Rektorenes handlingsrom ved skolefravær

Ifølge Torberg Falck, professor ved NTNU, vil elever sitt skolefravær koste samfunnet flere milliarder kroner (Falck, 2023). I 2023 var det 5107 elever som ikke fullførte 10. trinn, og dette utgjorde 7,8 prosent av elevmassen. Det er grunn til å tro at tallet ikke er synkende. Ut ifra Falck (2023) sine beregninger vil dette kunne koste samfunnet 5,4 milliarder kroner årlig i tapt verdiskapning. Konsekvensene av at elever sitt skolefravær ikke blir fulgt opp, er enorme. Både for samfunnet, og ikke minst for det enkelte barn eller den unge, er det avgjørende at foreldre og fagpersoner får snudd denne utviklingen.

1. august 2024 trådte ny opplæringslov i kraft. En av endringene i den nye lovteksten er at det blir stilt krav til fylkeskommunene og kommunene om å følge opp elever med fravær fra opplæringen. Spørsmålet som mange skoleeiere og skoleledere stiller seg, er hvordan dette kravet skal etterleves.

Men hva er egentlig skolefravær?

Skolefravær? Bekymringsfullt fravær? Skolenærvær? Skolevegring? Høyt skolefravær? Skulk? Ufrivillig skolefravær? Alvorlig skolefravær? Begrepene florerer, og ofte blir kommunikasjonen og budskapet forstyrret av dette. Også i forskningen er det store forskjeller på hvordan forskere skriver om og skildrer skolefravær (Kjeøy & Lysvik, 2023). Personer som er involvert i skolefraværssaker, både fagpersoner og foreldre, snakker forbi hverandre i mangel på et felles og konsensuspreget begrepsapparat. I tillegg oppleves begrepene som blir brukt, som upresise. Vi mener det trengs en klargjøring av begrepene, slik at det blir lettere å følge opp sakene på den måten den nye opplæringsloven krever. Dersom det er klart hvilke begrep som skal brukes, og hvordan disse er definert, kan man lettere vite at man snakker om det samme. «Eit skulefråvær kan vere høgt utan å vere bekymringsfullt, og det kan vere bekymringsfullt utan å vere høgt» (Dyngen & Hugaas, 2024, s. 65). Denne formuleringen viser noe av bredden og kompleksiteten som ligger denne begrepsbruken.

Rektorenes handlingsrom

Vi jobber selv i praksisfeltet som rektorer, og vi ser en økende grad av skolefravær både i ungdomsskolen og barneskolen. Skolefraværssakene blir fort omfattende og ressurskrevende for skolen å håndtere, og samtidig får de store samfunnsmessige konsekvenser. På bakgrunn av dette ønsket vi å undersøke tematikken nærmere.

Masteroppgaven som ligger til grunn for denne artikkelen, er basert på en kvalitativ studie der vi undersøkte rektorer sitt handlingsrom i arbeid med elever sitt skolenærvær. Vi har sett på hvordan rektorer selv beskriver sitt arbeid med saker knyttet til skolefravær, og hvordan de jobber for elever sitt skolenærvær. Vi har intervjuet sju rektorer i grunnskolen i Norge. 

Som et teoretisk rammeverk har vi støttet oss til forsk­ning knyttet til ledelse, samt sett på hvordan kontekst påvirker rektorer sitt handlingsrom. Gjennom studien har vi utviklet en modell for å skissere rektor sitt handlingsrom. Vi har lagt vekt på hvordan rektorer snakker om tematikken, og i den sammenheng har det vært nødvendig å drøfte språk og begrep knyttet til temaet. 

Både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har pekt på at det er behov for bedre oversikt over omfanget av saker som omhandler fravær, og etter at den nye opplæringsloven trådte i kraft, er kommunene pliktige til å sette inn tiltak dersom elever har skolefravær. 

Hvem skal vurdere «barnets beste»?

