– Norge har sendt vester, hjelmer og beskyttelsesutstyr til Ukraina. Og så har de sendt våpen, svarer Lilia.
– Hvor lenge kommer krigen til å vare? spør en annen elev.
– Det vet jeg ikke. Det er det ingen som vet. Men nesten hele verden støtter og hjelper, og det gjør at jeg tror Ukraina kommer til å vinne, sier Lilia.
Lilia er faglærer ved Ski barneskole. For 20 år siden flyttet hun fra Ukraina til Norge. Det er hun som pleier å ha ansvaret for fellesmøtene i gymsalen, hvor skolens eldste elever får snakke om et aktuelt tema. Denne torsdagen har hun tatt med seg et ukrainsk flagg og snakker om en krig som er blitt personlig.
Hver uke samles elevene ved Ski skole til en fellestime i gymsalen. De yngste har sin tid og de eldste sin. På bildet ser vi 5., 6. og 7. trinn samlet for å høre om Russlands invasjon av Ukraina.
– Det er veldig personlig for meg, men jeg vil likevel snakke om dette. Jeg håper at jeg klarer å formidle at krig aldri er bra. Skolen skal jo bidra til at elevene blir bevisste samfunnsborgere, slik at de vet hva de vil støtte og hva de er imot, sier Lilia.
I fellesmøtet har elevene fått se en reportasje om krigen fra NRK-Super, og de har fått stille spørsmål. Etter fellesmøtet blir noen sjuendeklassinger sittende igjen og snakke engasjert om det de har hørt.
– Hvordan har dere det nå, etter å ha hørt om krigen i denne timen?
– Jeg føler meg litt trist. Det er så synd på de som er i Ukraina nå. Og så synes jeg synd på de som bor i Russland og må dra ut i krigen, selv om de kanskje ikke vil, sier Sarah (12).
– Mange barn og unge opplever det som skjer som skremmende. De får med seg nyhetssendinger og små videosnutter hvor de blir vitne til mennesker i en fortvilet og uoversiktlig situasjon. I skolen skal vi bidra til å trygge elever ved å snakke om det som skjer, sier Marte Gerhardsen, direktør i Oslo-skolen.
Skolene i hovedstaden skal ha fått praktisk hjelp til hvordan de kan snakke med elevene.
I norske skoler går elever fra hele verden, og dette er også noe Gerhardsen mener det er viktig å være bevisst: – Skolene har god oversikt over sine elever og vet hvilke utfordringer som kan oppstå. I denne situasjonen er de ekstra oppmerksomme på barn og unge som har opplevd krig og flukt, og som er sårbare grunnet andre belastende hendelser, sier hun.
– Har dere behov for å snakke mer om krigen, eller synes dere det er nok nå?
– Jeg har veldig lyst til at skolen skal gi oss fakta om krigen. At de skal fortsette med det, for det er jo veldig mye som skjer, sier Astrid (12.)
Magdalena (12) vil også lære mer.
– Vi har fått vite at denne krigen ikke burde legges på vanlige russiske folk, men på Putin. Og jeg har lyst til å lære mer om tankegangen til Putin, og hva som skjer i Russland, sier hun.
Martin (12) har også et tema han ønsker å høre mer om.
«Jeg har lyst til å lære mer om hva Russland kan gjøre mot Norge.»Martin (12), elev
«Jeg er ikke redd for oss som bor i Norge, men jeg er litt redd for Latvia.»Magdalena (13), elev
«Jeg er egentlig litt redd. Putin har atomvåpen som kan utslette hele verden.»Astrid (12), elev
– Jeg har lyst til å lære mer om hva Russland kan gjøre mot Norge, sier Martin.
Lilia Popil Grube skal nok undervise elevene på Ski skole enda mer om krigen.
– Det kan være vanskelig å snakke om det, men jeg er blitt vant til at hjemlandet mitt er i krig. Vi har vært i krig siden Russland gikk inn og tok Krim i 2014, sier hun.
At det er akkurat hun som snakker om krigen, gjør at elevene stiller spørsmål de ellers ikke ville ha fått svar på.
– Elevene spør om mye. De lurer på hva jeg gjør for å hjelpe og om jeg er redd, sier hun.
– Hva svarer du på det, er du redd?
– Nei, jeg er ikke det. Jeg har stor tro på den ukrainske hæren og på folkets mot. Nesten alle land i verden støtter oss, og det gir styrke, sier hun.
Lærer Lilia liker engasjerte elever, og hun svarer dem så godt hun kan.
– Ja, jeg prøver å svare ærlig, og min personlige historie gjør nok at de interesserer seg enda mer for krigen.
