Barnehageansatte har for lite kunnskap om mat
Rundt 40 prosent av ansatte i barnehagen har ikke nok kunnskap om hva kosthold betyr for barnas fysiske og psykiske helse, viser studie.
Publisert
Sist oppdatert
– Barnehagene serverer for lite fisk, grønnsaker og grovt brød. Også andelen nøkkelhullsmerkede matvarer som serveres, er lav, sier ernæringsfysiolog Kristin Fjæra.
Hun har i sin doktorgrad ved OsloMet undersøkt kvaliteten på maten som serveres i barnehagen, samt rutiner, kunnskap og holdninger om mat og måltider.
I studien Mat – og måltidspraksisen i et utvalg norske barnehager svarer 36 prosent av lederne i barnehagene at de i liten eller svært liten grad har fått opplæring om kostholdets betydning for fysisk og psykisk helse. Blant de øvrige ansatte var tallet 40 prosent. 53,7 prosent av lederne kjenner til retningslinjene for mat og måltider i barnehagen, mens bare halvparten av øvrige ansatte gjør det.
– Det synes jeg er lavere enn ønsket, men jeg forstår at det er mange områder de skal ha kunnskap om. Når det er et krav i rammeplanen og barnehageloven om å fremme god helse og godt kosthold, bør ansatte få opplæring, eller mat bør være en større del av utdanningen, sier Fjæra.
Hun er også prosjektkoordinator i GreeNudge AS, som står bak initiativet SunnereBarn, et gratis tilbud til barnehager. Målet er å gi økt kunnskap og tilby enkle verktøy for å få gode matvaner i barnehagen. I sin doktorgrad tar Fjæra utgangspunkt i 324 barnehager fra SunnereBarn.
Mye frukt, lite grønnsaker
Bare 35 prosent av barnehagene har i svært høy grad pedagogiske planer som omfatter mat og måltidet, mens 32 prosent i svært liten grad har det. Fjæra ble overrasket over at barna spiser for lite grønnsaker. At barna spiser lite fisk var som forventet.
– Barnehagen kan bidra til å utjevne sosial ulikhet relatert til kosthold, fysisk aktivitet og helse, sier hun.
Mens 90 prosent av barnehagene serverer frukt hver dag, serverer bare 56 prosent grønnsaker hver dag, ifølge studien. 64 prosent svarer at de i svært høy grad serverer grovt brød hver dag.
– Barnehagene bør utelukkende servere grovt brød, sier Fjæra.
Bare 20 prosent velger i høy grad matvarer som er nøkkelhullsmerket, som inneholder mindre salt og mindre mettet fett. Bare 11 prosent serverer barna et varmt fiskemåltid i uka, men 59 prosent tilbyr fiskepålegg.
– Det er få barnehager, kun 1 prosent, som serverer søt mat som kaker, kjeks og vafler. Det er bra, og en forbedring, sier Fjæra.
Må senke lista
– Det er enorme forskjeller på måltidet i barnehagene i Norge. Noen barnehager serverer fullkost, mens andre serverer ett måltid tre ganger i uka. Jeg er redd vi kan få «high and low quality»-barnehager som i USA, der pedagoger som er opptatt av mat, søker seg til de beste barnehagene på mat, og noen øker prisen fordi de tror det er nødvendig for et fullverdig og sunt tilbud, sier ernæringsfysiologen.
– Det er flott at noen barnehager lager hjemmelaget mat. Likevel er jeg redd for at andre barnehager mister motet når det fremstilles som at et sunt kosthold kun dreier seg om å lage varmretter, å sløye egen fisk og å dyrke grønnsaker. Målet med SunnereBarn er å forenkle måltidet. Start med en gulrot om dagen.
LES: – Studentene lærer for lite om mat og måltidet i barnehagelærer-utdanningen
Hun mener barnehagene med enkle grep kan gi barna sunnere måltider.
– Kokk er kjempefint, men det er ikke sikkert det pedagogiske ved et måltid blir ivaretatt, sier hun.
– Sett oppskårne grønnsaker lett tilgjengelig. Da blir de borte.
– Det har ingen effekt å bruke tvang eller belønning for å få barna til å spise, som «du får ikke gå fra bordet før du har spist opp gulrøttene».
– Senk lista, la barna være med og skrelle og dele opp gulrøtter. Har du en god plan og rutine, får du det enklere til, sier Fjæra, som selv har jobbet i barnehage.
Så enkelt kan du gjøre det
1. Start med å gi barna en gulrot om dagen.
2. Erstatt halvparten av frukten med grønnsaker.
3. Sett oppskårne grønnsaker lett tilgjengelig.
4. Ta med fiskekaker i stedet for pølser på tur.
5. Velg mat som er nøkkelhullsmerket.
6. Lag havregrøt som barna kan pynte med bær.
7. La barna pynte maten med grønt.
8. Gjør det ufarlig å smake. Legg grønnsakene tilgjengelig på tallerkenen, det er ikke sikkert de spiser det med en gang, men de blir nysgjerrige. Vær tålmodig og ikke mas.
9. Bytt ut prim og syltetøy med egg, fiskepålegg eller andre nøkkelhullspålegg.
10. Vis entusiasme: Her har jeg grønnsaker og dipp, vil du smake?
11. La barna smake på sausen mens dere lager mat.
12. Ha faste handlelister.
Kilde: Kristin Fjæra, ernæringsfysiolog og prosjektkoordinator i GreeNudge AS og doktorgradsstipendiat ved OsloMet
– Bør ha egen ernæringskokk
Førstelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda sier resultatene i studien til Kristin Fjæra er sammenfallende med hennes egne undersøkelser.
– De ansatte kjenner til retningslinjene, men ikke detaljene, og har det ikke under huden. Ikke alle har forankret måltidet i årsplanen, sier Ryslett.
Hun mener alle barnehagene burde hatt en egen ernæringskokk med kunnskap om spesialkost for for eksempel diabetes og melke- og glutenallergi. Hun mener de ansatte bør spise samme mat som barna uten å måtte betale for det.
– Noen ansatte i min undersøkelse sier de heller vil spise egen matpakke, fordi maten barna får ikke er bra. Andre sier de er på slanker’n og heller tar en shake eller cola i kaffekoppen. De ansatte bør gå foran som gode eksempler og spise maten barna får.
– Urovekkende tall
Tormod Bjørkkjær, førsteamanuensis i ernæringved Universitetet i Agder mener det er urovekkende at det er få ansatte som har nok kunnskap om dette feltet.
– Hvis de ansatte ikke har kompetanse om mat, kan risikoen være at de baserer seg på egne eller andres erfaringer, og det er ikke kunnskapsbasert, sier han.
– Fordi barn spiser mellom 3000 og 4000 måltider i barnehagen, kan det ha stor effekt å gjøre det bedre enn i dag, mener Bjørkkjær.
Han sier mange barnehager har gode fruktordninger, men at det kan være mye å hente på å gjøre det samme med grønnsaker.
Første steg ba om en kommentar fra forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe til studien om barnehageansattes kunnskap om kosthold. Svaret var at det er utenfor hans ansvarsområde. Eier og styrer bør, ifølge Kunnskapsdepartementet, kjenne til og legge til rette for at de ansatte i barnehagen kan følge helsedirektoratets faglige retningslinjer for mat og måltider i barnehagen.
