Professor Tony Burner ønsker vurderingsutvalget velkommen.
Professor Tony Burner ønsker vurderingsutvalget velkommen.

Eksamen - bevare eller skrote?

Forsker: – Eksamen kan ikke dokumenteres som rettferdig

– Det er mange myter som videreformidles av oppgående folk, sier vurderingsforsker Tony Burner.

Publisert Sist oppdatert

– Nå har Kunnskapsdepartementet satt ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå hele Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Da blir det feil av meg å foregripe arbeidet de skal i gang med. Men etter min mening er et bredt sammensatt utvalg bestående av forskere, lærere, skoleledere og elever, som skal gi regjeringen sine råd, et fornuftig grep av statsråden, sier Tony Burner.

Burner er professor og vurderingsforsker ved Universitetet i Sørøst-Norge og har doktorgrad i profesjonsforskning med innretning mot lærerutdanning og skole. Han mener kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ville fått kritikk dersom hun hadde utelatt lærere og elever fra utvalget.

– Det er lærere som vurderer og elever som blir vurdert. Derfor er det viktig at dette utvalget er partssammensatt og at de det angår er representert i utvalget og blir lyttet til, sier Burner.

Mer tid til undervisning

Han tror statsråden gjør det riktige når hun varsler at hun ikke vil skrote eksamen uten å ha noe å erstatte den med, samtidig som hun er åpen for å endre sluttvurderingen. Det å igangsette forsøk med flere former for sluttvurdering mener han er et fornuftig grep.

– Det å avskaffe eksamen kan kanskje høres tilforlatelig ut, når måten eksamen utføres på i dag faktisk er utdatert. Men det at det snart har gått tre år uten at eksamen har vært gjennomført, gir nye muligheter til å se på formålet med eksamen på nytt, sier Burner.

– Mange lærere har meldt fra om at ved å avlyse eksamen, så har de fått bedre tid til undervisning og til underveisvurdering. Og elever har fortalt om mindre stress og press. Det betyr at med pandemien har vi fått noen erfaringer som vi ellers ikke hadde hatt.

– Men hva er alternativet til eksamen?

– Da må vi først stille det spørsmålet jeg alltid pleier å stille; hva er hensikten? Jeg tror ikke vi får svar på det spørsmålet gjennom å avskaffe eksamen. Vi må heller se på hva som er formålet med eksamen. Er det å måle noe, å sammenligne noe eller å sjekke at elevene lærer noe? Det vi kan være enige om, er at for elevene er hovedhensikten med vurdering underveisvurdering og læring.

– Mappevurdering er et godt alternativ

Han viser også til eksamensutvalget og en artikkel utvalgsleder Sigrid Blömeke skrev sammen med et annet medlem i utvalget, professor Rolf Vegard Olsen. Olsen er også med i det nye utvalget som ledes av professor Tine Sophie Prøitz ved Universitetet i Sørøst-Norge.

– De to forskerne skrev en artikkel sammen som heter «På vei mot et sammenhengende kvalitetsvurderingssystem» i tidsskriftet Acta Didactica. Der konkluderer de med at hensikten er læring, ikke sortering. Samtidig er de eksamenene vi har nå usikre faglig sett. Men vi har likevel fortsatt med dem fordi vi ikke har noe bedre. Nettopp derfor mener jeg utvalget er viktig og jeg liker mandatet de har fått, sier Burner.

Han er også fornøyd med at regjeringen er tydelige på at de ønsker å redusere omfanget av tester og prøver. Det ser han som viktig for å realisere målene i fagfornyelsen med dybdelæring og tverrfaglige temaer. Han synes også mappevurdering, som Elevorganisasjonen ønsker, er et godt alternativ til eksamen og mener mappevurdering bør kunne inngå i en sluttvurdering.

– Oppgavene er avgjørende

– Tilhengerne av skriftlig eksamen mener det mest rettferdige er at elevene sitter i et rom i fem timer og gjennomfører uten hjelpemidler. Motstanderne mener den ene eksamensdagen har for stor betydning på sluttkarakteren. Hva mener du?

– Utformingen av oppgavene til eksamen er veldig avgjørende for elevene. Samtidig er det vanskelig å definere hva som er rettferdig. For noen barn blir lest for. Andre ikke. Noen har diskusjoner over middagsbordet der de får kunnskap de kan dra nytte av. Andre ikke. Noen har mange bøker hjemme. Andre ikke. Det at noen barn får veiledning hjemme, kan bli sett på av andre som urettferdig. Men læringsteori viser at skolen er et sted der elevene lærer av og med hverandre. Det gjør at både lærere, medelever og foreldre er viktige for elevenes læring, sier han.

Men Burner framhever også at skal man forsikre seg om at alle får like muligheter, så er oppgavene til eksamen avgjørende.

– Du har oppgaver man enkelt kan kjøpe på nettet, eller finne svar på uten å måtte forholde seg til ulike kilder og vurdere dem kritisk. Mens andre oppgaver forutsetter at elevene har deltatt på det som skjer på skolen, og de må også vise hva andre elever har bidratt med. Da får de voksne hjemme mindre betydning, de kan bistå, men ikke svare for elevene.

– Ikke så pålitelig som mange tror

– Mener du at det å bli låst inne i et rom i fem timer uten hjelpemidler er unødvendig?

– Ja, jeg mener det er rart at det blir en optimal måte å definere rettferdighet på. I forskriften til eksamen står det at man skal tolke elevers, privatisters og lærlingers kompetanse slik den kommer fram på eksamen. Da kan man spørre seg hvorfor det er så viktig å teste hva eleven kan på ett bestemt tidspunkt. For standpunktkarakteren uttrykker jo den helhetlige kompetansen, sier han.

– De som forsvarer eksamen mener den er kalibrerende, at den er mer nøytral. Samtidig mener de at eksamen er nødvendig for på en rettferdig måte kunne sortere hvem som skal komme inn på ulike tilbud på videregående skole eller i høyere utdanning. Hvordan ser du på det?

– Ja, det er mange myter som videreformidles av oppgående folk. Dette at eksamen er en rettferdig måte å sortere elever på, mener jeg ikke kan dokumenters faglig. I fersk forskningsrapport har sett på sensurering av mer enn 700 000 skriftlig eksamener i videregående skole i ulike fag. Den viser at eksamen ikke er så pålitelig, som mange liker å vise til. Særlig kom norskfaget dårlig ut. De funnene er interessante, men ikke overraskende, sier Burner.

– Fordelen med standpunktvurdering er at læreren kjenner eleven. Da kan man gjøre noe med veiledningen og med vurderingssituasjonene. Det er det som er tilpasset opplæring. Det er også sånn at eksamen ikke piloteres. Noen forsvarer eksamen med at den skal forberede elevene på høyere utdanning. Da jeg begynte i høyere utdanning for 15 år siden, hadde også vi skoleeksamener. Men for eksempel på lærerutdanningene har vi nesten ingen sånne eksamener lenger nå.

Powered by Labrador CMS