Annonse
Fagartikkel

Alle som jobber i skolen har taushetsplikt. Her kan du lese hva det innebærer – og hva du har taushetsplikt om. Illustrasjonsfoto: Adobe Stock

Taushetsplikten som utfordring for samarbeid i skolen

Alle ansatte i skolen har taushetsplikt, og dette kan ofte oppleves som en utfordring i samarbeidet mellom kolleger og andre samarbeidspartnere.

Annonse

Følg Bedre Skole på Facebook

Fakta

Hilde Pettersen Driscoll 

Jurist og arbeider i dag som forhandlingsleder i Skolelederforbundet.

Hun har tidligere arbeidet i Utdanningsetaten i Oslo med skolejuss, herunder arbeidsrett, forvaltningslov og opplæringslov. Hun har også arbeidet i Barne- og familieetaten med å prosedere barnevernssaker for fylkesnemnda.

Før hun begynte i Skolelederforbundet, arbeidet hun i juridisk avdeling i Utdanningsdirektoratet.

Om man kjenner taushetspliktreglene og prinsippene bak, så vil det ofte vise seg at handlingsrommet er større enn mange tror.

Mange tenker vel at reglene om taushetsplikt er noe de har ganske bra kunnskaper om. Men etter å ha holdt del kurs for ansatte i oppvekstsektoren, har jeg inntrykk av at det for de flestes vedkommende kan være nyttig å gå gjennom reglene. Det trengs en bevisstgjøring om taushetspliktens innhold, og også en gjennomgang taushetspliktreglene når det gjelder samarbeid med andre etater eller samarbeidspartnere. I skolen er det mange som tenker at taushetspliktsreglene hindrer samarbeid, men kan man reglene, så er det gode muligheter og rom for samarbeid innad i skolen og med andre instanser.

 

Hvem har taushetsplikt?

Alle som jobber i skolen, har taushetsplikt. Det vil si at alle ansatte: lærere, skoleledere, assistenter, administrativt personale, vaktmestre og renholdspersonale osv. er omfattet av taushetsplikten.

Ansatte i skolen, både offentlige skoler og friskoler, har forvaltningsmessig taushetsplikt. De reglene som gjelder taushetsplikten, er å finne i forvaltningsloven (se note 1). Hovedregelen står i forvaltningsloven paragraf 13:

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med arbeidet får vite om
1) noens personlige forhold, eller
2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til dem som opplysningen angår.

Som personlige forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige. Kongen kan ellers gi nærmere forskrifter om hvilke opplysninger som skal regnes som personlige, om hvilke organer som kan gi privatpersoner opplysninger som nevnt i punktumet foran og opplysninger om den enkeltes personlige status for øvrig, samt om vilkårene for å gi slike opplysninger.

Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

 

 

Denne artikkelen tar ikke for seg taushetsplikten om tekniske innretninger osv., bare taushetsplikten som gjelder personlige forhold. Det er rektor ved skolen som har ansvar for at ansatte blir informert om taushetsplikten og hva det innebærer å ha taushetsplikt (se note 2). Brudd på taushetsplikten kan være straffbart (se note 3).

 

Noen offentlig ansatte har en strengere taushetsplikt

Ansatte i barneverntjenesten og sosialtjenesten har en strengere taushetsplikt enn de som arbeider i skolen. Helsepersonell har sin taushetsplikt regulert i helsepersonelloven (se note 4).

 

Taushetsplikt, opplysningsrett/taushetsrett og opplysningsplikt

Når taushetsplikten beskrives, er det vanlig snakke om tre begreper: taushetsplikt, opplysningsrett/taushetsrett og opplysningsplikt. Taushetsplikt innebærer at det er enkelte opplysninger du plikter å holde taushet om. Opplysningsrett betyr at enkelte opplysninger kan du velge å holde taushet om, eller du kan velge om du vil bringe dem videre. Opplysningsretten gir muligheter til kommunikasjon og samarbeid. Opplysningsplikten trer inn når lærere har plikt til å gi opplysninger videre, for eksempel til barneverntjenesten.

 

GDPR-personopplysninger og særlige kategorier av personopplysninger

Sommeren 2018 trådte EUs nye personvernforordning (GDPR) (se note 5)i kraft. Personvernet er styrket, og nye plikter er innført. En viktig intensjon med det nye regelverket er å endre måten private og offentlige virksomheter forholder seg til personvern og personopplysninger på. Den enkelte har fått flere og klarere rettigheter, og virksomhetene har fått flere plikter og et større ansvar. Dersom personopplysninger skal behandles, må det kunne vises til en hjemmel.

