Vi trenger bedre undervisning i bruk av KI ved lærerutdanningene
Debatt: Vi er mange studenter som savner god opplæring i riktig og etisk bruk av kunstig intelligens.
KI har blitt en del av hverdagen for oss alle, enten vi liker det eller ikke. ChatGPT, Copilot og Gemini er bare noen eksempler på språkmodeller mange bruker daglig, og det med god grunn. For det ligger åpenbart et enormt potensial i disse verktøyene når de brukes på riktig måte. Likevel er vi mange studenter som savner god opplæring i nettopp riktig og etisk bruk av KI.
I en pressemelding publisert i mars i år informerte Kunnskapsdepartementet om at regjeringen hadde satt ned et utvalg som skal gi råd om bruk av KI i høyere utdanning. Utvalget ledes av Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitet i Oslo, og består videre av ansatte ved ulike fakulteter fra flere universiteter i Norge, samt en masterstudent.
En av hovedoppgavene til utvalget som er listet opp, er å «gi råd om hvordan institusjonene og fagmiljøene kan veilede studenter i god KI-bruk». I den samme pressemeldingen kommer forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland med følgende uttalelse: «Kunstig intelligens gir nye muligheter for studenter og undervisere, men også mange nye bekymringer. Vi vet at studenter bruker KI mye, men også at mange er usikre på hva som er riktig bruk. Det er forståelig, for KI utfordrer grensene for læring, eksamen og vurdering».
Selv går jeg 4.året ved grunnskolelærerutdanningen for 5-10 trinn ved Universitetet i Tromsø, og sitter med en opplevelse av at det er uklart hvilke retningslinjer som gjelder for oss studenter når det kommer til bruk av KI-verktøy. Vi har ved flere anledninger fått høre at vi helt fint kan bruke KI som et hjelpemiddel, også på eksamen, så lenge vi er «transparente» og redegjør for hvordan det er brukt.
De fleste av oss skjønner nok at vi ikke kan bruke KI til å produsere hele tekstavsnitt. Men spørsmålet om hvordan vi skal bruke KI som et fornuftig hjelpemiddel i de ulike fagene står fortsatt ubesvart. Det virker heller ikke som at jeg er alene om å sitte igjen med denne opplevelsen. I 2024 uttrykte daværende masterstudent ved grunnskolelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold, Elise Glad Lien, i en sak på Utdanningsnytt at hun opplever at det snakkes om KI i mange fag, men at det ikke nødvendigvis undervises i bruken av det.
Studiebarometeret vitner også om at mange studenter ikke får den opplæringen de trenger i bruk av kunstig intelligens. I 2024 oppga hele 67% av studentene at de ikke har fått tilstrekkelig opplæring i bruk av KI-verktøy. Innenfor de humanistiske og estetiske fagene oppga kun 30% av studentene at de bruker KI av og til eller ofte i sitt studiearbeid. Dette er urovekkende tall med tanke på at fremtidens arbeidsgivere i økende grad vil etterspørre kompetente KI-brukere.
Samtidig er det verdt å nevne at vi har hatt et eget obligatorisk kurs om bruk av KI på mitt studieprogram ved UiT. Kurset gikk over til sammen 12 forelesningstimer, hvor vi fikk opplæring i generell bruk av ulike verktøy, for eksempel med fokus på hvordan vi skulle utforme hensiktsmessige prompts til en chatbot. Dette var et veldig nyttig og relevant kurs, og noe både jeg og flere av mine medstudenter har hatt fordel av i ettertid. Likevel savner jeg mer konkret opplæring i hvordan jeg skal bruke KI som et pedagogisk verktøy i mine fag. I praksis har jeg for eksempel sett verdien av å bruke KI-verktøy som hjelpemiddel til å lage undervisningsopplegg.
Dette er noe jeg gjerne skulle lært mer om, også på universitetet. Endre Otto Brunstad, leder for lektorsenteret ved UiB, sa i den samme saken fra Utdanningsnytt som tidligere er omtalt her at KI «bør være integrert i fagdidaktikk og pedagogikk, slik at det fremstår som en del av rammevilkår for opplæring generelt, og ikke som et eget fag». Jeg tror dette kan være et fornuftig utgangspunkt for videre undervisning i bruk av KI ved lærerutdanningene.
Som forsknings- og høyere utdanningsministeren er inne på, utfordrer KI også grensene for vurdering og eksamen. I den sammenheng fremstår det uklart hvilke grenser som gjelder for oss studenter. Å bruke KI på eksamen føles litt som å balansere på en knivsegg der du når som helst kan tråkke utenfor og bli tatt i plagiat, uten at du noen gang hadde til hensikt å jukse. Av den grunn velger jeg å ikke benytte kunstig intelligens i det hele tatt i mine eksamensbesvarelser, til tross for den åpenbare nytteverdien. Skal vi fortsette med dagens skriftlige eksamener som tillater hjelpemidler, må vi også få spesifikk opplæring i hvordan KI skal/kan benyttes i disse vurderingssituasjonene.
