Elise Glad Lien.

Savner mer kunstig intelligens i lærerutdanningen

– Man snakker om KI i mange fag, men vi undervises ikke så mye i bruken av det, sier lærerstudent Elise Glad Lien. Ved lærerutdanningene er svaret at de ikke har troen på KI som eget fag. 

Publisert Sist oppdatert

– Ikke alle utforsker kunstig intelligens på egenhånd. Sånn sett hadde det vært greit å lære mer om det i utdanningen, slik at når man blir lærer og møter elever som synes dette er spennende, ser man det som et verktøy heller enn en trussel, sier Elise Glad Lien (25). 

Hun går siste året på grunnskolelærerutdanningen 1-7 på Høgskolen i Østfold (HiØ).  25-åringen skulle gjerne sett at kunstig intelligens (KI), og egentlig bruk av digitale verktøy generelt, fikk mer plass i lærerutdanningen.

– Man snakker gjerne om KI i alle fag, men vi har ikke så mye undervisning om bruken av det, sier hun

En undersøkelse Utdanningsnytt har gjennomført viser at seks av ti lærere i videregående skole har tatt i bruk KI i jobben. Men samtidig svarer nesten halvparten at de i liten grad føler seg trygge på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i undervisningen. 

Lærerstudent Elise Glad Lien har savnet å lære mer om hvordan kunstig intelligens egentlig fungerer.

 En av to studenter

– Jeg skulle ønske lærerne på høgskolen kunne tatt det i bruk og integrert det mer i undervisningen. Det hadde vært interessant å vite mer om hvordan det er bygd opp og hvorfor det fungerer så ulikt på ulike oppgaver. Og om de ulike typene; ansiktsgjenkjenning, bildegenerering, tekstgenerering og koding, sier hun. 

Men tilbud og etterspørsel går ikke alltid hånd i hånd. Nylig var Elise med på en workshop om KI og bildegjenkjenning - som en av to studenter. Hun synes likevel opplegget var nyttig.

Fra workshop om kunstig intelligens på Høyskolen i Østfold.

– Vi fikk en liten innføring i hvordan man kan bruke microbit og smart AI-lens på forskjellige måter. Det er noe jeg ikke har prøvd før.

Lien setter pris på at det er noe hun kan ta med seg inn i klasserommet.

– Det er absolutt noe jeg ser for meg å bruke med egne elever. Det er jo veldig aktuelt, og det er viktig å finne måter å bruke KI på. Når vi får sette oss inn i det på et passelig nivå, blir det enklere å introdusere det til elever senere, sier hun.

At lærerutdanningene tilbyr frivillige workshops og seminarer om KI er typisk for flere av utdanningsstedene. Men foreløpig er det gjennomgående lite obligatorisk undervisning om teknologien. 

Da vi spurte lærerutdanningene om hvordan de forholder seg til KI var det tre ting som gikk igjen: 

1. Lite obligatorisk opplegg om kunstig intelligens

Lin Ramberg

Høgskolen i Østfold har et obligatorisk innføringskurs i profesjonsfaglig digital kompetanse for alle i grunnskolelærerutdanningen, sier Lin Ramberg, programleder for grunnskolelærerutdanningene.

– Kurset er delvis digitalt og spredt utover som temadager for studentene. Her er KI et viktig tema, og også en del av pensum, sier hun.

Ellers har de flere frivillige tilbud og workshops, og også en frivillig praksisperiode med en digital dimensjon, der KI kan integreres. Men med varierende oppmøte.

Lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB) har også et obligatorisk seminar på én dag om bruk av KI i skolen og utdanningen. I tillegg får alle studenter tilbud om et Digi-emne, som gir 2,5 studiepoeng og handler om digital forståelse, kunnskap og kompetanse, sier faglig leder for lektorsenteret ved UiB, Endre Otto Brunstad.

Prodekan for utdanning, Anne Kristin Rønsen ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) forteller at KI på institusjonsnivå ikke inngår i utdanningen, men at det arrangeres kurs og webinarer. De er typisk åpne for både lærere og studenter.

– De er foreløpig på mer eller mindre frivillig basis, og de gir ikke studiepoeng. Det er alltid spennende å se hvor mange studenter som kommer, sier hun.

Det er heller ikke egne pensumbøker om KI, men noen enkeltartikler. Rønsen tror samtidig det vil se annerledes ut om ett år.

2. KI må inn i de enkelte fagene, ikke som eget emne

Alle de tre studiestedene er enige om at KI ikke skal være et eget fag i lærerutdanningen. Brunstad fra UiB mener teknologien er relevant på ulike måter for ulike fag.

– Det bør være integrert i fagdidaktikk og pedagogikk, slik at det framstår som en del av rammevilkår for opplæring generelt, og ikke som et enkelt «fag». Spørsmål om vurdering i lys av KI er et eksempel på det, sier han.

Anne Kristin Rønsen

Ramberg ved HiØ forklarer hvodan KI siver inn i alle fag.

– Det siver inn i alle fag. I språkfagene jobber man med språkmodeller og lærer om hva KI gjør med språket. I samfunnsfag er det viktig med tanke på samfunnsperspektiver og demokrati. I KRLE jobbes det også med det etiske rundt KI.

Rønsen mener det er viktig at hvert fagmiljø og underviserne selv får velge hvordan man skal bruke og håndtere KI ved HVL.

– Vi er inne i et helt nytt landskap, og vi oppfordrer til å bruke KI på en god måte og redegjøre for det. Men det finnes ikke en rett måte å bruke det for alle. Det er i større grad relevant som et arbeidsverktøy, ikke som tematikk i seg selv, sier hun. 

3. De har alle en vei å gå

Et siste gjennomgående tema i alle samtalene med utdanningsstedene, er at ingen føler de er i mål når det kommer til KI.

– Det er klart at mange ikke kan nok om det enda, selv om vi har fagansatte som er helt i front i forskning og undervisning innenfor temaet. Med over 250 ansatte på fakultetet er det klart det varierer veldig hvilken kompetanse man har på feltet, sier Ramberg ved HiØ.

Endre Otto Brunstad

Også Brunstad fra UiB bekrefter at de fortsatt er i en oppstartsfase.

– Vi er involvert i et nyoppstartet samarbeid med Vestland fylke om bruk av KI i videregående skole og lektorutdanningen. Målet er at det skal kunne gi innsikt som kan brukes i utviklingen av lektorutdanningen vår også, sier han.

Og et varierende kompetansenivå er fortsatt en hindring, forteller Rønsen ved HVL.

– Det er en god del lærere som har for lite kunnskap til å kunne implementere det i undervisningen på en sikker måte. Ikke fordi de er dårlige lærere, men fordi disse endringene har skjedd så fort, sier hun.

Må ikke kunne alt

Tilbake til lærerstudenten Lien, som snart skal ut i klasserommet. Hun uttrykker forståelse for at det er mye å sette seg inn i for utdanningsstedene.

– Man ser jo at noen av de som ikke kjenner teknologien kan synes det er litt skremmende. Men det har skjedd mye siden jeg gikk førsteåret. Det har blitt viktigere i samfunnet, og kommer mer og mer inn i utdanningen også, sier hun.

Selv føler hun seg trygg på bruken av KI i undervisning, og hun brenner for at digitale verktøy generelt skal få en større plass i lærerutdanningene.

– I praksis hadde jeg en klasse som synes det var veldig interessant med KI, og vi snakket om ulike former for det. Det er et fint tema å kunne utforske sammen med elevene. Selv om man er lærer må man ikke kunne alt, forteller hun.

 

Powered by Labrador CMS