Når rådgiverrollen blir skolens restfunksjon
Debatt: Rådgivere brukes til alt annet enn rådgivning. Det er på tide å plassere ansvaret: Det ligger hos ledelsen.
Problemet er velkjent og godt dokumentert: rådgivere i videregående skole brukes til oppgaver langt utenfor sitt mandat. Likevel endrer det seg ikke.
Spørsmålet er ikke lenger om det skjer, men hvorfor det fortsetter, og hvem som har ansvar for å stoppe det.
Svaret er ledelsen.
Et veldokumentert problem
Siden evalueringen av rådgivningsreformen etter Kunnskapsløftet har norsk forskning beskrevet det samme bildet, gang etter gang. Trond Buland og Ida Holth Mathiesen dokumenterte allerede i 2008 at rollen var uklar og overbelastet av ikke-rådgivningsoppgaver. Den offisielle sluttrapporten fra evalueringen av skolens rådgivning slo fast at rådgivere opplever rolleuklarhet og oppgaveglidning (Buland m.fl., 2011).
Kartleggingen fra 2020, gjennomført av NTNU Samfunnsforskning på oppdrag fra Utdanningsforbundet, bekreftet at lite hadde endret seg: rådgivere opplever å fungere som en «pedagogisk vaktmester», tillagt oppgaver som ikke naturlig hører hjemme hos rådgiver. Konklusjonen var entydig: «La rådgiver få lov til å gjøre rådgivers oppgaver» (Buland, Mordal og Mathiesen, 2020).
Dette er ikke et norsk særfenomen. Den amerikanske rådgiverforeningen ASCA (American School Counselor Association) har utviklet eksplisitte lister over passende og upassende oppgaver for skolekonselenter, der sekretærarbeid, resepsjonsbemanning og administrative funksjoner er eksplisitt utelukket (ASCA, 2022). Sosiologen Mary Kate Blake viser i en studie fra 2020 at rolleuklarhet og mangel på tydelige stillingsbeskrivelser reduserer rådgivere til skoleadministratorer snarere enn fagpersoner. Dette er nøyaktig det samme mønsteret norsk forskning har dokumentert i to tiår (Blake, 2020).
Problemet er altså godt kjent. Spørsmålet er hvem som har ansvar for at det ikke løses.
Det organisatoriske blindpunktet
Rådgivning i videregående skole er en lovfestet rettighet, forankret i Opplæringslova kapittel 16. Rollen skal sikre at elever kan ta gode valg, oppleve mestring og gjennomføre skoleløpet, og at psykososiale utfordringer gripes tak i. NOU 2016:7 «Norge i omstilling» pekte på at uklar organisering og manglende rolleklarhet er blant de viktigste hindringene for god rådgivning, og advarte mot «ansvarspulverisering», at ingen reelt eier ansvaret. Åtte år senere er mønsteret uendret.
Et sentralt, men ofte oversett, organisatorisk poeng er at rådgiverrollen er organisert som en stabsfunksjon, ikke en linjefunksjon. Det betyr at rådgivere er en faglig hjelpefunksjon som støtter organisasjonen, men som verken har personalansvar for elever eller instruksjonsmyndighet overfor lærere og avdelingsledere. Ansvaret for elevene ligger i linjen, hos kontaktlærere og avdelingsledere.
Stabsfunksjoner er strukturelt sårbare: de er lette å belaste med oppgaver ingen andre vil ta. Fordi rådgiver ikke «eier» elever i linjen, og fordi rollen ikke er knyttet til et tydelig resultatansvar, blir den et naturlig oppsamlingspunkt for oppgaver som faller mellom stolene. Rådgiveren ender opp med ansvar uten myndighet.
I mange skoler brukes rådgivere til merkantile og administrative oppgaver: sekretærfunksjoner i møter, dokumentasjonsoppfølging, resepsjonsbemanning og praktisk håndtering av nye elever. Mange opplever i tillegg en kontrollfunksjon de egentlig ikke er tillagt. Der avdelingene «eier» elevene, men rådgiverne forventes å kontrollere at oppfølgingen skjer korrekt. Problemet er ikke samarbeid. Problemet oppstår når rådgiverrollen blir en oppsamlingsplass for oppgaver ingen andre har definert ansvar for.
Ansvaret ligger hos ledelsen
Det er grunn til å stille et direkte spørsmål til skoleledere: Vet du hva rådgiverne dine faktisk bruker tiden sin på? Ikke hva stillingsbeskrivelsen sier, men hva som faktisk ligger på pulten deres hver uke?
Oppgaveglidningen skjer sjelden som bevisste valg, den skjer gradvis, fordi noen må ta det og rådgiveren er tilgjengelig. Men tilgjengelighet er ikke det samme som ansvar, og det er lederens oppgave å kjenne forskjellen.
ASCA-modellen plasserer eksplisitt ansvaret for å skjerme rådgiverrollen hos rektor. Rektor forventes å kjenne hvilke oppgaver som er passende og upassende, og aktivt hindre at fagpersoner belastes med oppgaver som trekker dem vekk fra kjerneoppdraget (ASCA, 2022). Dette er ikke å skjerme én yrkesgruppe. Det er å sikre at elevene får den tjenesten de har lovfestet krav på.
En ærlig analyse må også anerkjenne at tidsressursnormen for rådgivning har stått tilnærmet uendret siden 1970-tallet, mens ansvaret har vokst. Strukturelle rammer setter grenser, men lokalt lederskap bestemmer likevel hvordan tilgjengelige ressurser brukes og beskyttes.
Dersom rådgiverrollen fortsetter å fylles med oppgaver som ligger utenfor kjerneoppdraget, er det ikke rådgiverne som svikter elevene. Det er ledelsen som svikter sitt ansvar for å beskytte en rolle som finnes for elevenes skyld.
Kilder
American School Counselor Association (2022): ASCA Ethical Standards for School Counselors. Alexandria, VA: ASCA. Hentet fra schoolcounselor.org/About-School-Counseling/Ethical-Legal-Responsibilities/ASCA-Ethical-Standards-for-School-Counselors-(1)
Blake, Mary Kate (2020): Other Duties as Assigned: The Ambiguous Role of the High School Counselor i Sociology of Education, vol. 93, nr. 4, s. 315–330.
Buland, Trond, Mathiesen, Ida Holth, Aaslid, Bjørn Einar, Haugsbakken, Halvdan, Bungum, Brita og Mordal, Siri (2011): På vei mot framtida, men i ulik fart? Sluttrapport fra evaluering av skolens rådgiving.SINTEF-rapport A18112, Trondheim: SINTEF.
Buland, Trond, Mordal, Siri og Mathiesen, Ida Holth (2020): Utdannings- og yrkesrådgiving og sosialpedagogisk rådgiving i norsk skole anno 2020.NTNU Samfunnsforskning og NORCE Research, på oppdrag fra Utdanningsforbundet, Trondheim.
Lovdata (2023): Opplæringslova kapittel 16, paragraf 16-1 og 16-2. Hentet fra lovdata.no/nav/lov/2023-06-09-30/kap16
NOU 2016:7: Norge i omstilling, karriereveiledning for individ og samfunn. Kunnskapsdepartementet, Oslo.
