Hvis personalet jobber med å sosialt akseptere sinne, kan også barna lære hva som er hensiktsmessige uttrykk for frustrasjon og utfordrende følelser, skriver artikkelforfatterne.
Hvis personalet jobber med å sosialt akseptere sinne, kan også barna lære hva som er hensiktsmessige uttrykk for frustrasjon og utfordrende følelser, skriver artikkelforfatterne.

De ansattes sinne i barnehagen kan føre til profesjonell utvikling

Fagartikkel: Barn som tøyer grenser, mangel på personale og tidspress gjør at barnehageansatte blir sinte, ifølge ny studie. Hvordan de ansatte takler eget sinne, er viktig for relasjonen til barna og den profesjonelle utviklingen.

Publisert Sist oppdatert

Sinne og utfordrende følelser hos ansatte i barnehagen er noe de fleste kjenner til. Artikkelen viser til nye forskningsfunn om hva som utløser ansattes sinne i samspill med barn i barnehagen, hvordan slike hendelser oppleves av de ansatte selv, og hva som kan føre til profesjonell utvikling.

Les også: Slik gjør du barna robuste

Følelser i pedagogisk arbeid

Følelser er viktige i det pedagogiske arbeidet. Den forskningen som finnes, legger gjerne vekt på positive følelser i samspillet mellom ansatte og barn. Følelser som oppleves som utfordrende, er ofte underkommunisert. Implisitte forventninger om å opptre profesjonelt i arbeid med barn er å fremstå som behersket og kontrollert. Hva så når det oppstår vanskelige følelser, når ansatte opplever konfliktsituasjoner med barn?

Vi har undersøkt de følelsene som oppstår hos ansatte når barn oppleves å yte motstand i barnehagen. Hvordan oppstår slike utfordrende følelser i hverdagslivet i barnehagen? Hva forårsaker dem, og hvordan kan slike erfaringer være med å utvikle praksis?

Forskningsprosjektet

Denne studien er kvalitativ med et omfattende materiale hvor ansatte har skrevet totalt 30 fortellinger om egen praksis knyttet til konflikter med barn i barnehagen. I tillegg har vi gjennomført 12 fokusgruppeintervju med en del av disse informantene. I intervjuene diskuterer de følelsene og handlingene sine når de opplever at barn yter motstand, og det oppstår konflikter i møte med barna i barnehagen.

Les også: Relasjoner: Smil og barnet smiler tilbake til deg

Funn

I denne studien trer det frem to viktige tema som synes å henge sammen. Det ene er at strukturelle vilkår som mangel på personale og tidspress fører til at de ansatte fortere kommer i konflikt med barn. En av informantene forteller:

Jeg har ofte tenkt at det har vært en litt ustabil periode på basen, at det faktisk kan være noe med systemet vårt som er feil, og ikke med barnet. I noen av tilfellene er det for mye vikarer. Vi er for lite bemannet. Folk er slitne, tåler gjerne mye mindre, og det blir ustabilt, og at barn da, enkelte setter seg litt imot … Det blir så pass ustabilt for barna at det blir en konsekvens at de gjerne er utagerende ...

Personalet beskriver hvordan de opplever å krenke barn og opplevelsen av å mislykkes i jobben og av skyldfølelse når slikt skjer:

Jeg er lei meg når det er sånne travle situasjoner. Når vi må få ungene sånn (knipser) ut, og så har vi ikke tid. Hvis det oppstår ett eller annet mellom barna, da har vi ikke tid å bruke fem–ti minutter til å høre eller til å forstå hva som skjedde der, vi bare fjerner noen barn, eller kjefter. Jeg synes det er utrolig vanskelig, fordi at etterpå så går jeg og har det vondt, og er misfornøyd inni meg selv.

Ansatte forklarer at slike situasjoner oppstår kjappere i møte med barn som de opplever tøyer grenser, som ikke vil rette seg etter beskjeder som blir gitt, og som oppfattes å ha en ugrei atferd overfor andre barn.

Les også: Slik hjelper du små barn å takle følelser

Lov å vise følelser

Ansatte forteller samtidig at situasjoner der de selv blir sinte, også kan gjøres til konstruktive dialoger med barna om måter å uttrykke sinne på, slik en av informantene beskriver: Det er faktisk greit å bli sint. Det er lov å vise at en er trist og trøtt – og å vise følelser.

En annen i personalgruppa fortsetter:

Ja, jeg kan si: «Nå er jeg sint. Se på fjeset mitt.» Barna kan prøve å lese mitt fjes også. Barna har lov til å uttrykke sine følelser og bli sinte, men det er forventet av oss at vi skal lære dem å snakke om følelsene og ikke uttrykke dem fysisk gjennom å slå og skubbe eller bite når de blir frustrerte.