Foreldre i Ukraina
Lilia kom til Norge da hun var 24 år gammel. Noen år senere kom broren og hans familie. Men foreldrene er fortsatt i Ukraina.
– Jeg har spurt dem om de vil komme til Norge, men de vil ikke. I landsbyen der de bor, er det foreløpig trygt, sier Lilia.
Hun frykter at krigen kommer til landsbyen, og ville gjerne at foreldrene skulle vært i Norge de også.
– Det er viktig å forklare for elevene og folk ellers at dette er en krig som Vladimir Putin og Kreml har ansvar for. Lilia Popil Grube, lærer
– Men de er over 70 år og vil ikke forlate landsbyen eller landet hvor de har bodd hele sitt liv. Det er sånn de vil ha det, sier hun.
Fra Norge gjør Lilia det hun kan.
– Hele helga var jeg i Oslo sentrum og demonstrerte. Det er ikke så mye jeg får gjort, men jeg kan i alle fall si ifra om hva jeg mener om krigen, sier hun.
Men etter skoletid gjør hun også andre ting.
– Jeg var med på å starte den ukrainske foreningen i Norge for noen år siden. Der er jeg fortsatt aktiv. Foreningen organiserer hjelpesendinger og sprer informasjon om krigen, sier Lilia.
Hun mener det er veldig viktig at det kommer riktig informasjon ut.
– Det er viktig å forklare for elevene og folk ellers at dette er en krig som Vladimir Putin og Kreml har ansvar for. Det russiske folk er også ofre her. De har ikke lov til å demonstrere eller protestere mot krigen. Demokratiet fungerer ikke, sier hun.
Hun kjenner en del russere i Norge, russere som får informasjon fra en fri presse.
– Flere russere i Norge er imot krigen, og de er med og demonstrerer. De støtter Ukraina, sier Lilia Grube.
Snap og TikTok
Elevene i gymsalen får noe informasjon om krigen på skolen, men de har også andre kilder.
– Snapchat, VG, nyhetene på NRK, TikTok og sånt. Og skolen da, sier Martin (12).
Utdanningsdirektoratet har laget en liste med råd om hvordan lærere kan snakke om krigen med elevene.
I møte med vanskelig tematikk er det viktig ikke å overlate barn til deres egne fantasier. Bjørn Lescher-Nuland, divisjonsdirektør for kompetanseutvikling i Utdanningsdirektoratet
– I møte med vanskelig tematikk er det viktig ikke å overlate barn til deres egne fantasier. Å unngå visse spørsmål eller gi mangelfulle svar, kan føre til unødig angst og forvirring, sier Bjørn Lescher-Nuland, divisjonsdirektør for kompetanseutvikling i Utdanningsdirektoratet.
Samtidig er det viktig at læreren er ærlig, ifølge ham.
– Vanskelige temaer er komplekse og omfattende. Det er derfor sannsynlig at du blir stilt spørsmål som du ikke vet svaret på. Om dette skjer, vær ærlig med barnet og si at du ikke vet, sier Bjørn Lescher-Nuland.
Annonse
Engstelige elever
I gymsalen på Ski skole forteller Magdalena (12) at familien hennes snakker mye om krigen.
– Jeg lærer en del av mediene og skolen, men mest hjemme, sier Magdalena.
Hun er opptatt av både krigen og Putins trusler.
– Jeg kommer fra Latvia, og det er jo nær Russland. Jeg er egentlig ikke redd for at det skal skje noe med oss som bor i Norge, men jeg er litt redd for dem i Latvia, sier Magdalena.
– Men jeg tror det kommer til å gå bra hvis mange andre land hjelper til, sier Magdalena.
– Nei, dette går ikke bra, sier Martin (12) og rister på hodet.
– Det er allerede krig og mange blir drept, forklarer han.
Elevene er urolige for hva som kommer til å skje.
– Jeg er egentlig litt redd. Putin har atomvåpen som kan utslette hele verden, sier Astrid (12).
– Jeg tror ikke det kommer til å skje noe i Norge, men Putin har jo truet alle land som hjelper Ukraina, og det har jo Norge gjort, sier Martin.
Et råd fra Utdanningsdirektoratet er at samtaler om krigen må slutte med et positivt budskap som skaper håp.
Det er Lilia bevisst på: – Jeg sier til mine elever at de har ingenting å frykte her i Norge, og at vi håper på en fredelig løsning i Ukraina snart. I mellomtiden må vi støtte og vise medfølelse overfor flyktninger og andre som er berørt av krigen.
