Resultatstyring hindrer kunnskapsutvikling i skolen

Skal framtidens fellesskole bli bedre, må det lempes på resultatstyringssystemet. Dagens debatt bygger på et premiss om at bare kunnskapsinnholdet blir tydeligere, blir alt bra. Vi er enige i at kunnskapsinnholdet kan forbedres i dagens læreplaner, men vi vil nyansere debatten ved å vise til at det er et like stort problem at hensynet til vurdering i klasserommene hindrer en åpen, nysgjerrig og nyansert felles kunnskapsutvikling. Vi er enige med Alv Walgermo i at styringssystemet må endres. Dette er også i tråd med Prøitz-utvalges anbefalinger, som konkluderer med at dagens system er for omfattende og for basert på målstyring.

Omfattende internasjonal forskning, der Tanners artikkel fra 2013 bare er et eksempel, har påvist svakhetene med resultatstyring av skolen. Evalueringen av fagfornyelsen, som er henvist til i notatet (Innhold og læreplaner, s. 2), hevder at lærerne har en tendens til å undervise kun etter kompetansemålene. Det er en kjent sak blant skoleforskere at kunnskapsinnholdet blir smalere ved resultatstyring, fordi det dreier lærerens fokus mot vurdering. Det vurderingssentrerte systemet medfører prioriteringer av visste fag framfor andre. 

I norsk skole har dette kommet til uttrykk gjennom dominansen fra norsk, matte og engelsk etter innføringen av Kunnskapsløftet 2006. Men det finnes også forskning som viser at slik reduksjonisme skjer innenfor det enkelte fag og i fagsamtalen i klasserommene. Selv har vi gjort mye klasseromsforskning i norske skoler, og problemet er ikke at kunnskapsinnholdet dras ned på elevenes nivå (se Torjussens innlegg Skolen må vende tilbake til fagenes kjerne), men at fagsamtalene blir mindre nyanserte når læreren har nasjonale prøver og andre prøver for øyet (Ref: Aasebø, T. S., Midtsundstad, J. H., & Willbergh, I).

Følgelig trenger vi en endring i styringen av norsk skole som gir lærerne reell metodefrihet. Det mener vi betyr at vurdering må oppleves mindre som en tvangstrøye. Norske elever kan ikke ta ordet i fagsamtalen uten at de blir vurdert. Dagens vurderingssystem skaper en ekstrem individualisering i skolen. Nilsen og Skarpenes (Ref: Nilsen og Skarpenes, 2025) har påpekt hvordan dette skaper utenforskap, fordi det normale nå er så smalt at det blir vanskelig å passe inn etter skolens forventninger om læringsresultater.

Bare ved en innholdsorientering og en åpenhet for en nyansert tolkning av kunnskapsinnholdet kan en lærer arbeide fruktbart med skolens mål om felles verdigrunnlag i en fragmentert verden (Ref: Aasebø & Willbergh, 2022). Dette vil også kunne innfri anbefalingene i notatet om nettopp dette (Innhold og læreplaner, s. 3). Det er på tide med en innholdsbasert læreplan som legger til rette for opplevelser, glede og engasjement framfor målbar vurdering (Innhold og læreplaner, s. 4).

Referanser

• Nilsen, A. C. E., & Skarpenes, O. (2025). Det samfunnsskapte utenforskapet (1. utgave. ed.). Bergen: Fagbokforlaget.
• Aasebø, T. S., Midtsundstad, J. H., & Willbergh, I. (2017). Teaching in the age of accountability: restrained by school culture? Journal of Curriculum Studies, 49(3), 273-290. doi:http://dx.doi.org/10.1080/00220272.2015.1072249
• Aasebø, T. S., & Willbergh, I. (2022). Empowering minority students: a study of cultural references in the teaching content. Journal of Curriculum Studies, 54(5), 618-631. doi:10.1080/00220272.2022.2095877
• Tanner, D. (2013). Race to the top and leave the children behind. Journal of Curriculum Studies, 45(1), 4-15. Retrieved from http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/00220272.2012.754946

DEBATT

Fellesskolens framtid må bygges på et bredest mulig kunnskapsgrunnlag

DEBATT

Noen tiltak for å endre dagens styringssystem