«Ann Mari, Ann Mari, kom og se. Saman e jo helt vanlige folk!»
Debatt: Dette sa et barn til meg da vi var på et museum for å bli kjent med samenes historie.
Publisert
Sist oppdatert
Vi besøkte museet etter å ha jobbet med å bli kjent med samisk kultur over en lengre periode.
Det var da jeg skjønte at selv med de aller beste intensjoner, så hadde jeg ikke klart å formidle samisk kultur og historie på en inkluderende måte. Jeg hadde bidratt til et «vi og dem».
Et mørkt kapittel
Sannhets- og forsoningskommisjonen har gjennomført en
historisk kartlegging som beskriver norske myndigheters politikk og virksomhet
overfor samer, kvener og skogfinner, og undersøkt ettervirkningene av
fornorskningspolitikken i dag. Kommisjonen konkluderer med at:
«Fornorskningspolitikken fikk alvorlige konsekvenser for samer, kvener og
skogfinner. Nedvurderingen av samisk, kvensk og skogfinsk språk og kultur førte
til språk- og kulturtap og også kunnskapsløshet om gruppene i befolkningen.»
Lærerne i skoleverket var frontsoldater i myndighetenes fornorskningspolitikk.
Det er et mørkt kapitel i lærerprofesjonens historie.
Utdanningsforbundet har en plikt og et historisk ansvar for å bidra til forsoning, ved å både beklage den urett som norske lærere har påført den samiske, kvenske og skogfinske befolkningen, og ved å anerkjenne konsekvensene av den fornorskningsprosessen lærerne har vært en del av. Av dette følger det også en forpliktelse til å arbeide aktivt for at barnehagen og skolen skal være en arena for revitalisering av språk, levesett og tradisjoner.
Bidra til forsoning
Barnehagen var i så måte ikke en del av denne historien, men må delta i fremtiden og forsoningsarbeidet. Kommisjonen har lagt frem flere tiltak som blant annet dreier seg om kunnskapsheving, styrking av kvensk og samiske språk, samt språkkompetanse og styrking av kultur og kulturkompetanse. Her kan barnehagen og vi barnehagelærere bidra. Vi må sørge for at historien om samer, skogfinner og kvener blir allemannseie, og vi må forme fremtiden sammen. Vi må søke kunnskap, vise interesse og videreformidle dette til barna i barnehagen. Det må ikke bare være en uke i februar, men det bør være en naturlig del av barnehagens hverdag. Det vil bidra til at barna tidlig lærer at «samer er helt vanlige folk», uten å måtte gå på et museum for å oppdage det. Ingen kan vedta en tilstand av forsoning, det må vises i handling.