På den annen side kan vi diskutere behovet for alternative vurderingsformer ved lærerutdanningene, nettopp på grunn av KIs inntog. Kanskje vil det være hensiktsmessig å bruke muntlige eksamensformer i større grad. Da kan vi studenter bruke KI i forberedelsesarbeidet, men sensor vil fortsatt kunne vurdere vår faglige kompetanse gjennom gruppediskusjoner og faglige samtaler, uavhengig av KI. En annen mulighet vil være å benytte mer praktiske eksamensformer, slik som OSKE, som nylig har vært benyttet ved noen medisinske utdanninger. OSKE står for objektiv strukturert klinisk eksamen, og består av 10 stasjoner som alle kandidatene skal igjennom.
Ved hver stasjon får kandidaten én eller flere oppgaver som skal løses i løpet av 7 minutter, og ingen hjelpemidler er tillatt. I forbindelse med eksamen på lærerutdanningene, kunne disse stasjonene for eksempel gått ut på å løse ulike utfordringer som kan oppstå i et klasserom, eller hjelpe enkeltelever med spesifikke læringsvansker.
Med disse tilpasningene har vi plutselig det vi kan kalle en OSPE, altså en objektiv strukturert pedagogisk eksamen.
Avslutningsvis tenkte jeg det kunne være interessant å se hvilke forslag en språkmodell kan komme med til hvordan det bør undervises i bruk av KI ved lærerutdanningene.
Jeg ga derfor følgende prompt til ChatGPT:
«Mange studenter opplever at de ikke får god nok opplæring i bruk av kunstig intelligens på universitetet. Ved lærerutdanningene opplever flere at det snakkes om kunstig intelligens, men at det undervises lite i hvordan det skal brukes på en forsvarlig pedagogisk måte.
Flere lar også være å bruke kunstig intelligens på eksamen i frykt for å bli tatt i plagiat. Kom med et forslag til hvordan universitetene bør undervise i bruk av kunstig intelligens ved lærerutdanningene, og hvordan eksamen bør gjennomføres».
Da fikk jeg følgende svar:
Undervisning i bruk av KI ved
lærerutdanningene
1. Integrert opplæring i alle fag
- KI bør ikke være et isolert emne, men veves inn i fagene studentene allerede tar (pedagogikk, fagdidaktikk, metode).
- Studentene bør få konkrete eksempler på hvordan KI kan
brukes pedagogisk i klasserommet:
- Lage differensierte oppgaver tilpasset elevnivå.
- Generere ulike typer forklaringer og eksempler i matematikk, språk og naturfag.
- Analysere tekster eller elevdata på en kritisk måte.
2. Etiske og pedagogiske perspektiver
- Undervisningen bør vektlegge ansvarlig bruk: personvern, kildekritikk, faren for feilinformasjon og plagiat.
- Diskusjoner om lærerrollen i en tid der KI er tilgjengelig for elever: Hvordan veilede til læring fremfor å "overlate jobben" til maskinen?
3. Praktisk trening og refleksjon
- Studentene bør få øve på å bruke KI i egne oppgaver og planlegging av undervisning.
- Refleksjonsnotater eller loggføring kan brukes for å synliggjøre hvordan KI er brukt, hva som var nyttig, og hvilke begrensninger de oppdaget.
Hvordan eksamen bør gjennomføres
1. Åpen bruk av KI – med kildehenvisning
- Studentene bør få lov til å bruke KI på eksamen, men de må dokumentere hvordan verktøyene er brukt(f.eks. hvilke prompt de ga, hva de tok i bruk, hva de vurderte som uegnet).
- Dette gir både læringsutbytte og transparens, samtidig som risiko for skjult plagiat reduseres.
2. Vekt på refleksjon og vurderingsevne
- Oppgaver bør utformes slik at de ikke kun kan besvares ved å lime inn KI-generert tekst.
- Eksamen kan kreve at studentene drøfter styrker og svakheter ved KI-bidraget, og at de setter det inn i en pedagogisk sammenheng.
3. Kombinasjon av vurderingsformer
- Skriftlig hjemmeeksamen med KI-tilgang (krever refleksjon).
- Muntlig eksamen eller praktisk fremlegg hvor studenten forklarer hvordan de brukte KI og hvorfor de tok visse valg.
- Mappevurdering hvor KI-logg, refleksjoner og egne tekster inngår.
Her er noen likhetstrekk med det som har vært diskutert over, men også mange forslag som i stor grad ligner dagens undervisning og eksamen. Det er ikke akkurat banebrytende, men likevel er det litt interessant at også ChatGPT trekker frem det at KI bør integreres i de ulike fagene og ikke behandles som et eget emne.
Et annet interessant perspektiv, som ikke har vært nevnt over, er spørsmålet om hvordan vi skal veilede elever i bruk av KI som et læringsverktøy. I likhet med oss studenter nå, vil de fleste elevene i fremtiden ha tilgang til KI og selvfølgelig ønske å bruke det.
Dette krever at vi som fremtidige klasseledere kan veilede i bruk av KI for læring. Derfor er det avgjørende at også vi får den veiledningen vi trenger for å komme dit.