Annonse

Styrer Lene Hole forteller at de leser flere bøker om bukkene bruse for barna Emma Dagsberg Rønning (t.h.) og Moa Skollerud. I et eget prosjektrom har de bygget bro av kasser og har små troll og andre gjenstander fra boka lett tilgjengelig. Foto: Line Fredheim Storvik

I Ilebrekke barnehage leser de ansatte oftere enn før og på en helt ny måte

I Ilebrekke barnehage leste de nesten ikke for 1-åringene. Nå leser de oftere enn før, for flere barn og på en helt ny måte.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Å gi barna leseopplevelse fremfor å lese boka fra A til Å uten stopp er en av de viktigste endringene i språkarbeidet i Ilebrekke barnehage i Tønsberg. De ansatte endret lesevanene sine etter at de kartla hvor mye de leste for barna. Ilebrekke er en av 38 barnehager som har deltatt i et høylesningsprosjekt i regi av Høgskolen i Sørøst-Norge og Tønsberg kommune. Det har gitt resultater. De ansatte leser oftere for barna, bøkene er mer tilgjengelige og de ansatte leser med barna og ikke for dem.

 

Lesestopp på favorittsider

– Vi har endret vår leksepraksis fra å lese en bok fra A til Å til å begynne midt i boka, stoppe opp og la samtalen med barna gå. Vi kan stoppe ved barnas favorittside og være der hele tiden, forteller styrer Lene Hole. Barnehagen kartla hvem de leste for, og hva de leste og filmet hverandre.

– Vi fant ut at vi nesten ikke leste for 1-åringene. Det var 2-åringene som kapret fanget. Det var først da vi tok 1-åringene med alene på et rom at de forsto hva lesing var, forteller Hole.

Ilebrekke barnehage endret ikke bare hvordan de leser, men også hva de leser. Før valgte de ansatte ofte bøker de selv leste som barn, eller kjente til. Nå leser de mer moderne bildebøker. De velger også bøker som utfordrer, som Gro Dales Sinnamannen om å ha en voldelig far og Fiskeboka om å være sint.

 

En vekker for de ansatte

– Det er nesten litt flaut, men før var vi ubevisste i forhold til lesing, og skjønte ikke hvorfor en bok ikke fanget barna. Nå er vi mer bevisste på hva og hvordan vi leser, påpeker Hole.

Pedagogisk leder Ann Synnøve Berg forteller at lesekartleggingen ble en vekker.

– Vi så at noen barn ikke ble lest for, og noen ble lest for lenge, forteller Berg, og sier bøker kom langt ned på lista over pedagogisk innhold. Hun er blitt mer bevisst hvilke bøker hun velger til morgensamling og i prosjekter, og hvordan hun formidler bøkene, som å stille åpne spørsmål og å stoppe opp underveis.

– Vi er mer bevisst vår egen rolle og må tenke mer på hvilke barn som trenger hva. Det gir økt stolthet over egen profesjonen, sier Berg. De viser oss rundt i et åpent rom som de nå har gjort om til bibliotek. En rød sofa står i et hjørne med grønne planter. Her kan barn og voksne sitte skjermet å lese. Bøkene er lett tilgjengelig i små hyller og sortert etter alder og tema.

– Vi leser mer enn før og er bevisste på at vi ikke avbryter lesestunden med beskjeder, sier pedagogisk leder Vibece Falkenberg. Før tok de ofte frem pekebøker til 1-åringene.

– Mitt motto nå er at de minste også fortjener en historie, forteller Falkenberg.

Når de leser Lille baby bader har de med plastbalje med vann og dukke.

– Vi gjør boka, barna får kjenne på vannet og bade babyen, forteller Falkenberg.

 

Pedagogisk leder Ann Synnøve Berg sier karleggingen av ansattes lesevaner har vært en vekker. Nå leser de ikke lenger bøkene fra A til Å for barna, som Natalie Torp Hestnes (5) (t.h.) og Mia Sienna Håkenstad (5), men stopper opp og har samtaler underveis.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Utebibliotek

Barnehagen har også avtale med biblioteket om å låne bokpakker som de bytter ut med jevne mellomrom. De har flyttet bøkene fra skap og hyller til steder der barna lett kan få tak i dem. I tillegg har de et utebibliotek med på tur. De leker og dramatiserer også bøker og kan lese samme bok i en hel måned.

