SV gjør klassebakgrunn til en avgjørende faktor

Torsdag 1. desember kunne vi høre at ett av kravene SV fikk gjennomslag for i bytte mot støtte til Regjeringens budsjett, var at det skal settes i gang forsøk med utprøving av nye eksamensformer. Det vil i praksis si at det kan forventes et press mot den nåværende eksamensformen og for en utvikling i retning mappevurdering, eventuelt en avskaffelse av eksamen. SV har også innflytelsesrike støttespillere i denne kampen, blant annet i Elevorganisasjonen og blant skoleforskere.

Retorikken fra SV i debatten om eksamen er godt kjent fra tidligere. Til det kjedsommelige, og uten at han må begrunne eller forklare, kan Freddy André Øvstegård fra SV omtale hvor grusomt urettferdig eksamen er fordi den tester «en tilfeldig del av pensum i et tilfeldig fag, og så må man huske alt dette på én dag». Dette utsagnet er krydret med en beskrivelse av hvordan eksamenstrekket blir offentliggjort i «en svett gymsal».

Intet av det Øvstegård sier her, har relevans for debatten om eksamen. Det er kun billig retorikk og «sannheter» som er blitt gjentatt så ofte at man ikke lenger stiller spørsmål ved nettopp sannhetsgehalten i dem. Øvstegård kan umulig kjenne særlig godt til hvordan eksamensoppgavene faktisk er. I de fagene jeg kjenner, kan det på ingen måte sies at de tester en «tilfeldig» del av pensum. Tvert imot, oppgavene er preget av stor bredde. Det er en gåte for meg at en såpass profilert rikspolitiker kan eksponere slik mangel på elementær kunnskap om det han uttaler seg om, og likevel slippe unna med det.

Forsker: – Eksamen kan ikke dokumenteres som rettferdig

Mange vil vel kunne tenke at nye eksamensordninger må være positivt, riktig, moderne og i tråd med utviklingen i samfunnet ellers. Samtidig er det nok en del som lurer på hvorfor det er så mange lærere som er kritiske til dette. Og for å spare eventuelle motdebattanter for litt tid, kan jeg like gjerne presentere de hyppigst brukte argumentene fra den kanten. Det vil bli hevdet at motstanden skyldes reaksjonære holdninger, et negativt elevsyn og en inngrodd motvilje mot alt nytt. Dermed kan kritikken vår avfeies som irrelevant.

Det er videre uforståelig at så mange lærere støtter en eksamensordning som i dag. Videre vil det bli hevdet at siden eksamen og standpunkt måler ulike ferdigheter, så er sprik i karakternivået mellom disse en uinteressant problemstilling. Dette siste er i fullt alvor fremmet i flere tidligere debatter om eksamen.

I tillegg vil det sannsynligvis bli påstått at fordi dagens eksamensordning har lang tradisjon, altså er gammel, så er den gammeldags og utdatert. Men det er naturligvis ikke retorisk holdbarhet i det å avfeie noe fordi det er gammelt, og nye ting er heller ikke bedre fordi de er nye. Det er vel snarere slik at det vi holder oss med over tid nettopp har vist seg å ha en del positive kvaliteter som har stått seg.

SVs forslag er mer enn å endre på en ordning som jeg vil påstå har fungert bra. Det representerer et paradigmeskifte uten at konsekvensene har vært gjenstand for nevneverdig debatt. Det er vel norsk skoles ulykke at den er blitt en ideologisk slagmark og et felt der alle partier har stor appetitt på å sette sitt avtrykk. Denne gang er det SV som i bytte mot budsjettstøtte krever en dramatisk endring av eksamen.

Forslaget deres seiler gjennom på primitiv retorikk, populistiske beskrivelser av dagens ordning og en solid dose fordommer mot eksamen og dens forsvarere.

SV er et parti som i mange sammenhenger krever troverdighet i spørsmål som handler om sosial utjevning og rettferdighet. Det kan vel sies at partiet har et slags eierskap til saker som handler om dette. Nettopp derfor er det så pussig at partiet går inn for en eksamensordning der elevenes sosiale bakgrunn vil spille en langt større rolle enn det som er tilfelle i dag.

Ved en overgang til mappe- og hjemmeeksamener blir det i realiteten umulig for sensorene å vite om det de vurderer er elevens eget produkt, eller om det i sin helhet er skrevet av noen andre. Det skal ikke mye refleksjon til for å se at elever fra ressurssterke hjem vil ha langt flere muligheter til å skaffe seg et godt produkt ved hjelp av andre.

SV er et parti som har mange akademikere i velgermassen. Partiets forslag til ny eksamen vil nok kunne passe denne velgergruppen godt, siden de har ressurser til å kunne utnytte denne ordningen. Men elevene som mangler dette støtteapparatet, vil tape på den.

En annen skolerelatert nyhet denne uke er forslaget om kraftige innskrenkninger i mulighetene til å forbedre karakterene etter at man er ferdig som elev i videregående skole. Det må presiseres at dette ikke er et forslag fra SV, men fra et utvalg satt ned av forrige regjering.

UDFs Thom Jambak:
– Eksamen er mest rettferdig

Grunnen til at jeg trekker dette inn, er at dersom det skal bli vanskeligere for elever å ta fag opp igjen som privatister, så vil karakterene fra videregående bli desto viktigere for deres framtid. Vi som står i klasserommet, har opplevd et økende press fra flere hold på nettopp karaktersetting. Stadig flere elever tiltar seg nærmest retten til å forhandle om karakterer eller få nye sjanser helt til de får den karakteren de vil ha. Ofte står foreldre, skoleledere og ulike støttefunksjoner på skolene på elevens side i slike sammenhenger.

Les også: UDF roser utvalg for å ta et oppgjør med privatistordningen

Presset er derfor stort for mange lærere. Det vil garantert bli ytterligere forsterket dersom vi kommer dit at det ikke er mulig å ta fag opp igjen og vi har fått en eksamensordning som ikke lenger fungerer som et korrektiv til standpunkt.

Min spådom er at en ny eksamensordning vil føre til karakterinflasjon på eksamen, særlig blant elever som har midler til å skaffe seg hjelp, og dette vil forsterke den allerede påviste karakterinflasjonen på standpunkt. Da vil det bli svært krevende å sette de karakterene man som lærer mener er faglig korrekte.

De fleste lærere vil da, forståelig nok, jekke karakterene opp til et nivå som sparer dem for ubehag i etterkant. Alle blir fornøyde, elevene klager ikke og den nye eksamensordningen kan selges inn som en suksess, siden elevene jo gjør det «bedre».

Opp mot dette er mange av hos faktisk positivt innstilt til en eksamensordning som arrangeres på like vilkår for alle elever, uavhengig av klassebakgrunn. Og det at elevene kan ulike mengder av fagstoffet til en eksamen er faktisk ikke et rettferdighetsproblem. Tvert imot er det en eksamen som nuller ut denne faktoren som er et problem.