– Når vi blir foreldre, bringer vi videre det ubevisste vi lærte i barndommen om hvordan forholdet mellom barn og foreldre skal være, forteller tidligere forsker Kari Killén.

Kari Killén: – Barns utvikling påvirkes av det de ikke husker

– Kunnskap om tilknytning er spesielt viktig med tanke på de aller minste i barnehagen, sier Kari Killén.

Kjersti Salvesen
journalist
Khoa Dang Do
Fotograf
Publisert Sist oppdatert

– Barn knytter seg til omsorgsgiveren uavhengig av hvordan de blir behandlet. Barna tar med seg oppfatningen av hvordan forholdet mellom barn og foreldre skal være slik de har lært i barndommen, og bringer det videre i generasjoner, forteller Kari Killén.

Hun har tidligere forsket på tilknytning og omsorgssvikt og har skrevet flere bøker om temaene. Nå er 88-åringen aktuell med podkasten «Barndommen varer i generasjoner» sammen med tidligere barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsen.

Kari Killén (88) hadde aldri hørt om podkast før hun ble spurt om å delta i en selv. Første steg var til stede på lanseringen på Kulturhuset i Oslo sammen med over 300 fagfolk. Gjennom sju episoder forteller Killén om sin forskning og 70 år i fagfeltet. Resultatet er så imponerende og innholdet så viktig at alle som jobber med barn burde lytte.

Dagen etter lanseringen møter vi en fornøyd Kari Killén i hjemmet hennes på Majorstuen i Oslo. Hun forteller at en av de som har inspirert henne mest, er den britiske barnepsykiateren og psykoanalytikeren John Bowlby. I likhet med ham mener Killén at den følelsesmessige tilknytningen til omsorgsgiveren har en grunnleggende betydning for barns psykologiske utvikling.

LES OGSÅ: Barnehageansatte kan stole på «magefølelsen»

Tidligere forsker Kari Killén snakker i en ny podkast om at kunnskap om barndom kan forandre barns liv hvis foreldrene blir klar over handlingsmønstre som vi ubevisst tar med oss fra barndommen. Podkasten ledes av tidligere barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsen.

Indre arbeidsmodeller

Killén forteller at barna tar med seg oppfatningen av hvordan forholdet mellom barn og foreldre skal være slik de har lært i barndommen. Hun viser til John Bowlbys hypoteser.

– Hans to hovedhypoteser handler om at barn knytter seg til omsorgsgiveren uavhengig av hvordan de blir behandlet – og at barn samtidig utvikler indre arbeidsmodeller. Disse er som inngraverte plater: En ubevisst indre oppfatning, som forteller oss hvordan barn skal være barn og foreldre skal være foreldre – samt hvordan forholdet mellom dem skal være, sier Killén.

Hun sier at de indre arbeidsmodellene kan bli krevende når man blir forelder, eller jobber som barnehagelærer, dersom man ikke selv fikk det man trengte som barn. Hvis du som barn for eksempel opplevde at det ikke var akseptert å være sint, måtte du finne en annen strategi for å håndtere disse følelsene. Kanskje du da knyttet skam til sinnet ditt, og kanskje lærte du deg at det lønte seg å stenge av disse følelsene og sette opp et smil i stedet.

PODKASTEN «Barndommen varer i generasjoner»

Det vi ikke husker, har vi ikke vondt av, trodde man tidligere. Det har vært en felles oppfatning om at de minste barna tålte mest, skjønte lite og var robuste. I dag vet vi at kroppen husker – og at barndommen varer i generasjoner. I podkasten snakker Killen om at kunnskap om barndom, foreldreskap og overføring av mønstre i generasjoner kan forandre barns liv for alltid, hvis den bare blir brukt. Podkasten ledes av tidligere barne- og familieminister Inga Marte Thorkildsen.

– Det er de indre arbeidsmodellene som forklarer hvorfor barndommen varer i generasjoner. Når vi blir foreldre, bringer vi videre det ubevisste. Mange voksne sitter fast i uheldige arbeidsmodeller, sier Killén.

LES OGSÅ: Mer kunnskap gjør barnehageansatte flinkere til å avdekke vold og overgrep

Vi kan bryte mønstrene

– På hvilken måte kan vi bryte de ubevisste, uheldige arbeidsmodellene? ­

– Svaret ligger i personlig utvikling. De voksne må være villige til å se på sine egne arbeidsmodeller og endre disse. Barnehagelærere kan stimulere foreldrene til å leve seg inn i barnas følelser og behov. På den måten kan de få foreldrene til å reflektere over hva de sier og gjør, svarer Killén.

Kunnskap om tilknytning er spesielt viktig i forhold til de aller minste i barnehagen.

– Ettåringene trenger voksne som kan «ta over» når foreldrene går. For å få til dette, trenger vi flere ansatte og større forståelse for ettåringenes behov. På den måten kan vi unngå uheldige situasjoner, som at ettåringen sitter og slår med en spade på en sandhaug – uten at noen voksne har tid eller overskudd til å møte barnets følelser. Dette skjer dessverre i dag, sier Killén. Hun har jobbet mye i Danmark, og sier at en del danske barnehager har en god form for tilvenning.

