Les også: Vi kan aldri akseptere at læreryrket brukes til støtte for krig

– Timeplanen har endret seg

– Verden over bruker totalitære regimer skoler og barnehager aktivt for å indoktrinere barn og unge. For å gjøre dem til lojale tilhenger av regimet. Sånn at de kan holde på makten, sa Torbergsen.

– Her står vi, noen mil fra grensen til Russland. Vi vet at timeplanene der har endret seg etter at landet invaderte Ukraina. Elever lærer om russiske helter som dør mens de deltar i en spesialoperasjon for å befri ukrainerne fra nasjonalister og nazister. Vi hører om barn og ungdom som blir oppstilt i Z-formasjoner i skolegården, for å vise lojalitet. Russiske angrep i Ukraina, blir fremstilt som falske nyheter. De skadede ukrainerne er skuespillere. Og ingenting er finere enn å ofre livet sitt for Russland. Russiske lærere som protesterer, blir bøtelagt. De risikerer sparken. Krigen i Ukraina gir vår markering en ekstra dimensjon.

– En stor arv

Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen sier at hun mener lærerne har et stort og viktig ansvar.

– Lærerrollen legger en forpliktelse på mine skuldre, og på alle læreres skuldre. Plikten til å videreføre de verdiene som læreraksjonen i 1942 var tuftet på. Verdien av å beskytte demokratiet, og å bidra til at den utdanningen vi skal gi barn og unge er et uttrykk for fri kunnskapsutveksling og frie ytringer. Det er en stor arv som lærerne fra læreropprøret har gitt oss, sa Lorentzen i sin tale utenfor det gamle biblioteket.

Powered by Labrador CMS