Todelt utdanning:
Lærerstudenten Alan var aldri i tvil - men kjenner flere som angrer
Å slå sammen utdanningene 1-7 og 5-10 kan være en løsning på lærermangelen, mener Skolenes landsforbund. Lærerstudenten Alan Harkness og Utdanningsforbundet er skeptiske.
– Det hadde vært fint å ha mulighet for å velge spesialisering 1–7 eller 5–10 etter at man har begynt på utdanningen. For eksempel kunne førsteåret vært felles, og så kunne man spesialisert seg etter det, sier Alan MacGillivray Harkness.
25-åringen fra Oslo går tredje året på GLU 5–10, altså grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, på OsloMet. Parallelt tar han lektorutdanning på Universitet i Oslo.
Harkness har hørt at lærerutdanningene er oppe til diskusjon.
Forrige uke skrev Khrono at ti av tretten læresteder har uttrykt at todelingen av lærerutdanningen er uheldig i større eller mindre grad. Det kom fram i en pågående evaluering av landets grunnskolelærerutdanninger av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).
Evalueringen skal være klar høsten 2024.
Men Nord universitet vil allerede søke om å teste ut en sammenslåing, altså en utdanning for 1–10.klasse, skriver nettavisen.
– Kan få flere lærere i skolen
Det er musikk i ørene for Jon Oddvar Holthe, nestleder i Skolenes landsforbund (SL).
SL skriver på Facebook at de støtter forslaget om forsøk om én lærerutdanning fra første til tiende klasse. I samme innlegg skriver de også at de ønsker allmennlæreren velkommen tilbake. Nestleder Holthe mener at en sammenslåing kan være med på å løse lærermangelen.
– Vi ser at etter dagens lektorutdanning så må flere etterutdanne seg for å bli godkjent til å undervise i flere fag. Det er ikke en god løsning. Man kan få flere lærere i skolen ved å slå sammen 1–7 og 5–10. Da får man et helt annet spenn av muligheter etter utdanningen, sier han.
Skolenes landsforbund ønsker ikke å fjerne masteren, men vil ha mulighet for allmennlærerutdanning i tillegg.
– Hvis man kan få godkjent mer enn man gjør i dag, kan det være med å løse problemet. Vi er ikke i mot spesialisering og dybde, men tror at mer breddetenkning i lektorutdanningen vil gagne samfunnet.
Skolenes landsforbund mener det snart må skje en endring og at man bør legge om utdanningstilbudet.
Holthe trekker fram at dette er særlig fornuftig med tanke på de mindre skolene i landet.
Må kunne dekke skolenes behov
Vidar Bjerke er nyansatt rektor på Lundstein skole i Gjøvik. De har omtrent 50 elever, og han kan bekrefte at det er en fordel med større fleksibilitet på mindre skoler.
– På en liten skole er det ugunstig å ha mange som ikke er formelt kvalifisert for å undervise på nedre del av alderstrinnet. Man må kunne dekke de behovene som skolen har. Samtidig, hvis jeg skulle ansette noen fast ville helt klart personlig forutsetning også vært viktig, sier rektoren.
Han tror likevel en sammenslåing kan være uheldig for lærerstudentene.
– Hvis man har lyst til å jobbe med yngre barn trenger man ikke bruke så mye av tiden sin på det som omhandler ungdomstrinnet. Det er jo store forskjeller på arbeidsoppgaver på ungdomstrinnet og i første klasse, sier han.
Ønsker ikke sammenslåing
Lærerstudent Alan MacGillivray Harkness har aldri vært i tvil om at han vil jobbe i ungdomsskolen.
– Men jeg har medstudenter som har kjent på mye mer usikkerhet. Noen har tenkt at de vil jobbe på ungdomsskolen inntil de i praksis fikk erfare at de trives bedre med de yngre elevene, sier han.
Med todelingen kvalifiserer lærerstudentene seg til å undervise i spesifikke klassetrinn, og i enkelte fag. Etter endt utdanning er det flere som opplever å bli brukt andre steder, forteller Harkness.
– Jeg hører jo om studenter som er ferdig utdannet og misfornøyde med å bli plassert i trinn de ikke har utdanning for. Og at de må undervise i fag de ikke har kompetanse for. Det er også flere studenter som skulle ønske man var kvalifisert til å undervise i flere fag.
Harkness legger til at han har stor forståelse for at det kan være vanskelig for skolene å få rett folk på rett plass når det er lærermangel, særlig på mindre steder.
Allerede stort sprik
På tross av utfordringene mener han likevel dagens todeling er heldig, særlig med tanke på spesialisering.
– Fordelen er at man får en mer didaktisk korrekt måte å undervise på trinnene. Selv i utdanningen 5-10 er det allerede et stort sprik i alle fag. Man kan ikke undervise en tiåring og en femtenåring på samme måte. Jeg setter pris på at man kan jobbe med færre fag og snevre det inn, sier Harkness.
Han legger til at det er positivt at praksissituasjonen blir mer spesialisert fra starten av.
– Det hadde vært unødvendig for meg å være i praksis i første klasse når jeg vet jeg vil bli ungdomsskolelærer.
Harkness tror at en sammenslåing kan virke forlokkende på nye søkere, men at prisen ikke er verdt å betale.
– Før man begynner på utdanningen kan nok løpet 1–10 virke fristende fordi man kan jobbe på flere trinn, og man får en bredere kompetanse. Samtidig hadde man da mistet noe viktig, og man kunne ikke gått i dybden slik vi kan i dag.
– Vil ikke dit igjen
Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener det er interessant hva de ulike lærerstedene opplever er uheldig ved dagens todelte grunnskolelærerutdanning, men han er skeptisk til å reversere todelingen som kom i 2009.
– Selv om vi ser dramatiske rekrutteringsutfordringer, som vi absolutt må ta på alvor, må vi ikke ledes til å tro at vi løser disse utfordringene ved å gjøre det lettere å bli lærer, advarer Handal.
Han mener vi skal være forsiktige med å reversere en endring som var nøye vurdert når den kom. Han peker på at bakgrunnen for endringen blant annet var at allmennlærerutdanningen slet med rekruttering.
– Den ble ikke oppfattet som relevant nok. Den favnet for bredt, både med tanke på hvilke trinn den rekrutterte til og faglig. Og frafallet var høyt. Vi vil ikke dit igjen, sier Handal og poengterer at når det ble masternivå så økte rekrutteringen og frafallet ble redusert.
Han mener likevel man bør se på bedre og enklere overganger mellom grunnskolelærerutdanningene, GLU 1–7 og GLU 5–10.
Åpne for å teste
Handal mener også det er positivt at studenter kan konsentrere seg om både og fag og trinn, og at begynneropplæring kan være fremtredende i GLU 1–7. Samtidig peker han på at den største utfordringen ved dagens struktur er at den kvalifiserer til for få fag.
– Med enkle grep og innenfor dagens rammer kan man sørge for at grunnskolelærere på 1–7 er utdannet i fire skolefag, og at grunnskolelærere 5–10 minst er kvalifisert til å undervise i tre fag, sier UDF-lederen.
Selv om Utdanningsforbundet er skeptiske til en reversering er de åpne for å teste ut en pilot ved Nord universitet med en 1–10 grunnskolelærerutdanning.
– Det kan være interessant å se om det vil svare på noen av de utfordringene vi ser i enkelte regioner i dag, sier Handal.
Til informasjon: Alan MacGillivray Harkness er nestleder for SFR (Studentenes Fakultetsråd) på OsloMet, men svarer i denne saken på vegne av seg selv.