– Vi er mer kritiske til bøkene vi leser enn før. Vi tar med gjenstander som troll og geitebukker i lesestunden, og barna leker med dem underveis, sier Vibece Falkenberg og forteller at barna tar med seg bøkene og leker ut handlingen etterpå.

– Det viktigste er ikke å gi språkferdigheter, men opplevelsen av å lese. Da kommer det andre etter hvert, sier Falkenberg.

 

Leseglede er det viktigste når pedagogisk leder Vibece Falkenberg leser bok for 2-åringene Emma Dagsberg Rønning (t.v.) og Moa Skollerud. Hun tar med gjenstander som troll og geitebukker i lesestunden, og barna leker med dem både underveis og etterpå.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Bokfestival og bokbyttehylle

Barnehagen startet prosjektet med et personalmøte, der alle ansatte tok med en bok og fortalte om sine leseopplevelser som barn.

– Noen har dysleksi og andre har hatt dårlige erfaringer med bøker. Vi har hatt fokus på at ansatte skal lese ut fra der de er, sier styrer Lene Hole. Og de ansatte hjelper hverandre med å nå lesemålene de setter seg, som å ta med resten av barnegruppa ut når en kollega vil lese for en gruppe barn.

Barnehagen tok planleggingsdager på en bildebokfestival, og har hatt bokbad på foreldrekaffe. De har en bokbyttehylle, der barna kan gi bort og låne med bøker hjem.

– Jeg har tro på at økt kunnskap endrer det vi gjør med barna, sier Hole. Hver ansatt registrerer hva de leser og hvem de leser for. Det bidrar til at de ansatte selv tar ansvar for egen lesing, ifølge Hole.

 

Barnehagene har kjøpt inn nye barnebøker og bøkene er lett tilgjengelig i små hyller og sortert etter alder og tema.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Velger andre bøker

Også de andre barnehagene i høytlesningsprosjektet har samme erfaringer som Ilebrekke barnehage.

– Det kom frem i undersøkelsene våre at personalet mente de leste for lite for barna i barnehagen, forteller en av prosjektlederne, Trine Solstad. Hun er førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge, og en av forfatterne av boka Lesepraksiser i barnehagen som kom i år.

Mange barnehageansatte i høytlesningsprosjektet erfarte at de eldre bøkene ikke fenget barna. Nå velger de i stedet ny litteratur og bøker med bilder som inviterer til samtale. Solstad ble overrasket over hvor lite som skulle til for å bedre lesingen
i barnehagene.

 

5-åringene Mia Sienna Håkenstad (f.v.), Aksel Fjelli Lyngmo, Oliver Kyle og Niklas Hagberg Lotherington har fått eget bibliotek og avskjermet lesekrok med rød sofa i Ihlebrekke barnehage og blir lest oftere for enn før.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Berøre følelser

– At vi har klart å rokke ved det tradisjonelle bokvalget er en viktig og vesentlig endring, fordi vi tror leselyst henger sammen med at barna får lese bøker som speiler samtiden deres, sier Trine Solstad. Får barna tid til å snakke om det som blir lest, stiller de spørsmål og får respons, kan det bidra til at de blir kritiske lesere på sikt, ifølge Solstad. Hun mener leseopplevelse handler om å berøre følelser og ha noe å snakke om. I undersøkelsen forteller ansatte at de fikk et nytt syn på boka Mine to oldemødre av Lisa Aisato da de åpnet opp for samtale med barna.

– De ansatte mente boka handlet om kulturmøter, mens et av barna mente den handlet om døden. Da begynte de å snakke om døden, forteller Solstad. Hun mener godt språkarbeid handler om at barn er språklig aktive og at ansatte legger til rette for det. Lesing, lek, å snakke om ting de opplever på tur og dele sanseopplevelser er ulike former for språkarbeid.

– Språkarbeid blir sett på en snever måte og ofte avgrenset til å handle om ord, å lære begreper og samtaler. I vårt høytlesningsprosjekt har vi vært opptatt av å gi barna leseglede, og så kommer heller språkstimulering som en naturlig følge underveis, forteller Solstad.

 

– Å drive med språkarbeid handler ikke bare om å trene på ord, men å få en opplevelse, sanse og erfare språkverdenen, sier førsteamanuensis Trine Solstad ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
FOTO: Høgskolen i Sørøst-Norge

Leser lite i barnehagene

– Spør du barnehagelærere, sier de at de leser mye i barnehagen, men skandinavisk forskning viser at det leses lite i barnehagene, sier Trine Solstad. Høytlesing brukes for å skape ro blant barna, ifølge en av studiene i en synteserapport om skandinavisk forskning på barns språk og språkmiljø i barnehagen fra 2006–2014. Barna hadde få bøker å velge mellom og høytlesning ble brukt til avslapning og disiplinering.