Rektorene vi intervjuet, sa at de blir urolige over det økende fraværet de ser i skolen, samtidig som de i mange sammenhenger kjenner seg maktesløse når det gjelder å løse sakene. Én rektor uttalte følgende:

«Mange elevar fortel at dei ikkje klarar å peike på kvifor dei er borte. Dei liker lærarane sine, dei har vener, skulen er trygg, men likevel kjem dei ikkje på skulen.» (Dyngen & Hugaas, 2024, s. 58)

Rektorene i vår forskning opplever at de står alene i skolefraværssakene, og at eksterne tjenester kommer sent inn eller trekker seg ut før sakene er løst.

I funksjonen som rektor skal en imøtekomme mange forventninger, som ofte er motstridende. Ønsker fra foresatte står ofte i motsetning til føringer fra skoleeier eller lovverk (Dyngen & Hugaas, 2024). I rektor sine vurderinger er det alltid barnet sitt beste som skal veie tyngst. Dette kommer frem både i barnekonvensjonen, Grunnloven og forvaltningsloven, og fra og med 1. august 2024 ble vurdering av barnets beste også behandlet i den nye opplæringsloven § 10-1 (Opplæringslova, 2023). I noen sammenhenger kan det være krevende å håndtere saker der man vurderer at barnet sitt beste ikke nødvendigvis er i tråd med det som foreldrene ønsker der og da. Det å ha et barn med betydelig skolefravær kan for mange familier oppleves som en krise. Man får velmente råd fra ulike hold, og ønsker så sterkt å finne en løsning at man kanskje ikke tenker på langsiktige konsekvenser. Det blir opp til skolen, ved rektor, å gjøre vurderinger av barnets beste både på kort og på lengre sikt. Rektorene vi intervjuet, opplevde at de blir stående i et krysspress med motstridende forventninger fra ulike aktører.

Lovverket er med på å definere rektorer sitt handlingsrom i saker knyttet til skolefravær. Vi ser gjennom vår studie at det er svært ulikt hvordan rektorene tolker sitt handlingsrom, og hvordan de selv definerer oppfølging og tiltak innenfor eller utenfor handlingsrommet (Dyngen & Hugaas, 2024).

Utover nasjonalt lovverk kan, og bør, skoleeiere og skolene også ha lokale rutiner for oppfølging av saker knyttet til skolefravær. Gjennom vår forskning fikk vi inntrykk av at de lokale rutinene eksisterer, men at det kan virke mer tilfeldig om de blir brukt eller ikke (Dyngen & Hugaas, 2024). Blant flere av informantene våre kom det fram at sakene ble behandlet svært ulikt, og at det var utstrakt bruk av skjønn i slike saker. Dette understreker også forskningen til Amundsen og Lerstang (2021), hvor de så at det ofte var andre vurderinger enn hva som var til det beste for barnet, som lå til grunn for enkeltvedtak i skolefraværssaker. Ofte handlet det om ønske fra foreldre, økonomiske hensyn eller føringer i lovverket.

Støtte til innføring av nytt lovverk

Utdanningsdirektoratet (2024a, 2024b) kommer på sine nettsider med forslag om hvordan skolene kan jobbe for å fremme skolenærvær, og hvordan skolefravær skal følges opp. Ansatte på skolene savner likevel et felles rammeverk og en støtte ved innføringen av den innskjerpede lovteksten. Vi fant at det er svært ulikt hvordan rektorer omtaler saker som handler om skolefravær (Dyngen & Hugaas, 2024).

Etter innføringen av aktivitetsplikt knyttet til et trygt og godt skolemiljø har skolene over flere år jobbet med denne tematikken. Lærere og rektorer har tatt videreutdanning innen temaet, og det er blitt jobbet utallige timer med dette i skolene sitt utviklingsarbeid. Som kjent tar det tid å endre praksis, og rektorer uttrykker behov for støtte i dette arbeidet. Ikke minst opplever flere rektorer usikkerhet knyttet til hvordan man omtaler saker der elever har skolefravær. I dette oppstår det ofte også misforståelser mellom aktørene som er inne og jobber i sakene. For eksempel kan leger som ikke kjenner opplæringsloven, finne på å «sykemelde» en elev. Opplæringsloven åpner ikke for dette. Eller en psykolog fra BUP kan kreve kortere dager eller opplæring på andre arenaer. Dette er noe som krever en sakkyndig vurdering fra PPT.