En personopplysning er en opplysning eller vurdering som kan knyttes til en enkeltperson, slik som for eksempel navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, IP-adresse, bilnummer, bilder, fingeravtrykk, irismønster, hodeform (for ansiktsgjenkjenning) og fødselsnummer (både fødselsdato og personnummer).

Særlige kategorier av personopplysninger (tidligere kalt sensitive) (se note 6)er opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn; politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning; at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling; helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger.

Særlige kategorier av personopplysninger er underlagt taushetsplikt.

 

Hva innebærer taushetsplikten – hva har man taushetsplikt om?

Taushetsplikten innebærer at ansatte i skolen ikke har lov til å røpe personlige eller fortrolige opplysninger om elever (herunder særlige kategorier av personopplysninger), foreldre og ansatte som de blir kjent med fordi de arbeider ved skolen (se note 5). Taushetsplikten innebærer også å forhindre at personlige eller fortrolige opplysninger blir kjent (se note 8). Taushetsplikten gjelder muntlige opplysninger og opplysninger som finnes i dokumenter og selvsagt også opplysninger som finnes i nettbaserte løsninger og på læringsplattformer. Taushetsplikten innebærer at dokumenter som inneholder taushetsbelagte opplysninger, må oppbevares på en betryggende måte, og at uvedkommende ikke får tilgang til opplysninger lagret på pc, nettbrett eller smarttelefoner. Taushetsplikten gjelder også etter at man har sluttet i stillingen; man kan legge til grunn at taushetsplikten varer livet ut (se note 9).

Hva er det ansatte i skolen har taushetsplikt om? I forvaltningsloven står det «noens personlige forhold», men hva vil dette si i praksis? Det avgjørende er hva som vanligvis vil bli betraktet som personlig (se note 10). Taushetsplikten er mer omfattende ved negative enn ved positive opplysninger.

Taushetsplikten gjelder elevers (se note 11) helseforhold (fysisk og psykisk) og eventuelle diagnoser. Taushetsplikten gjelder dersom en elev mottar spesialundervisning, og den gjelder elevers personlighet og følelsesliv, om oppførsel, bruk av rusmidler, om skolefravær, vurderinger, karakterer eller innsats på skolen og om religiøs eller politisk oppfatning og så videre. Taushetsplikten gjelder opplysninger om familien til en elev, for eksempel økonomiske forhold (f.eks. at de er trygdemottakere) eller at familien får oppfølging av barneverntjenesten. Det er ikke lov å snakke om personlige forhold som gjelder en enkeltelev, med de andre elevene, foreldre eller andre. Det er heller ikke lov å snakke med andre ansatte på skolen om taushetsbelagte forhold som gjelder elevene. Selv om dere arbeider på samme skole, er det ikke fritt fram til å snakke om alt som gjelder elevene. Det er likevel slik at du kan samarbeide innad på skolen når det gjelder elever og deres behov. Det er sentralt at samarbeid skjer til elevenes beste. Det er også slik at alvorlige saker må meldes videre til barneverntjenesten. Dette kommer jeg tilbake til.

En persons adresse, fødselsdato eller personnummer (se note 12), fødested eller statsborgerskap er ikke ansett som taushetsbelagte opplysninger. Selv om opplysningene må anses som personlige, anses de ikke som så følsomme at de bør omfattes av den generelle taushetsplikten, men dersom disse opplysningene røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige, er de underlagt taushetsplikten. Dersom for eksempel en elev bor på en barneverninstitusjon, er dette taushetsbelagt, og elevens adresse vil røpe dette forholdet. Dermed er adressen taushetsbelagt.

 

Taushetsplikt og samarbeid

Ansatte i skolen kan oppleve at taushetsplikten kan være en utfordring i samarbeidet mellom kolleger og med andre samarbeidspartnere. Et godt samarbeid mellom de ansatte i skolen og alle som jobber med barn og unge, forutsetter at alle har den kunnskapen de trenger om regelverket, blant annet om taushetsplikten. Dersom ansatte i skolen kjenner taushetsplikt-reglene og hensynet bak reglene, blir det tydeligere at handlingsrommet er større enn mange tror, og de kan da handle til elevens beste innenfor de rammene regelverket setter (se note 13).

