Russiske myndigheter har ingenting i Osloskolen å gjøre

Den russiske ambassaden representerer russiske myndigheter, altså Putins regime. Det er det samme regimet som fører en brutal angrepskrig i Ukraina. Ambassadens oppgave er å fremme Russlands interesser, også gjennom påvirkning og propaganda. Når norske elever tas med inn bak ambassadens porter, tas de samtidig inn i en arena kontrollert av et autoritært regime som aktivt søker å påvirke opinionen i Europa. 

Russland er den største trusselen mot europeisk sikkerhet. Bare i september sendte Russland angrepsdroner inn i Polen og jagerfly inn i Estland. Dette er et land som driver «kontinuerlig og omfattende etterretnings- og påvirkningsaktivitet» (Nasjonal trusselvurdering 2025). For to år siden ble 15 ansatte ved den russiske ambassaden utvist. De hadde drevet med etterretning under diplomatisk dekke. 

Vi vet at Putins regime bruker aggressiv propaganda for å påvirke både sivilsamfunn og demokratiske prosesser. Russiske myndigheter har interesse av å påvirke opinionen i Norge og skape splittelse for å undergrave vårt demokrati og norske interesser.

Det er konteksten skolebesøket til den russiske ambassaden skjedde i.

Kritikken av besøket går derfor ikke på den faglige vurderingen gjort av enkeltlærere eller det pedagogiske opplegget. Det var sikkert spennende og fascinerende for elevene, og det kan godt tenkes at de fikk mye ut av det. Kritikken går på at man har tatt med seg norske skoleelever inn på Russlands ambassade, samtidig som Russland terrorbomber sivile i Ukraina og Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Byrådet og bystyret skal åpenbart være svært forsiktige med å blande seg inn i vurderinger som gjøres av fagfolkene i skolen. Russland står imidlertid i en særstilling.

Skolen og dens ansatte representerer kommunen. Oslo kommune har kuttet all kontakt med Russland. Da sier det seg selv at våre skoleklasser ikke skal bidra til normalisering av forholdet mellom Norge og Russland, slik de ønsker seg. Dette understrekes av at ambassaden senere brukte besøket i sosiale medier for å fremsnakke dialog om undervisning og kultur. Når russiske myndigheter bruker et skolebesøk til å fremstille samarbeid med norske offentlige institusjoner, er det for å bygge et narrativ om normalisering og legitimitet.

Selvfølgelig kan man lære mye om russisk propaganda og desinformasjon av et besøk til myndighetene som står bak den, men det kommer med en risiko for å bli brukt i den samme propagandaen senere. Det er ikke en akseptabel risiko, og derfor burde ikke dette skolebesøket ha skjedd.