Slike «raske» løsninger som andre instanser ofte ønsker at skolen legger til rette for, skaper fort falske forhåpninger hos foreldrene. Dette kan føre til at skolen oppleves som umedgjørlig i samarbeidet med foreldrene, og det kompliserer kommunikasjonen. Det er viktig at både skoleledere og eksterne aktører rundt familiene er kjent med hvilket lovverk som gjelder for eleven sin rett og plikt til opplæring. I vår undersøkelse hadde vi forventet at flere av rektorene brakte spørsmål om lovverk og juridiske vurderinger på bane. Det var det bare én av informantene som gjorde. For oss kan det virke som at skolene strekker seg langt når det gjelder å sette inn tiltak, og at de derfor ikke alltid vurderer tiltakene opp mot gjeldende lovverk.

Flere rektorer sier implisitt at de famler litt i håndteringen av saker knyttet til skolefravær. En rektor sa at «vi skyt litt i alle retningar» (Dyngen & Hugaas, 2024, s. 58). Dette tror vi mange av våre rektor-kollegaer ville støttet. Flere skildrer at omfattende og ressurskrevende tiltak blir satt inn, men ofte med liten eller ingen effekt. Foreldre og andre aktører presser på for å få satt i gang ulike tiltak de har hørt om eller har tro på, men rektorer ser at disse i verste fall kan bidra til å hindre at barnet kommer tilbake til skolen (f.eks. hjemmeundervisning). Eksterne aktører kommer sent inn i sakene, og da har allerede sakene vokst seg veldig store.

Når skole og hjem er uenige

«Det kan være behov for en flerfaglig innsats og samarbeid på tvers av sektorer og tjenester gjennom å koble på 'laget rundt eleven'.» (Utdanningsdirektoratet, 2024d)

I de fleste tilfeller viser det seg imidlertid at laget rundt elever med bekymringsfullt skolefravær består av skolen og de foresatte. Rektorer melder at de signaliserer tydelige krav til de foresatte i samarbeidet. De opplever ofte at det ikke er enighet mellom skole og hjem om når det er greit å holde eleven hjemme fra skolen.

Skolene anerkjenner hvor viktig det er å ha en god relasjon mellom skole og hjem, og gjør mye for å styrke denne relasjonen. I vår studie viser en rektor til hvilke tilbud de organiserer utenom skoletiden for å styrke disse relasjonene:

«Vi har kurs på fritida, instrument, sjakk, teater. Vi har spelklubb med både brettspel og digitale spel. Dette er i regi av skulen for å skape trivsel og gode opplevingar, og der mor og far kan vere med dersom eleven ønskjer det.»

 Samme rektor uttrykte bekymring over utviklingen:

«Det skjer noko i samarbeidet mellom skule og heim no, der skulen får oppdraget med å finne ut av kvifor det ikkje fungerer. Skulen skal hjelpe både barnet og foreldra å få det til.» (Dyngen & Hugaas, 2024, s 41).

Andre rektorer forteller om bekymringene de står overfor når samarbeid mellom skole og hjem går i stå:

«Vi har eit godt samarbeid med foreldra i mange av dei tunge sakene, men det vert vanskeleg dersom samarbeidet med heimen ikkje fungerer. Veldig tungt.» (Dyngen & Hugaas, 2024, s 42)

I saker med bekymringsfullt skolefravær blir laget rundt eleven svært sårbart dersom skolen er eneste tjeneste som skal bistå hjemmet. Mange rektorer etterlyser et mer forpliktende samarbeid med andre tjenester. Andre tjenester kommer ofte sent inn i samarbeidet, eller de trekker seg ut med uforrettet sak. Rektorer opplever at dette ofte begrunnes med at «vi ikke kommer i posisjon» (Dyngen & Hugaas, 2024). Skolene er satt til å ta vare på og utdanne en sammensatt elevgruppe, og vi mener at de ansatte i skolen i de aller fleste tilfellene gjør en grundig og god jobb. En skole kan ikke si at de trekker seg ut av sakene, ettersom eleven alltid vil ha rett og plikt til opplæring.