Dette er et eksempel på hvordan vanskelige situasjoner kan føre til utvikling av barns kompetanse og ansattes refleksjon, gitt at de som jobber i barnehagen får mulighet til nettopp å diskutere slike hendelser og forsøke å forstå kompleksiteten i dem. Vi ser at mangel på personale og tidspress fører til flere konflikter med barn, og at barn som oppleves å utfordre grenser eller opptrer uhensiktsmessig overfor andre barn, lettere utløser sinne enn hva barn flest gjør.

Mangel på personale og tidspress fører til flere konflikter med barn og at barn som oppleves å utfordre grenser, lettere utløser sinne enn hva barn flest gjør, skriver artikkelforfatterne.
Mangel på personale og tidspress fører til flere konflikter med barn og at barn som oppleves å utfordre grenser, lettere utløser sinne enn hva barn flest gjør, skriver artikkelforfatterne.

Profesjonelle nederlag og skjønn

Utfordringene her er at institusjonelle faktorer som mangel på personale og tidspress blir til opplevelser av profesjonelle nederlag. Dette gir en følelse av maktesløshet det kan være vanskelig å snakke om. Disse erfaringene gir emosjonelle utslag.

Scherer (2005) beskriver emosjoner som en sammensatt prosess bestående av subjektive, kognitive, kroppslige og motivasjonelle opplevelser som manifesteres gjennom kroppsspråk og ord. Informantene forteller om hvordan disse nederlagene erfares på måter som er gjenkjennbare i Scherers beskrivelse: De kjenner det i kroppen, de blir lei seg, de føler seg maktesløse, og de mister tillit til egne faglige standarder. Vi kan beskrive dette som profesjonelle nederlag.

Våge å snakke sammen

Med støtte i Juul (2010) kan følelsen av profesjonelt nederlag ses i sammenheng med profesjonelt skjønn i «her og nå»-vurderinger. Dette henger sammen med det vi kan beskrive som normative, institusjonelle praksiser og systemer: kort sagt, det som finnes av interne koder, forståelser og praksiser i de enkelte barnehagene og i det barnehagepedagogiske feltet generelt.

I lys av et slikt perspektiv handler det profesjonelle nederlaget ved å møte barn med sinne – og på andre måter enn det man ønsker – ikke bare om personlig ansvar. Det dreier seg også om myndigheters, barnehageeieres og lederes ansvar.

Det er et ansvar for at de strukturelle forholdene ikke medfører en hverdag preget av konstant mangel på personale, tidspress og dermed vilkår som fører til opplevelser av nederlag i yrkesutøvelsen.

Faglig utvikling

Et viktig poeng i den sammenhengen er at det gis rom for faglige diskusjoner om krevende praksiser, og at det utvikles kulturer der ansatte både støtter og veileder hverandre. Gjennom felles refleksjon, støtte i ledelsen og muligheter til å påvirke strukturene kan personlige opplevelser av profesjonell mislykkethet føre til felles faglig utvikling og større mulighet for å påvirke deler av rammebetingelsene.

Utfordrende følelsera

Et annet poeng er at det bør være rom for å uttrykke sinne, ikke bare for barn, men også for ansatte, og at sinne uttrykkes på måter som er sosialt akseptable. Hvis personalet jobber med sosialt aksepterte uttrykk for sinne, kan også barna lære hva som er hensiktsmessige uttrykk for frustrasjon og utfordrende følelser.

En hjelp på veien dit er å snakke om følelser som sinne og frustrasjon og å finne strategier for å uttrykke dem på konstruktive måter, både innad i personalet og i møte med barna.

Dette skjer i et fellesskap og forutsetter at det er åpen dialog og muligheter for å reflektere sammen om det som har skjedd. Kontinuerlige prosesser der ansatte kan være åpne om egne reaksjoner, erfaringer med barna og strukturelle utfordringer og bli tatt på alvor av ledelsen innenfor et fellesskap, kan bidra til utvikling. Det er mulig å arbeide konstruktivt med utfordrende følelser, og det vil styrke det profesjonelle skjønnet.

Litteratur

Juul, S. (2010). Solidaritet, anderkendelse, retfærdighed og god dømmekraft. Hans Reitzels Forlag.

Scherer, K.R. (2005). What are emotions? And how can they be measured? Social Science Information, 44(4), 695–729.

Hele artikkelen:

Skoglund, R.I. OG Åmot, I. (2020): When Anger Arises in the Interaction with Children in Kindergartens – The Staff’s Reactions to Children’s Resistance, Scandinavian Journal of Educational Research. DOI: 10.1080/00313831.2020.1739138