Hovedhensynet bak reglene om taushetsplikt er først og fremst begrunnet i den enkeltes rett til personvern, herunder retten til privatliv og personlig integritet. Retten til taushet om person-sensitive opplysninger er en forutsetning for borgernes tillit til offentlige myndigheter som forvalter velferdsgoder og -tjenester, og er slikt sett en forutsetning for at velferdsstaten skal fungere. Dette er viktig for barn og unge som tilbringer store deler av livet sitt på skolen. Ansatte i skolen får mye personlig informasjon om elevene, og denne informasjonen må forvaltes på korrekt måte.

I utgangspunktet gjelder taushetsplikten først og fremst overfor «publikum» eller utenforstående. I skolen vil man i flere sammenhenger være avhengig av å forholde seg til taushetsbelagte opplysninger mellom berørte parter og instanser. Det er flere modifikasjoner i reglene om taushetsplikt, det vil si forhold som kan føre til innskrenkninger i eller bortfall av taushetsplikten.

 

Modifikasjoner i taushetsplikten

Den som opplysningene gjelder

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger som mottas, gjøres kjent for dem som de direkte gjelder (se note 14). En lærer kan selvsagt snakke med en elev om personlige forhold som gjelder denne eleven, for eksempel hjemmeforhold og skolesituasjon. Som hovedprinsipp har ikke lærere taushetsplikt om personlige forhold som gjelder en elev overfor elevens foreldre når eleven er under 18 år. Foreldre har foreldreansvar (se note 15) for barna sine og opptrer som deres verger (se note 16). Myndighetsalderen i Norge er 18 år, og mindreårige har ikke rettslig handleevne (se note 17). Det kan likevel være situasjoner der lærer ikke har opplysningsplikt til elevens foreldre. Det kan gjelde informasjon som eleven har gitt til lærere, og som han eller hun ikke ønsker at læreren skal fortelle foreldrene.

 

Anonymiserte opplysninger og statistikk

Når behovet for beskyttelse av taushetsbelagte opplysninger er ivaretatt ved at opplysningene gis som statistikk, eller at de er anonymisert, kan taushetsbelagte opplysninger gis videre (se note 18). Det er en forutsetning at den som opplysningene gjelder, ikke kan identifiseres. Selv om navn ikke er gjengitt, kan opplysningene eller statistikken gjelde en så liten gruppe at det uansett er lett å vite hvem opplysningene gjelder (se note 19).

 

Samtykke

Det mest hensiktsmessige unntaket fra taushetsplikten er å innhente samtykke fra den de taushetsbelagte opplysningene gjelder. Dersom det er innhentet samtykke, bortfaller taushetsplikten. Barnet og foreldrene kan gi helt eller delvis fritak fra taushetsplikten. Samtykket må være informert. Det vil si at den som samtykker, skal ha forstått hva det samtykkes til, og konsekvensene av dette. Fordi det skal kunne dokumenteres hvordan samtykke til overføring av informasjon er gitt, bør et samtykke være skriftlig. For at samtykket skal være gyldig, må den som samtykker, ha samtykke-kompetanse. Om det er foreldrene eller barnet selv som har samtykkekompetanse, vil avhenge av barnets alder, modenhet og situasjonen. Foreldrene samtykker på vegne av barnet. Barn over 15 år har selv rett til å gi samtykke i skolesammenheng. Etter opplæringsloven paragraf 15-6 har barneverntjenesten rett til å ta en rekke avgjørelser på vegne av barnet når barneverntjenesten har overtatt omsorgen. Dette inkluderer samtykke på vegne av barnet.

 

Opplysninger som er alminnelig kjent

Dersom opplysningene er alminnelig kjent eller tilgjengelige, kan opplysningene videreformidles (se note 20). Dersom taushetsbelagte opplysninger for eksempel er gjengitt i media slik at alle kjenner dem, gjelder ikke taushetsplikten. Ansatte i skolen bør likevel være varsom med å omtale taushetsbelagte forhold som gjelder elever og foreldre (se note 21).

 

Opplysningene kan gjøres kjent for sakens parter

Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter (se note 22). Det betyr at man kan ha adgang til taushetsbelagte opplysninger som gjelder andre dersom opplysningene er knyttet til en sak man er part (se note 23) i.