Når årsakssammenhengene til skolefraværet blir komplekse, ofte knyttet til psykiske helsevansker eller sosiale problemstillinger i hjemmet, savner rektorene et velfungerende støtteapparat. Hvem kan vi egentlig se på som laget rundt eleven?

Rektorene i vår studie hadde klare forventninger til både skoleeier, helsevesen, sosiale tjenester og PP-tjeneste (Dyngen & Hugaas, 2024). Men de opplever, som nevnt over, at de oftest blir stående alene i samarbeidet med foreldrene.

Vi har opplevd å ha hatt plass på alternativ opplæringsarena for ein elev som vi ikkje kunne handtere på skulen. Dei kunne ikkje ha så utagerande elevar i sitt tilbod, så vi måtte greie det sjølve. Det er ei absurd kjensle. (Dyngen & Hugaas, 2024, s. 42).

Rektorene etterlyser flere yrkesgrupper og tjenester inn i skolen. De ser for seg økt tilstedeværelse av helsefaglig personell og sosionomer, men også en tydeligere satsing fra skoleeier. Dersom ikke disse tjenestene skal tilbys i skolens regi, mener rektorene at de uansett må gjøres mer tilgjengelige enn de er i dag (Dyngen & Hugaas, 2024).

Forskning vi viser til i vår studie, synliggjør behovet for at myndighetene satser på å støtte skolene i saker med bekymringsfullt skolefravær. Skolene er ikke rustet til å håndtere disse sakene alene, og samfunnet som helhet må investere i det arbeidet som må legges ned. Myndighetene må vise at de satser på dette arbeidet med tydelige føringer og gode rammer. Dette for å sikre strukturerte og forpliktende samarbeid mellom de ulike tjenestene som trengs for å hjelpe elever og foreldre som står i en krevende situasjon (Dyngen & Hugaas, 2024).

Havik og Ingul (2021) bringer i sin forskning på bane tanken om et skolenærværsteam sammensatt av medlemmer med ulik kompetanse og kunnskap om skolefravær. Et spørsmål vi stiller oss, er: Hvordan kan man oppnå en felles forståelse av hvor viktig det er å ha et tverrfaglig team som samarbeider for å sikre elevenes nærvær?

Forventninger og ansvar må avklares

Vi som rektorer må ta på alvor at vi er premissleverandører for skolen sin utvikling, og prioritere tid og fokus til arbeid med skolefraværstematikk. Rektor må sikre at skolen har gode rutiner for å følge med på elever sitt skolefravær og følge det opp straks det oppstår. Vi må gripe det handlingsrommet vi har til å vurdere hvilke tiltak som er egnet i hver enkelt sak. Vi må evaluere de tiltakene som er satt i verk og eventuelt justere dem dersom de ikke har ønsket effekt. Det kan ikke være tilfeldig hvordan vi som skole jobber med disse sakene. Er det for eksempel slik at skolene trenger like strukturerte føringer fra myndighetene i dette arbeidet, som i arbeidet rundt aktivitetsplikten knyttet til skolemiljø i kapittel 12 i opplæringsloven?

Vi tenker at mer støtte da man innførte dette utvidede ansvaret for skolene, ville ha vært klokt. Vår erfaring er at alle aktører som skal være ressurser i disse sakene, trenger tydelige og enhetlige begreper knyttet til skolefraværssaker. Dette vil kunne føre til en mer målrettet innsats fra alle impliserte tjenester, noe som avgjort vil være til barnets beste. Vår bestemte mening er at dette ansvaret ikke kan legges til skolen alene. Samarbeidet med de andre aktørene i «laget rundt eleven» blir sentralt, slik at skolen og foreldrene ikke opplever å stå alene om «å være i posisjon» overfor eleven.

