Skolen har plikt til å forebygge

Pedagog og masterstudent i helse- og sosialfag Åse Lill Gruner Fladset har i Utdanningsnytt 22.1 rettet kritikk mot bruk av Mini-RISK i skolen, med påstander om at tiltaket i realiteten er klinisk behandling, at det svekker barns rettssikkerhet, og at det utsetter sårbare elever for risiko. Kritikken bygger på en grunnleggende misforståelse av både hva Mini-RISK er, hva skolen har mandat til å gjøre, og hvordan forebyggende psykisk helsearbeid faktisk fungerer i praksis.

Ikke et behandlingsprogram

Mini-RISK er ikke et behandlingsprogram, men defineres som indikert forebygging. Indikert forebygging retter seg mot barn og unge som allerede viser tidlige, milde eller subkliniske symptomer, men som ikke har en psykisk lidelse og ikke har et behandlingsbehov. Mini-RISK er et indikert gruppetilbud rettet mot elever som viser tegn på begynnende eller mild engstelse og som opplever at symptomene er hemmende i skolehverdagen. 

Denne type forebyggende tiltak gis nettopp for å forhindre at vanskene med engstelse eskalerer til en behandlingskrevende lidelse. Å klassifisere indikert forebygging som behandling er faglig og juridisk feil, og gjør i praksis tidlig innsats umulig. Forebygging kan rette seg mot symptomer uten å være behandling – det er selve definisjonen på indikert forebygging

Eksponering ikke forbeholdt terapirommet

At Mini-RISK bygger på kognitive atferdsterapeutiske (KAT) prinsipper gjør heller ikke at tiltaket må defineres som behandling, slik Fladset argumenterer for. Slike prinsipper brukes allerede i en lang rekke veletablerte indikerte forebyggingstiltak for barn og unge både i Norge og internasjonalt uten at det av den grunn defineres som behandling. Kjernen i KAT for engstelse er å gradvis øve seg på å utsette seg for det en frykter uten å unngå eller bruke masse tryggingsstrategier. 

I Mini-RISK øver elevene seg gradvis på å tørre ting som de egentlig har lyst til å mestre. Det kan være å rekke opp hånda i klassen, tørre å spise sammen med de andre, ha muntlige presentasjoner eller ringe til venner. Barna trener i en trygg setting sammen med 4-6 andre elever og deler av tiden med andres foreldre. Foreldrene får også opplæring i hvordan de kan støtte barnet til å tørre mer og ikke tilrettelegge for uhensiktsmessig unngåelse. Gradvis øving uten å unngå er for øvrig ikke kun forbeholdt KAT intervensjoner- disse prinsippene kan like gjerne brukes som et pedagogisk verktøy.

Mini-RISK kan heller ikke defineres som behandling bare fordi det er utviklet i spesialisthelsetjenesten. Det avgjørende er ikke hvor et tiltak er utviklet, men hvordan og til hvilket formål det anvendes. Mini-RISK er utviklet som et lavterskeltilbud for bruk i kommunen, i tråd med nasjonale føringer om tidlig innsats. Kunnskapsoverføring fra spesialisthelsetjenesten til skoler og skolehelsetjenesten er også klart innenfor spesialisthelsetjenestens mandat.

Opplæringsloven og elevenes psykiske helse

Vi ser ikke Mini-RISK kun som en oppgave for helsepersonell, men også i kjernen av skolens lovpålagte mandat. Skolen har en plikt til å arbeide forebyggende og inkluderende. Opplæringsloven forplikter skolen til å fremme elevenes psykiske helse, sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø og arbeide systematisk og forebyggende. Opplæringsloven slår fast at kommunen skal sørge for at opplæringen er tilpasset slik at alle elever får et tilfredsstillende utbytte, uavhengig av forutsetninger. Videre står det i opplæringsloven at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. 

Det er derfor en av skolens oppgaver å fange opp elever som viser tidlige tegn på utfordringer, og justere praksis om en lærer f.eks. identifiserer uhensiktsmessig tilrettelegging som kan opprettholde eller forsterke vansker. Et strukturert gruppetilbud for elever med begynnende engstelse kan dermed forstås som en direkte operasjonalisering av skolens ansvar for tidlig innsats, livsmestring og psykososial helse. 

Vi mener at det er behov for denne type forebyggende tiltak av mange grunner. Antall engstelige elever er økende, samtidig som tidligere intervensjoner har vært lite tilgjengelig. Tradisjonelt har samarbeidet mellom skole og skolehelsetjeneste vært mangelfullt når det gjelder å tilby helhetlig og tidlig hjelp til engstelige elever og deres foreldre. Mini-RISK er et eksempel på reelt tverrfaglig samarbeid i praksis, noe som etterspørres blant annet i stortingsmelding 6 (2019-20) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Det unike med Mini-RISK er det forpliktende samarbeidet mellom skole og helse hvor helsesykepleier og sosiallærer får opplæring i å lede gruppene sammen. Skolen gir noe helsetjenestene ikke kan tilby på samme måte: muligheten til å følge opp øving i elevenes faktiske hverdag. 

Mini-RISK er koblet direkte til situasjoner der engstelsen faktisk utspiller seg – muntlige presentasjoner, gruppearbeid, prøver og sosial deltakelse. Når øving kan støttes mellom samlingene i reelle situasjoner, øker sjansen for at mestring faktisk omsettes i praksis. Vi tenker også at Mini RISK kan redusere behovet for både individuelt tilrettelagt undervisning og helsetjenester senere. 

Til orientering er Mini-RISK implementert på alle skolene i Kristiansand kommune og er i ferd med å innføres på skolene i 10 nye kommuner i Agder (Lindesnes, Farsund, Vennesla, Arendal, Lillesand, Vegårshei, Grimstad, Froland, Bygland og Evje og Hornnes). Ledere i disse kommunene er aktive samarbeidspartnere i et forskningsprosjekt der målet er å forske på både implementeringen og effekten av Mini-RISK i en kontrollert randomisert studie.