 

Utveksling av taushetsbelagte opplysninger innad på skolen

Ansatte ved skolen kan utveksle taushetsbelagte opplysninger om elever seg imellom når det trengs for å få en hensiktsmessig arbeidsfordeling (se note 24). Dette er den viktigste modifikasjonen i taushetsplikten for skolens ansatte. Lærere som arbeider i samme team, kan utveksle opplysninger om elever når de trenger dette for å legge opp undervisningen for elevene, og de kan informere andre lærere eller ansatte ved skolen dersom det er behov for det. Det er uansett viktig å vurdere hvilke opplysninger som bør formidles videre. Opplysningene kan bare utveksles dersom det er nødvendig. Enkelte opplysninger trenger kanskje alle ansatte på skolen å ha, for eksempel at en elev har en alvorlig sykdom som gjør at de ansatte trenger kunnskap om hva de skal gjøre når noe skjer med eleven. Dersom en lærer får opplysninger om en elev som de ansatte på SFO/AKS trenger å få, kan opplysningene gis videre. Det må uansett vurderes i hvert enkelt tilfelle hvem ved skolen som trenger å ha tilgang til opplysningene. I opplæringsloven kapittel 9 A er det regler om varslingsplikt til rektor og også i de alvorligste sakene til skoleeier i tilfeller der elever ikke har et trygt og godt skolemiljø (se note 25).

 

Når kan man gi opplysninger til andre forvaltningsorganer?

Utgangspunktet er at taushetsplikten i ett forvaltningsorgan gjelder overfor andre forvaltningsorganer, og det er ingen alminnelig adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til andre forvaltningsorganer/etater. Skolen kan likevel gi andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med skolen, om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som er nødvendige for å fremme skolens oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag. Dette er den praktisk viktigste hjemmelen for å gi taushetsbelagte opplysninger fra et forvaltningsorgan til et annet forvaltningsorgan.

Skoleetaten i en kommune regnes i utgangspunktet som et forvaltningsorgan, barneverntjenesten er et eget forvaltningsorgan, det samme gjelder helsetjenesten, politiet osv. Skolens samfunnsmandat følger av opplæringsloven. Det er å sørge for at barn og unges rettigheter til opplæring etter loven oppfylles. Dersom opplysninger blir gitt fordi de er nødvendige for å fremme en elevs rett til opplæring etter opplæringsloven, vil ikke taushetsplikten sette et hinder for dette. Skolen kan for eksempel gi opplysninger til PP-tjenesten om en elev eller en klasse slik at det kan settes i verk spesialpedagogiske tiltak. I en pågående barnevernssak vil skolen kunne gi opplysninger til barneverntjenesten dersom dette fremmer skolens oppgave med å legge til rette for elevens opplæringssituasjon. Det betyr at skolen kan gi andre forvaltningsorganer opplysninger om hvem som er elever der, de kan gi opplysninger om vedtak som er truffet, og ellers opplysninger som er nødvendige for å fremme skolens oppgaver.

Opplysningene må være nødvendige, og det sentrale er skolens oppgaver, ikke interessene til det forvaltningsorganet som mottar opplysningene. Skoler kan være medlem av forskjellige samarbeidsteam i kommunen, for eksempel tverretatlige team der skolen deltar sammen med barneverntjenesten, skolehelsetjenesten, PP-tjenesten, politiet osv. Dersom enkeltsaker skal diskuteres i slike team, er det et godt utgangspunkt å sørge for at det er innhentet samtykke fra dem som har krav på taushet. Da vil det ikke oppstå problemer med å vurdere om taushetspliktreglene er fulgt eller ikke. I august 2018 kom det en ny bestemmelse i opplæringsloven om samarbeid med kommunale tjenester. Denne bestemmelsen gir skolen en plikt til å delta i slikt samarbeid. I bestemmelsen står det at:

 

Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlege, sosiale eller emosjonelle vanskar.

Når det er nødvendig og forholdsmessig for å vareta ansvaret etter første ledd, kan dei samarbeidande tenestene behandle personopplysningar, inkludert særlege kategoriar av personopplysningar og opplysningar om straffbare forhold (se note 26).

Taushetspliktreglene i forvaltningsloven gjelder. Jeg tenker det fortsatt er ryddig å innhente samtykke fra barn/unge/foreldre i slikt samarbeid. Etter modifikasjonene i taushetspliktreglene kan taushetsbelagte opplysninger deles dersom det er nødvendig for å fremme skolens oppgaver.

Barneverntjenestens taushetsplikt er regulert i barnevernloven paragraf 6-7. Barneverntjenesten kan også dele opplysninger når det er nødvendig for å fremme barneverntjenestens oppgaver.

