Lektorer bekymret for KI i skolen – applauderer nye anbefalinger
En ny undersøkelse viser at ni av ti lektorer er bekymret for hvordan kunstig intelligens påvirker elevenes faglige utvikling. Regjeringens siste grep får applaus hos Lektorlaget.
Publisert
Sist oppdatert
Norske lektorer uttrykker stor uro for at kunstig intelligens (KI) svekker elevenes evne til selvstendig tenkning, skriveferdigheter og kildekritikk. Det viser en medlemsundersøkelse fra Norsk Lektorlag.
Ni av ti spurte oppgir at de frykter elevene bruker KI-verktøy som en snarvei for å unngå krevende læringsprosesser (se faktaboks).
Undersøkelsen viser at 7 av 10 derfor bruker mer tid på vurderinger for å sikre at det er eleven, og ikke KI som har utført arbeidet.
8 av 10 bruker flere vurderingsformer, som regel fagsamtaler, for å sjekke dette.
Leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus, advarer mot konsekvensene av at flere årskull nå har hatt utbredt mulighet til å bruke teknologien ukritisk.
– Vi vet at elever lærer ikke av å levere et produkt som bare ser godt ut. Hvis KI overtar for mye av dette arbeidet, svekker vi både læringsutbyttet og grunnlaget for rettferdig vurdering, sier hun.
Hun er svært positiv til regjeringens varslede KI-grep.
Nasjonale anbefalinger
Fredag la statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) frem nye nasjonale anbefalinger om bruk av KI i skolen.
På 1.–7. trinn skal elevene i all hovedsak ikke gis tilgang til kunstig intelligens.
På 8.–10. trinn kan KI brukes gradvis og forsiktig gitt at lærerne først har tilegnet seg tilstrekkelig kompetanse før elevene får opplæring og tilgang.
I videregående opplæring bør elevene lære å bruke KI hensiktsmessig slik at de forberedt for videre utdanning og arbeid.
– Det er gledelig at regjeringen nå følger opp det Lektorlaget har etterlyst: tydelige nasjonale rammer og et føre-var-prinsipp for bruk av kunstig intelligens i skolen, sier Helle Christin Nyhuus.
Utdanningsdirektoratet får også nå i oppdrag å beskrive hvilken kompetanse lærere trenger for å bruke KI hensiktsmessig i klasserommet.
– Det er positivt at regjeringen tydeliggjør at lærernes profesjonsfaglige vurderinger og kompetanse må ligge til grunn for eventuell bruk av KI i undervisningen. Vi må ikke gjenta feilene fra den ukritiske digitaliseringen av skolen, sier Nyhuus.
Alders-diskusjon
Også Utdanningsforbundet stiller seg positive til nye nasjonale føringer.
– Vi er positive til tydeligere nasjonale retningslinjer for KI i skolen, og ser frem til å være med på å utforme disse, sier forbundsleder Geir Røsvoll.
Han mener likevel det er behov for en grundigere diskusjon om hvordan og når KI best kan inngå i opplæringen.
– Umiddelbart fremstår det å fjerne tilgangen til KI for alle elever i barneskolen som svært inngripende. Det gjenstår en diskusjon om når det er hensiktsmessig å begynne å lære om KI, sier Røsvoll.
I Lektorlaget mener de at det først bør skje i ungdomsskolen.
– Elevene må få kunnskap om algoritmer, data, bias og treningsgrunnlag før lærerveiledet utprøving i fagene. Lektorlaget mener slik opplæring og utprøvende bruk tidligst bør starte på ungdomstrinnet, sier Helle Christin Nyhuus.
