Ingen vits i å gjøre det bra på skolen

Nå er det ikke lenge til våre folkevalgte skal avgjøre hvordan det nye systemet for opptak til høyere utdanning skal se ut. Dette er høyt spill med livene til våre ungdommer som innsats. Og jeg kjenner at jeg er litt redd.

Opptaksutvalget anbefaler i sin rapport radikale endringer av opptakssystemet. Flere av enkelttiltakene som utvalget foreslår, som for eksempel det å fjerne alderspoengene, virker fornuftige, men mye av det de går inn for fremstår som forhastet, uprøvd og svært risikabelt.

Det foreslås blant annet å fjerne muligheten for forbedring av karakterer slik at resultatene våre ungdommer sitter igjen med etter fullført videregående skole, blir hugget i stein. Men de tilbyr en livline. Er ikke vitnemålet godt nok, får alle en ny sjanse gjennom en opptaksprøve. Ved første øyekast kan dette høres fornuftig ut, men som alltid er djevelen i detaljene. Det er ikke før man legger frem mulige scenarioer helt eksplisitt at man ser skumle fallgruver. 

La oss se på to hypotetiske, men sannsynlige, historier som kan finne sted om opptaksutvalget får det som de vil. 

Eksempel 1 - Emir

Emir har aldri syntes at skole har vært særlig spennende. Spesielt de teoretiske fagene synes han er ekstra tunge. Han har alltid vært en sosial og omsorgsfull gutt som er glad i mennesker. Hans drøm er å bli sykepleier. Etter en samtale med rådgiveren på skolen får Emir beskjed om at han må ha minst karakter tre i norsk og matematikk fra videregående for å komme inn på sykepleierstudiet. Emir setter i gang med arbeidet. 

Norsk får han til fint, men det er verre med matte. Prøve etter prøve ender med en toer. Emir innser at dette ikke kommer til å gå bra. Han vet at det er kjørt dersom han får en toer i matte. De nye reglene som ble innført rett før han begynte på videregående sier at man ikke kan forbedre karakterer i fag man allerede har bestått. Men, han finner et smutthull. Man kan jo ta opp fag man ikke har på vitnemålet. Emir bestemmer seg for å stryke matte. Og den enkleste måten å stryke på er å ikke møte opp på skolen. Han begynner å skulke for å komme over fraværsgrensen. Skulkingen begynner å skli ut. Emir begynner å slite i enda flere fag. Motivasjonen for skole blir helt borte. Emir ender opp med å droppe ut av skolen. 

Eksempel 2 - Iris

Iris har fra hun var liten vært en skoleflink jente. Så lenge hun kan huske, har hun vært interessert i flotte bygninger og drømt om å bli arkitekt. Hun gikk ut av ungdomskolen med gode karakterer og var klar for å jobbe hardt gjennom hele videregående for å komme inn på arkitektstudiene. Møtet med den videregående skolen byr på utfordringer. Iris får til mye, men sliter med naturfag. Hun ender skoleåret med karakteren tre, som hun vet ikke holder for å komme inn på drømmestudiet sitt. Ettersom naturfag er et avgangsfag allerede i førsteklasse, er denne karakteren nå hugget i stein og vil følge henne gjennom resten av livet. Iris fortviler. Etter en prat med læreren blir hun likevel betrygget. Læreren forsikrer henne om at det ikke er så farlig, for hun kan alltids ta en opptaksprøve istedenfor.

Dette høres jo kjempebra ut, tenker Iris. For en lettelse! Og i tillegg trenger jeg ikke lengre å gjøre det bra i noen av de andre fagene heller. Det spiller jo ingen rolle hva slags karakterer jeg har på vitnemålet når jeg uansett må ta en opptaksprøve. Iris går gjennom videregående uten motivasjon til å gjøre mer enn det som er nødvendig for å få et vitnemål. Møtet med opptaksprøven blir beintøft. Hun merker at hun har svært mange kunnskapshull og når aldri helt opp. Drømmen om arkitektstudiet forblir bare en drøm. 

Heldigvis er dette oppdiktede historier som jeg håper aldri får anledning til å passere. Men om våre politikere vedtar forslagene til opptaksutvalget slik de foreligger nå, er jeg helt sikker på at vi kommer til å høre om mange slike skjebner.

Det fine med hvordan vi i Norge gjennomfører beslutningsprosesser er at vi legger til grunn føre-var-prinsippet, og vi må gjøre det i dette tilfellet også. Vi trenger mer tid til å kartlegge, prøve ut og vurdere effekten av de radikale endringene opptaksutvalget har foreslått. Vi kan ikke rigge et system som gjør at det ikke er noe vits å gjøre det bra på skolen. 

Jeg oppfordrer vår nybakte statsråd for forskning og høyere utdanning, Oddmund Løkensgard Hoel, til å sette seg godt inn i saken med et friskt blikk, så vi unngår uopprettelige skader. La oss ikke gamble, for innsatsen her er ikke noe mindre en skjebnen til våre ungdommer. 

Varsler endringer i opptaksreglene til høyere utdanning

Lærerorganisasjonene er delt i synet på å avvikle eksamen i grunnskolen