Slik får du barna til å smake ny mat

– Smakspreferanser handler om fire ting: tilvenning og eksponering, sosial læring, energiberikelse og smaksbroer, forteller førstelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda.

Hun står bak studien «Korleis blir det arbeidd med utvikling av smakspreferanser i barnehagen?».

Ifølge studien er barnehagelærerne er flinke til å bruke de to første teoriene, tilvenning og eksponering og sosial læring, som er gjort i seks barnehager. De eksponerer barna for ulik type mat og lar barna smake mange ganger. De jobber også aktivt med å sette kresne og ikke kresne barn sammen.

– Barn hermer etter hverandre. Er det en venn som liker en type mat, vil et annet barn ofte ta etter, forteller Ryslett. Men de ansatte spiste ikke samme mat som barna, og de jobbet heller ikke med energiberikelse eller smaksbroer.

– De voksne i barnehagen må spise samme mat som barna for å være rollemodeller, sier Ryslett.

LES OGSÅ: Barnehageansatte har for lite kunnskap om mat

Banan med majones

Energiberikelse er for eksempel å ha smør på brokkoli hvis barnet like smør fra før.

– Fett på mat er koblet til velvære og gir energi, forklarer Ryslett.

Smaksbroer betyr å tilsette en kjent smak til en ukjent matvare, for å gjøre det lettere for barna å tørre å smake. Det kan være å ta et nytt pålegg på en type brød barnet liker.

– De fleste barnehageansatte har ikke kunnskap om dette, sier Ryslett.

I denne barnehagen må foreldrene dokumentere barnas allergier

I undersøkelsen sa derimot barnehagelærerne at de lot barna få prøve ulike smaker sammen, som fårepølse med leverpostei, eller banan med majones.

– De ansatte balanserte det i forhold til sløsing, så to pålegg om gangen var greit. De ansatte måtte legge egne smakspreferanser til side, forteller Ryslett.

Hun forteller at barnehageansatte har behov for økt kompetanse i det matfaglige arbeidet i barnehagen, ifølge studien.

Det samme viser undersøkelsen «Mat- og måltidspraksis», som er gjennomført i et utvalg norske barnehager. Der svarer 36 prosent av lederne i barnehagene at de i liten eller svært liten grad har fått opplæring om kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse. Blant de øvrige ansatte var tallet 40 prosent.

Skeptisk til mat

Ryslett forteller at barn fra 1,5 til 2 års alder utvikler matneofobi, som er en medfødt og naturlig skepsis mot ny mat, slik at de ikke skal spise noe giftig.

– Lærer du deg å spise ulike smaker før du er 2 år, blir du mindre skeptisk, sier hun.

Ryslett mener barnehagen kan hjelpe og støtte foreldre i utviklingen av barnas smaskpreferanser, slik at de spiser mer variert mat.

– Får du etablert gode kostholdsvaner tidlig, tar du dem med deg seinere i livet. Da er det større sjanser for at barna spiser grønnsaker, fisk og grovt brød, og ikke bare søt og myk mat.

Hun sier mange barn får erfaring med flere ulike smaker, som hvitløk, parmesan, bær og frukt hjemmefra, mens andre ikke får det.

LES: – Studentene lærer for lite om mat og måltidet i barnehagelærer-utdanningen

Foreldre avgjør

Studien «Matmot i barnehagen» fra Universitetet i Agder viser at jo høyere grad foreldrene har av matneofobi, desto sjeldnere spiser barna grønnsaker.

– For disse barna er tilgang til grønn- saker i barnehagen utrolig viktig, sier førsteamanuensis Sissel H. Helland, som står bak studien.

Hun sier barn med matneofobi sjeldnere spiser fisk, grønnsaker, frukt og bær. Matneofobi er motvilje mot å spise ukjent mat. Det er på topp når barna er mellom 2 og 6 år.

Barnehagene i studien introduserte barn for grønnsaker i samlingsstunden tre ganger i uka. De lagde også varme lunsjretter, og foreldre og ansatte ble oppfordret til å skape en positiv atmosfære rundt måltidet. Likevel hadde ikke tiltakene effekt på barnas fobi mot ukjent mat, slik forskeren forventet.

– En forklaring kan være at tiltaket kanskje ikke varte lenge nok. Det kan ta tid å justere sin praksis, sier Helland.

Det som overrasket henne mest, var hvor ulik matkultur barnehagene i studien hadde.

– Noen var pliktoppfyllende, mens andre hadde lite systematisk pedagogisk arbeid rundt mat, og det virket som det var lite samarbeid med foreldrene, bortsett fra å fortelle hva barna har spist, sier Helland.

Hun har sammen med professor Nina Øverby lansert begrepet matmot i Norge, som betyr å ha mot til å smake på ny mat.

– Matmot handler ikke bare om matinntak, men barnas spiseutvikling, trivsel og deltakelse ved bordet og praksisen rundt måltidet i barnehagen, sier Helland.

Viktig for folkehelsen

Tormod Bjørkkjær er førsteamanuensis i ernæring ved Universitetet i Agder og er forsker ved forskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv.

Han sier måltidet i barnehagen er en viktig arena for å bygge god folkehelse.

– Blir barn vant til å smake frukt, grønnsaker, fisk og grove kornprodukter og får utvidet smaksrepertoaret fra tidlig alder, kan det bidra til et mer variert og sunt kosthold senere i livet, sier Bjørkkjær.

– Ofte er det vi voksne som begrenser hva barn liker. Familiene har ofte 10–20 retter de velger mellom, som pizza og pasta – og restaurantene har barnemenyer med pølser og pommes frites. Det går an å være mer kreativ, sier han.

Råd for god måltidspedagogikk

1. Spis sammen med barnegruppen og bidra til et avslappet og hyggelig måltid. Barn aksepterer lettere mat når den tilbys i positive sammenhenger.

2. Vær oppmerksom på at du er en rollemodell ved bordet. Husk at barn kopierer andre, både deg og sine jevnaldrende.

3. Voksne bestemmer hva slags mat som skal serveres. Det at alle spiser samme mat, virker positivt på å like mat. Ikke tilby barna annen mat til lunsj enn det som står på menyen.

4. Server rettene med en positiv innstilling, om og om igjen. Ikke gi opp når du møter motstand. Barn liker best det de kjenner igjen, noen må ha tilvenningstid til ny mat.

5. Respekter barns rett til å ha sin egen smak, ingenting er rett eller feil.

6. La barna forsyne seg selv med veiledning, hjelp og støtte. Noen barn liker ikke at maten blandes på tallerkenen. Da kan de selv velge vekk smak eller konsistens de ikke har lært seg å like ennå.

7. La barna spise mest mulig selv.

8. Barnet bestemmer selv om det vil spise, det er lov å være kresen. Du kan for eksempel si: «Dette er en kålrabi, prøv å smake, den smaker litt som gulrot.» Hvis barnet ikke vil smake, kan du foreslå at barnet kikker, lukter eller tar på matvaren.

9. Respekter barnets signaler på om det er mett, tørst eller sulten.

10. Bruk aldri mat eller drikke som belønning, straff eller trøst. Unngå «Hvis du spiser opp skorpen, kan du …», «Hvis du ikke spiser opp, får du ikke frukt» eller «Slo du deg? Kom skal du få litt saft».

Kilde: boka «Barn, matmot og måltider» av Sissel H. Helland og Nina C. Øverby