Et annet hovedfunn er at barnhageansatte snakker lite med barna. Det bekymrer språkprofessor Margareth Sandvik ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslo Met. Hun er en av forskerne bak synteserapporten. Den viser også at svenske og danske barnehageansatte ikke er bedre enn de norske.

 

Ansatte og barna leker og dramatiserer også bøkene, som Bukkene Bruse på badeland.
FOTO: Line Fredheim Storvik

Lav status

Professoren tror en grunn til lite lesing i barnehagen er at lesing ikke blir sett på som en strukturert, pedagogisk aktivitet.

– Statusen til lesing er ikke like høy som et språktreningsprogram, og det krever mer av den enkelte pedagog å lese systematisk over tid. Barnehagelæreren burde ta opp en profesjonskamp og si at vi kan lese for barn, og det er mer effektivt enn standardiserte drillprogram, sier professoren. Hun er bekymret for at den nye rammeplanen har fjernet kravet om at det skal leses daglig i barnehagen. 

– Å lese barnebøker er det som har mest effekt på barns språkutvikling og ordforråd, viser internasjonal forskning. I dag blir lesing lett en koseaktivitet man gjør når man har overskudd, påpeker Sandvik.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2018

Høytlesningsprosjektet

  • Et samarbeid mellom Tønsberg kommune, 38 barnehager og Høgskolen i Sørøst-Norge.
  • 51 barnehagelærere og 31 styrere deltok.
  • Ansatte fikk etterutdanning i høytlesning gjennom forelesninger og forfattermøter. De fikk kunnskap om bildebøker og deltok på bildebokfestival.
  • Mål: fornye interessen for barnelitteraturen, heve de ansattes kompetanse, bedre kvalitet på høytlesningen, å lese oftere, endre lesepraksis og gi barnehagebarna et bedre lesetilbud.

Kilder: Trine Solstad, førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge og boka Lesepraksiser i barnehagen (2018)

 

Slik endret barnehagene i Tønsberg lesepraksis:

  • Nytt bokutvalg: Velger nye bildebøker fra barnas samtid, fremfor gamle klassikere. Finner bilder som inviterer til samtale. Erfarte at eldre bøker ikke fenget barna som før.
  • Gi leseopplevelse: Lese bøker som åpner for ulike svar og tanker.
  • Mer opptatt av hvordan boka ser ut og hva slags bilder den har. Gått fra å skulle lære barna noe til å gi dem gode leseopplevelser.
  • Endret bokskikk: måten de behandler bøkene på. Før klatret barna på bøker, lagde tårn av dem og satt på dem. Nå vet barna at bøker ikke er leker, men gir kunnskap og spennende historier. Nesten slutt på at barna river i bøker. Ansatte behandler bøker med respekt og reparerer ødelagte bøker med barna.
  • Leser oftere: Ansatte sier oftere ja til barn som vil bli lest for. Mer akseptert å bruke tid på lesning og større forståelse for at ansatte må ha store grupper i perioder for at det skal bli mulig å ha lesegrupper med få barn.
  • Endret lesepraksis: Leser ikke boka fra A-Å, men stopper opp på sider og blir der. Gir tid og rom for barnas innspill, har samtaler, lytter til og involverer barna. Slutt på didaktiske spørsmål. Leser med barna og ikke for dem.
  • Lesestunden skal ikke avbrytes: med praktiske spørsmål. Det gir barna signal om at lesing er viktig.
  • Mer tilgjengelige bøker: før var de ofte låst inn i et skap eller sto i en kasse. Nå stilles bøkene frem med forsiden ut, slik at de er lette å få tak i.
  • Fra disiplin til frihet: Slutt på å bruke lesing i overgangssituasjoner for å ha disiplin, mens barna venter på andre aktiviteter. Lesing er en aktivitet i seg selv, med mål at barna skal bli glad i litteratur.

