– Studentene lærer for lite om mat og måltidet i barnehagelærer-utdanningen

Ved Universitetet i Agder (UiA) har majoriteten av studentene to studiepoeng i mat og måltid. Det er ikke mulig å nå alle mål i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen ut fra så få timer, sier Helland.

Utfordret av foreldre

– Alle foreldre har et forhold til mat og måltidet, og foreldre kan utfordre barnehagelærernes kunnskap om mat og helse. Det kan være tungt og vanskelig å jobbe med mat i barnehagen, fordi barnehagelærerne ikke har med seg forskningsbasert kunnskap fra utdanningen, påpeker Helland.

Hun er barnehagelærer, har fagbrev som kokk og underviser ved barnehagelærerutdanningen ved UiA. Hun er også forsker ved forskningssenteret Mat og ernæring i et livsløpsperspektiv ved UiA.

– Dette betyr at barna er prisgitt kunnskapen i barnehagen de kommer til. Det er mange gode eksempler på at det gjøres mye bra, men også eksempler der mat og måltidet blir tenkt på som en rutinesituasjon og ikke en pedagogisk situasjon, sier Helland.

Nylig skrev Første steg om at rundt 40 prosent av ansatte i barnehagen har ikke nok kunnskap om hva kosthold betyr for barnas fysiske og psykiske helse. Det finnes dessuten mange teknikker for å få barn til å smake på ny mat.

Frem til 2019 hadde studentene kun seks timer om mat og helse i løpet av tre års utdanning. Da mat og måltidet ble lagt mer vekt på i den nye rammeplanen for barnehager som kom i 2018, ble det også et viktigere emne i utdanningen.

– Mat og måltidet er generelt lite implementert i utdanningen ennå, fordi det betyr at noe må ut. Når fagområdet er så lite vektlagt i utdanningen, tror studentene at måltidet ikke er så viktig, påpeker Helland.

Bør ha kunnskap om kosthold

Rundt 10 prosent av studentene ved UiA kan ta fordypning i mat og pedagogisk måltidspraksis. Universitetet tilbyr også videreutdanningen mat og måltid i barnehagen for barnehagelærere som allerede er i jobb. Også høyskolelektor Kari Ryslett ved Høgskulen i Volda synes det er for lite om mat og måltidet i utdanningen.

– Mellom 2,5 og 7 av 180 studiepoeng er satt av til temaet i utdanningen. Det står ikke i stil med tilbereding av tre fullverdige måltider hver dag i barnehagen. Det matfaglige arbeidet har ikke høy nok status, mener Ryslett.

Førsteamanuensis i ernæring Tormod Bjørkkjær ved UiA mener det å bare få inn litt flere timer om mat og måltid i utdanningen vil ha effekt på matarbeidet i barnehagen.

– Vi vet at har du foreldre med lavere sosialøkonomisk status, er det økt sjanse for at du ikke blir vant til så variert mat hjemme. Da er det viktig at barnehagen er en arena for dette, sier han.

Barnehagen har egen kokk og tre måltider om dagen uten at foreldrene betaler matpenger

– Rammeplanen er tydelig på at barnehagene skal lære bort betydningen av mat og matsvinn, og da er det underlig at de som skal formidle dette til barna, ikke har noe om det i utdannelsen sin, sier ernæringsfysiolog Kristin Fjæra, som er halvveis i sin doktorgrad ved OsloMet og blant annet undersøker de ansattes kunnskap om mat og måltider.

– Vet du at fisk er viktig for utviklingen av barnas hjerne, så kan du tenke at du kan være med å påvirke det. Nå blir det ofte personavhengig hva barnehagene gjør, sier Fjæra.

Universitetene bestemmer

Politisk rådgiver Signe Bjortveit i Kunnskapsdepartementet sier det er opp til universitetene å bestemme hvordan de skal vektlegge ulike fag i barnehagelærerutdanningen.

– Har studentene nok timer til å lære om mat og måltidet i barnehagen i dagens utdanning?

– Den tverrfaglige innretningen på barnehagelærerutdanningen anses som en styrke for utdanningen. Dette betyr at det er helheten i utdanningen som skal kvalifisere studentene til barnehagelæreryrket. Hvordan utdanningen organiseres, er opp til institusjonene, svarer Bjortveit i en e-post til Første steg.

Slik får du barna til å smake ny mat

Barnehageansatte har for lite kunnskap om mat

10 råd for god måltidspedagogikk

1. Spis sammen med barnegruppen og bidra til et avslappet og hyggelig måltid. Barn aksepterer lettere mat når den tilbys i positive sammenhenger.

2. Vær oppmerksom på at du er en rollemodell ved bordet. Husk at barn kopierer andre, både deg og sine jevnaldrende.

3. Voksne bestemmer hva slags mat som skal serveres. Det at alle spiser samme mat, virker positivt på å like mat. Ikke tilby barna annen mat til lunsj enn det som står på menyen.

4. Server rettene med en positiv innstilling, om og om igjen. Ikke gi opp når du møter motstand. Barn liker best det de kjenner igjen, noen må ha tilvenningstid til ny mat.

5. Respekter barns rett til å ha sin egen smak, ingenting er rett eller feil.

6. La barna forsyne seg selv med veiledning, hjelp og støtte. Noen barn liker ikke at maten blandes på tallerkenen. Da kan de selv velge vekk smak eller konsistens de ikke har lært seg å like ennå.

7. La barna spise mest mulig selv.

8. Barnet bestemmer selv om det vil spise, det er lov å være kresen. Du kan for eksempel si: «Dette er en kålrabi, prøv å smake, den smaker litt som gulrot.» Hvis barnet ikke vil smake, kan du foreslå at barnet kikker, lukter eller tar på matvaren.

9. Respekter barnets signaler på om det er mett, tørst eller sulten.

10. Bruk aldri mat eller drikke som belønning, straff eller trøst. Unngå «Hvis du spiser opp skorpen, kan du …», «Hvis du ikke spiser opp, får du ikke frukt» eller «Slo du deg? Kom skal du få litt saft».

Kilde: boka «Barn, matmot og måltider» av Sissel H. Helland og Nina C. Øverby