– Foreldrene er sammen med barna i barnehagen den første tiden. Foreldrene går inn som medarbeidere – og blir som ansatte i en periode. På den måten blir foreldrene brobyggere. Barna rekker å finne seg alternative omsorgspersoner før foreldrene trekker seg ut av «jobben», sier Killén.

LES OGSÅ: Tilvenning i barnehagene er barnas mest opprivende opplevelse

Slik ser du tilknytning i praksis

Killén mener barnehagelærere har gode muligheter for å vurdere hvorvidt barn har en trygg tilknytning, men understreker at det er både faglig og tidsmessig krevende.

– Barnehagelærere kan undersøke tilknytningen ved hjelp av en internasjonalt anerkjent metode, Strange Situation Procedure, sier hun. Et barns tilknytningsmønster vil vise seg ved levering og henting. Du vil da kunne se forskjellen på det gledesfylte og trygge barnet (B) når foreldrene henter – og det utrygge, noe hemmede og tilpassende barnet (A) som lar seg hente. Det ambivalente og utrygge barnet (C) bruker ofte konflikt ved både levering og henting, ifølge Killén.

– De trygge barna vil også kunne reagere negativt ved å bli hentet hvis de leker godt med andre barn og derfor ikke vil gå, sier Killén.

LES OGSÅ: La barna få lengre tilvenning i barnehagen

Fire former for tilknytning

A: Utrygg tilknytning: Denne dimensjonen strekker seg fra barn som er opptatt av den voksnes behov og tilpasser seg den voksne, men er også er et relativt velfungerende barn – til den lille omsorgsgiveren. Dette barnet tar sin litt forvirrede mor i hånden og sier: «Kom da, mamma! Gå hjem». Barnet legger et tungt lokk over sine følelser og tilpasser seg. Ingen kjenner dette barnet. Det viser ingen følelser gjennom atferd, og det er grunn til å bekymre seg for hva barnet gjør med følelsene sine, angsten og aggresjonen. Ingen vet hva barnet tenker på. Overraskelsen er ofte stor når dette barnet gjør noe destruktivt. Disse barna kan uten foranledning la sin aggresjon gå utover andre barn. En dimensjon har mange ulike nivå. Du kan være ekstremt trygg, veldig trygg, trygg, relativt trygg, noe mindre trygg, men fortsatt trygg.

B: Trygg tilknytning: Det trygge barnet vet hva det føler og viser sine følelser. Fellesnevneren for barn med trygg tilknytning er at de har sensitive og responderende omsorgsfulle foreldre.

C: Ambivalent tilknytning: Fellesnevneren er at foreldrene er uforutsigbare. Barna bruker ofte konflikt for å styre dem. Om et barn i denne kategorien har fått en leke som det vil ha, vil det som oftest ha en annen leke så fort det har fått den. Barnet holder foreldrene gående for å holde dem nær. For personalet i barnehagen er det derfor viktig å være forutsigbar.

D: Desorganisert tilknytning: Disse barna har opplevd stor uforutsigbarhet i livet. Svik og traumer er ofte en del av bildet. Traumene blir ikke integrert i barnas opplevelsesverden, men kroppen og følelsene husker traumene. Det er ikke så enkelt for en barnehagelærer å se symptomene og definere og forstå D-ene. De kan bli aggressive overfor andre barn og strever på ulike måter. Noen dissosierer. Det er en nevrofysiologisk prosess som utløses når noe i situasjonen rører ved traumet. Barnet mister kontakten med omgivelsene og reagerer på en måte som kan minne om et epileptisk anfall. Killén mener personalet bør ha mulighet for å få konsultasjon for å kunne forholde seg bedre til barn med uforståelig adferd, samt foreldrene deres.

Kilde: sosionom og forsker Kari Killén

Kari Killén (88)

Forsker, kliniker, sosionom, M.A. psyk. soc., dr.philos. og forsker emeritus ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

Hun har jobbet ett år i London hos tilknytningsteoriens far, John Bowlby og to år ved barnepsykiatrisk klinikk ved universitetet i Chicago.

Hun har mange års klinisk erfaring innenfor barne- og voksenpsykiatri, samt familierådgiving.

Hun har undervist helse- og sosialarbeidere i Norden og internasjonalt.

Hun har forsket mye på tidlig foreldre- og barn-samspill og tilknytning, metodeutvikling innenfor omsorgssvikt og forebyggende arbeid.

I 2002 fikk hun den internasjonale utmerkelsen Distinguished Career Award for Service and Contributions to the Prevention of Child Maltreatment.

Hun har vært president i The International Society for Prevention of Child Abuse & Neglect (ISPCAN): En internasjonal organisasjon som arbeider med å øke kunnskapen hos praktikere og forskere om overgrep og vanskjøtsel.

Hun har fått Kongens fortjenestemedalje og har skrevet flere bøker, blant andre Barndommen varer i generasjoner, Undersøkelser til utsatte barns beste og Sveket.

barndom tilknytning første steg relasjonskompetanse barnehage relasjoner

Ledige stillinger:

Powered by Labrador CMS