Kilder: Trine Solstad, førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge og boka Lesepraksiser i barnehagen (2018)

 

13 favorittbøker

1.  Camilla Kuhn (2014) Samira og skjelettene

2.  Svein Nyhus (2011) Lars er Lars

3.   Frode Grytten og Gry Moursund (2008) Gabba gabba hey!

4.   Trond Brænne og Per Dybvik (2005) Venner

5.   Stina Wirsén (2007) Hvem bestemmer?

6.   Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (2010) Bukkene Bruse på Badeland

7.   Camilla Kuhn (2013) Gorm er en snill orm

8.   Bjørn Arild Ersland (2011) Gjøken

9.   Lisa Aisato (2010) Odd er et egg

10. Kari Stai (2008) Jakob og Neikob

11. Stian Hole (2010) Garmanns hemmelighet

12. Jakob Martin Strid (2012) Den utrolige historien om den kjempestore pæra

13. Alice Lima de Faria (2015) Det var ikke jeg! sa Robinhund

Kilder: Førsteamanuensis Trine Solstad og Ilebrekke barnehage

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2018

Høytlesningsprosjektet

  • Et samarbeid mellom Tønsberg kommune, 38 barnehager og Høgskolen i Sørøst-Norge.
  • 51 barnehagelærere og 31 styrere deltok.
  • Ansatte fikk etterutdanning i høytlesning gjennom forelesninger og forfattermøter. De fikk kunnskap om bildebøker og deltok på bildebokfestival.
  • Mål: fornye interessen for barnelitteraturen, heve de ansattes kompetanse, bedre kvalitet på høytlesningen, å lese oftere, endre lesepraksis og gi barnehagebarna et bedre lesetilbud.

Kilder: Trine Solstad, førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge og boka Lesepraksiser i barnehagen (2018)

 

Slik endret barnehagene i Tønsberg lesepraksis:

  • Nytt bokutvalg: Velger nye bildebøker fra barnas samtid, fremfor gamle klassikere. Finner bilder som inviterer til samtale. Erfarte at eldre bøker ikke fenget barna som før.
  • Gi leseopplevelse: Lese bøker som åpner for ulike svar og tanker.
  • Mer opptatt av hvordan boka ser ut og hva slags bilder den har. Gått fra å skulle lære barna noe til å gi dem gode leseopplevelser.
  • Endret bokskikk: måten de behandler bøkene på. Før klatret barna på bøker, lagde tårn av dem og satt på dem. Nå vet barna at bøker ikke er leker, men gir kunnskap og spennende historier. Nesten slutt på at barna river i bøker. Ansatte behandler bøker med respekt og reparerer ødelagte bøker med barna.
  • Leser oftere: Ansatte sier oftere ja til barn som vil bli lest for. Mer akseptert å bruke tid på lesning og større forståelse for at ansatte må ha store grupper i perioder for at det skal bli mulig å ha lesegrupper med få barn.
  • Endret lesepraksis: Leser ikke boka fra A-Å, men stopper opp på sider og blir der. Gir tid og rom for barnas innspill, har samtaler, lytter til og involverer barna. Slutt på didaktiske spørsmål. Leser med barna og ikke for dem.
  • Lesestunden skal ikke avbrytes: med praktiske spørsmål. Det gir barna signal om at lesing er viktig.
  • Mer tilgjengelige bøker: før var de ofte låst inn i et skap eller sto i en kasse. Nå stilles bøkene frem med forsiden ut, slik at de er lette å få tak i.
  • Fra disiplin til frihet: Slutt på å bruke lesing i overgangssituasjoner for å ha disiplin, mens barna venter på andre aktiviteter. Lesing er en aktivitet i seg selv, med mål at barna skal bli glad i litteratur.

Kilder: Trine Solstad, førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge og boka Lesepraksiser i barnehagen (2018)

 

13 favorittbøker

1.  Camilla Kuhn (2014) Samira og skjelettene

2.  Svein Nyhus (2011) Lars er Lars

3.   Frode Grytten og Gry Moursund (2008) Gabba gabba hey!

4.   Trond Brænne og Per Dybvik (2005) Venner

5.   Stina Wirsén (2007) Hvem bestemmer?

6.   Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund (2010) Bukkene Bruse på Badeland

7.   Camilla Kuhn (2013) Gorm er en snill orm

8.   Bjørn Arild Ersland (2011) Gjøken

9.   Lisa Aisato (2010) Odd er et egg

10. Kari Stai (2008) Jakob og Neikob

11. Stian Hole (2010) Garmanns hemmelighet

12. Jakob Martin Strid (2012) Den utrolige historien om den kjempestore pæra

13. Alice Lima de Faria (2015) Det var ikke jeg! sa Robinhund

Kilder: Førsteamanuensis Trine Solstad og Ilebrekke barnehage