Kunstig intelligens: Rektorer etterlyser mer kompetanse og nasjonale føringer
Kunstig intelligens preger skolehverdagen og rektorer er i grunn optimistiske, men de etterlyser mer kompetanse og tydeligere nasjonale føringer, viser en ny rapport.
Publisert
Sist oppdatert
Det mest sentrale skillet mellom skolene handler ikke om de bruker kunstig intelligens (KI) eller ikke, men om graden av systematikk i arbeidet.
En ny rapport publisert på udir.no deler skolene inn i tre kategorier:
de aktive
de usystematiske
de avventende
De aktive skolene kjennetegnes av opplæringstiltak, avsatt fellestid til erfaringsdeling og dedikerte ressurser som digitalpedagoger. De usystematiske skolene bruker KI aktivt i undervisning og planlegging uten en felles retning, mens de avventende skolene i liten grad har satt KI på agendaen på skolenivå.
Rapporten er utarbeidet av ideas2evidence på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.
Overordnet er rektorenes grunnholdning preget av optimisme, og de peker på at det største potensialet ligger i å gi bedre og mer tilpasset opplæring.
Samtidig ser de utfordringer knyttet til personvern, manglende danning, kritisk tenkning og risikoen
De fleste er aktive
Rapporten viser at rektorene er bekymret for at elever blir KI avhengige i tekstproduksjon.
– Hvilke tiltak mener Udir er nødvendige?
– Vi er enige i at dette er en svært viktig problemstilling. Det kan være fristende for en elev å «sette bort skrivingen» til en chatbot når de skal levere et skriftlig arbeid fordi de kan oppfatte det som en enkel snarvei til resultater. I slike tilfeller går elevene glipp av viktig læring, og særlig om det skjer flere ganger, svarer Utdanningsdirektør Morten Rosenkvist.
Han sier at et viktig tiltak her kan være variasjon i undervisnings- og vurderingspraksis, både med og uten digitale hjelpemidler.
– Noe av det viktigste er imidlertid at alle aktørene i og rundt skolen har fokus på det aller viktigste formålet med skolen - læring og danning. At elevene forstår og utfordres på hva som er viktig læring, selvstendig tenkning og refleksjon og hvordan læring skjer blir enda viktigere enn det har vært før, sier han.
Blant rektorene som er intervjuet i undersøkelsen, er det flest som kan karakteriseres som aktive. Det presiseres i rapporten at dette ikke er en representativ kartlegging. De aktive skolene er trolig overrepresentert siden disse rektorene har takket ja til intervju.
– Rektorer etterlyser tydeligere nasjonale signaler før de lager egne KI‑planer. Hva kan de forvente fra Udir i dette arbeidet?
– Vi publiserer nye råd før skolestart fra Kunnskapsdepartementet om bruk av KI i skolen. Som oppfølging av disse vil Udir utdype råd og rammer som kommer rundt. 1. oktober, sier direktøren.
LES: Lektorer bekymret for KI i skolen – applauderer nye anbefalinger
Vurderingspraksisen er påvirket
Rektorene har foreløpig begrenset innsikt i hvordan KI-verktøyene faktisk brukes i praksis blant elever og lærere på ulike trinn. Det rapporteres om stor intern variasjon på skolene, der noen lærere bruker KI mye og andre lite. De fleste rektorene anser ikke dette som et problem og viser til betydningen av lærerens autonomi.
– Rektorene sier de mangler kompetanse og innsikt i hvordan KI faktisk brukes av lærere og elever. Hvordan vil Udir bidra til å bygge denne kompetansen?
– Udir utvikler både råd, støtte og veiledning til lærere, ledere og skoleeiere om trygg, hensiktsmessig, pedagogisk og alderstilpasset bruk av KI. Dette ligger åpent tilgjengelig på våre nettsider, sier Rosenkvist.
– Vi planlegger også en undersøkelse blant lærere om bruk av KI til høsten, og vi har et eget forskningsprogram på digitalisering i skolen.
Rapporten viser at KI har påvirket vurderingspraksisen, særlig på ungdomstrinnet og i videregående skole. Skolene lener seg nå i mindre grad på skriftlige innleveringer som vurderingsgrunnlag. I stedet bruker de mer muntlige vurderingsformer, tradisjonelle prøver med papir og blyant, eller stengning av nettilgang.
– Bør Udir gi tydeligere råd om hva som er forsvarlig og rettferdig vurdering i en KI‑tid?
– Vurdering av skriftlige oppgaver i opplæringen er et område som mange peker på som særlig utfordrende som en følge av utviklingen innenfor KI. Vi har utviklet råd og veiledning om bruk av KI i skolen, der vurdering er et av temaene, sier han.
Juks
Eksempler på råd Udir løfter fram er å kombinere flere og varierte oppgavetyper og å basere vurderingen på flere kilder for at læreren skal få et mest mulig riktig bilde av hva eleven kan.
– Dette er imidlertid et komplekst tema hvor vi ser behov jobbe videre med hva som kan støtte lærerne best mulig i vurderingsarbeidet.
Selv om KI gjør det vanskeligere å oppdage juks og vurdere hva som skal regnes som juks, har mange et relativt avslappet forhold til dette fordi vurderingsformene er i endring.