For å lykkes med arbeidet med å øke elevenes nærvær i skolen trenger vi å avklare forventninger og ansvar på en bedre måte og å gjøre forpliktende avtaler mellom de aktuelle tjenestene som behøves for å hjelpe eleven til en bedre hverdag. Vi ser med forventning frem til at det tverrdirektoratlige og -etatlige samarbeidet som Utdanningsdirektoratet beskriver, skal munne ut i nasjonale råd på dette området (Utdanningsdirektoratet, 2024c).

Litteratur

Amundsen, M.-L. & Lerstang, C. (2021). Fritak for opplæringsplikt blir fritak for ansvar. Bedre skole, 21(2), 17–21. https://www.utdanningsnytt.no/files/2021/09/09/UTD-BedreSkole-0221-WEB.pdf 

Dyngen, E. & Hugaas, H.F. (2024). «Vi skyt litt i alle retningar». Rektor si skildring av handlingsrommet i arbeid med elevar sitt skulenærvær. [Masteroppgave, Norges Handelshøyskole]. NHH Brage. https://openaccess.nhh.no/nhh-xmlui/handle/11250/3149089

Falch, T. (2023). Et forsøk på å tallfeste samfunnsøkonomisk kostnad ved manglende utdanning og utenforskap. Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU.

Havik, T. & Ingul, J.M. (2021). Early Identification of Attendance Problems. I: M.G. Landell (red.), School Attendance Problems. A Research Update and Where to Go (s. 62-69). Jerringfonden. https://jerringfonden.se/wp-content/uploads/2021/04/202101-Jerringfonden-Antologi-A5-sammanslagen.pdf 

Kjeøy, I. & Lysvik, R.R. (2023). Kunnskapsstatus om bekymringsfullt fravær i skolen. (FAFO Rapport 2023:13). Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon. https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/kunnskapsstatus-om-bekymringsfullt-fravaer-i-skolen

Opplæringslova. (2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa. (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/pro/#document/NL/lov/2023-06-09-30

Utdanningsdirektoratet. (2024a). Plikt til å følge opp fravær. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/regelverk-og-tilsyn/skole-og-opplaring/plikt-til-a-folge-opp-fravar/

Utdanningsdirektoratet. (2024b). Forebygge og følge opp bekymringsfullt fravær. Utdanningsdirektoratet. https://www.udir.no/under-arbeid/atle/forebygge-folge-opp-bekymringsfullt-fravar/

Utdanningsdirektoratet. (2024c). Samarbeid om bekymringsfullt skolefravær. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/forebygge-og-folge-opp-bekymringsfullt-fravar/samarbeid-bekymringsfullt-skolefravar/

Utdanningsdirektoratet. (2024d). Slik kan skolen forebygge bekymringsfullt skolefravær. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/forebygge-og-folge-opp-bekymringsfullt-fravar/slik-kan-skolen-forebygge-bekymringsfullt-fravar/

Om forfatterne

Hilde Fiske Hugaas er assisterende rektor på Knarvik vidaregåande skule i Vestland fylkeskommune. Hun har lang erfaring fra skolen, både som rektor, avdelingsleder, lærer og rådgiver. Hilde Fiske Hugaas er opptatt av samspillet mellom skolen og andre tjenester og ser dette som en forutsetning for et vellykket utfall i komplekse saker på elev- og systemnivå.

Eirin Dyngen jobber som rektor i Alver kommune. Hun har tidligere erfaring som lærer i grunnskolen og er opptatt av profesjonsfellesskapets betydning for elevenes læring og utvikling. Hun er særlig interessert i hvordan systematisk samarbeid og ledelse kan bidra til en inkluderende og lærende skolekultur.

Roald Valle er programleder og seksjonsleder ved NHH Executive. Han har doktorgrad innen ledelse og utdanningspolitikk fra Universitetet i Bergen og arbeider blant annet med den nasjonale rektorutdanningen ved NHH. Roald forsker på ledelse i skjæringsfeltet mellom politikk og praksis, profesjonelle læringsfellesskap og læring i organisasjoner.