 

Opplysningsplikt/meldeplikt til barneverntjenesten

Ansatte i skolen har en lovbestemt opplysningsplikt til barneverntjenesten. Opplysningsplikten til barneverntjenesten er først og fremst begrunnet i barnevernets behov for å motta opplysninger slik at de kan ivareta og beskytte barn mot ulike former for omsorgssvikt, og gi barn med alvorlige atferdsvansker nødvendig hjelp og oppfølging (se note 27). Barneverntjenesten skal gi tilbakemelding til skolen om det åpnes undersøkelse, og om undersøkelsen er gjennomført. Skolen skal få vite om saken er henlagt, eller om den følges opp videre. Barneverntjenesten skal også informere om hvilke tiltak som eventuelt iverksettes, dersom det er nødvendig for videre oppfølging av barnet (se note 28).

 

Avsluttende bemerkninger

Taushetspliktreglene er viktige. Den enkelte eier egne personopplysninger, og slike opplysninger skal behandles med varsomhet. Det er likevel viktig at instanser som arbeider med barn og unge, kan samarbeide. Taushetspliktreglene åpner for dette.

 

NOTER

1 Forvaltningsloven §§ 13 flg., friskoleloven § 7-3. Forvaltningslovutvalget skal levere sin utredning vedrørende ny forvaltningslov i februar 2019.
2 Forvaltningsloven § 13 c.
3 Straffereaksjonen for generelt brudd på taushetsplikten følger av Straffeloven §§ 209 og 210.
4 Helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1.
5 General Data Protection Regulation.
6 Personopplysningsloven.
7 Opplæringslova § 15-1.
8 Forvaltningsrett. Sx Eckhoff, T. & Smith, E. (2010).
9 Forvaltningsloven § 13 c.
10 Forvaltningsrett (Geir Woxholt (2011), s. 265.
11 I artikkelen omtales elever, men taushetsplikten gjelder tilsvarende for ansatte ved skolen.
12 Man skal ha saklig grunn til å bruke fødselsnummeret til barn i skole- og barnehagesammenheng. I noen tilfeller kan det likevel være nødvendig for å sikre tilstrekkelig identifisering. Se Datatilsynets hjemmeside.
13 NOVA Rapport 3/2013, Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, regelkunnskap i praksis.
14 Forvaltningsloven § 13 a nr. 1.
15 Barneloven § 30.
16 Lov om vergemål (vergemålsloven) av 26.03.2010.
17 Vergemålsloven § 9.
18 Forvaltningsloven § 13 a nr. 2.
19 Et eksempel er offentliggjøring av resultater fra Nasjonale prøver koblet mot små skoler. Selv om opplysningene er anonymisert, kan det i enkelte tilfeller likevel være mulig å forstå hvem opplysningene gjelder, og da er de taushetsbelagte.
20 Forvaltningsloven § 13 a nr. 3.
21 Sivilombudsmannen har i sak 2008/1581 behandlet en sak der spørsmålet var om skolen brøt taushetsplikten da de informerte andre elever om en sak der en elev slo en lærer. Sivilombudsmannen mente dette ikke var brudd på taushetsplikten fordi hendelsen skjedde med mange andre elever til stede.
22 Forvaltningsloven § 13 b nr. 1.
23 Etter forvaltningslovens § 2 e) er en part en person som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder.
24 Forvaltningsloven § 13 b nr. 3.
25 Opplæringsloven § 9A-4.
26 Opplæringslova § 15-8, Prop. 52 L (2017–2018).
27 Opplæringslova § 15-3.
28 Barnevernloven § 6-7 a.

 

LITTERATUR

Johannesen, B. og Skotheim, T. (red.) (2018). Barn og unge i midten. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid i barn og unges oppvekst. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Barnevernloven (1992). Lov om barneverntjenester (barnevernloven).  Hentet 27. jan. 2019 fra https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/1992-07-17-100?searchResultContext=1153&rowNumber=1&totalHits=6697

Eckhoff, T. & Smith, E. (2010). Forvaltningsrett. Oslo: Akademika forlag.

Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). Hentet 27. jan. 2019 fra https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/1967-02-10?searchResultContext=1569&rowNumber=1&totalHits=19852

Stang, E.G., Aamodt, H.A., Sverdrup, S. Kristofersen, L.B. & Winsvold, A. (2013) NOVA Rapport 3/13, Taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Regelkunnskap i praksis.

Opplæringslova (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringslova). Hentet 27. jan 2019 fra https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/1998-07-17-61?searchResultContext=1757&rowNumber=1&totalHits=1141

Utdanningsdirektoratet (2012). Rundskriv 10-2012: Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten.

 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

 

 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 1/2019.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Bedre Skole nr. 1/2019.