Barn bruker humor for å motsette seg rutiner og regler i barnehagen eller for å sabotere noe, viser en studie av Petter Ruenes Jensen.
Barn bruker humor for å motsette seg rutiner og regler i barnehagen eller for å sabotere noe, viser en studie av Petter Ruenes Jensen.

Humor er en viktig måte for barn å gjøre seg hørt og forstått på i barnehagen

Fagartikkel: Barn bruker humor for å motsette seg rutiner og regler i barnehagen eller for å sabotere noe, viser en studie.

Publisert Sist oppdatert

Formålsparagrafen i barnehageloven sier at «Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven, 2005, § 1). For å kunne fremme demokrati og ytringsfrihet er det viktig å være klar over de ulike måtene barna uttrykker seg på. Denne artikkelen har til hensikt å vise eksempler på barns bruk av humor som demokratisk verktøy og hvordan ansatte i barnehagen kan forholde seg til dette.

Artikkelen er basert på deler av datamaterialet i masteroppgaven Hva er det som er så morsomt? – En etnografisk studie om barns møte med – og opplevelse av – humor i barnehagen (Jensen, 2020).

I temasaken om humor i barnehagen kan du lese at det er viktig å la barna få tulle og tøyse i barnehagen, ifølge forskningen til Petter Ruenes Jensen.

Viktig å verdsette humor

Barnehageloven og barnekonvensjonen legger føringer for barn og demokratiutøvelse som er relevant for arbeidet med demokrati i barnehagen. Hvis ikke kan vi ende opp med å gjøre det motsatte – å diskriminere barna som uttrykker seg på ulike måter.

Barnekonvensjonen, som er ratifisert i Norge, sier at vi skal garantere at barn har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter (Barnekonvensjonen, 1989). Videre utdypes ytringsfriheten og ytringsrommet til å være mer enn bare verbale, men også «i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge» (Barnekonvensjonen, 1989). Dette vil også kunne inkludere humor, og det er noe av grunnen til at det er viktig at vi forstår og verdsetter denne uttrykksformen.

Utvalg og metode

Datamaterialet som artikkelen bygger på, tar utgangspunkt i 6 barneskolebarn fra en klasse på 2. trinn og 17 barnehagebarn fra to 3-til-6-års-avdelinger i to forskjellige barnehager.

Hovedvekten av observasjonene foregikk i to barnehager med til sammen seks ukers feltarbeid. Studiens datainnsamlingsmetoder bygger på medforskende intervju med barn på 2. trinn og improviserte intervju med 17 barn i grupper på to.

Humorbegrepet

Aristoteles skal ha sagt at et barn ikke blir til et menneske før det ler (Bakhtin, 1984, s. 69). Det bygger på en forståelse av latter, og dermed humor, som en essensiell del av å være menneske – å eksistere.

Det finnes ingen universell definisjon på hva humor er, noe som gjør at det finnes en rekke ulike definisjoner av dette fenomenet. Humor kan ofte knyttes opp til tull og tøys og produksjonen av latter (Kibsgaard, 2019, s. 20) eller en situasjon som får oss til å le (Søbstad, 2006, s. 46). De omtaler begge det som kan anses som en del av humorens ingredienser. Humor kan være en tilstand som man går inn i, eller en reaksjon som oppstår. Det kan også være noe som ligger latent i luften og bare venter på å bli oppdaget (Jensen, 2020, s. 9).

Humor er dermed både en tilstand barn går inn og ut av, og en del av barnehagens mandat. Rammeplanen nevner humor to ganger og knytter det til at barnehagen skal ha en «… atmosfære preget av humor …» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 19), og at personalet i barnehagen skal sikre at alle barn får oppleve humor gjennom lek (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20). Rammeplanen kan derfor vise til humor som en viktig del av barnehagens mandat.

Barns bruk av humor

I studien min er det gjennomført en rekke transkripsjoner som viser til utallige måter barna utøver humoren sin på. I denne artikkelen vil vi konsentrere oss om to eksempler.

Det første eksempelet vil ta for seg hvordan barn bruker humor for å motsette seg rutiner og regler i barnehagen (Jensen, 2020, s. 48–50), altså en form for ytringsfrihet i demokratiets verktøykasse.

Det siste eksempelet viser hvordan barn kan bruke humor som en måte å sabotere på, som også kan ses på som en form for motstand (Jensen, 2020, s. 49). Barnenavnene som brukes, er anonymiserte og ikke barnas ekte navn.

Humor som motstand

Det var ryddetid, og Tellef fikk beskjed om å rydde. Han snudde seg fra leken, smilte bredt og sa kort «Nei» og snudde seg tilbake til leken …

Det var samling, og mens de fleste barna satt stille og fulgte med på den som holdt samlingen, bestemte Jakob seg for at han skulle løpe rundt og lage flirelyder og grimaser. Det endte med at Jakob ble tatt ut av samlingsstunden og lo mens han ble tatt ut.

Disse to hverdagssnuttene kan begge være eksempler på hvordan barn aktivt bruker humorelementer i sin opponering. Fellesnevneren virker å være at barna er klar over at det de gjør er galt, men opplever en glede over å opponere mot det. Det kan være på grunn av at barnet ikke ønsker å delta i aktiviteten, eller kanskje for å teste grensene?

Hvis vi skal finne paralleller til «voksenverdenen» kan vi se til Karakayali & Yaka (2016, s. 210–212) sin studie av humorens betydning i opprøret i Tyrkia. Dette viser hvordan humor brukes som et virkemiddel mot en sterkere part. I barnehagen er det de ansatte som er den sterkere part. Som demokratisk verktøy handler det om å se bak Jakobs handlinger og hvilke signaler han sender som motstand til samlingen gjennom bruk av det verktøyet han mestrer best – humor.

Humor som «sabotasje»

I ett av intervjuene mine spør jeg hva barna synes er gøy å gjøre i barnehagen. Jeg spør dem etter at jeg har observert og har vært i samspill med barna i ulike humoristiske settinger, og de har fått vist hva de ler av og synes er gøy. Når jeg likevel stiller dette spørsmålet, får jeg alt annet enn klare svar:

«Det husker jeg ikke. Ingenting. Jeg bæsjer på mamma og pappa! Jeg bæsjer på deg! Det er gøy å spise busemenn!»

De fleste intervjuene ble gjennomført i par, og duoene koblet seg raskt sammen hvis en av dem begynte med humoruttrykk. I tillegg til verbale svar, valgte også noen å svare med rap eller ved å late som om de skulle fise på meg. Jeg opplevde det aldri som negativt at noen barn brukte disse strategiene på meg, men jeg ser på det som en form for sabotasje, eller tullifisering.

Tullifisere

«Tullifisering er en form for sabotering, men i en humorkontekst, der utfallet er at man bruker humor for å hindre at den andre personen oppnår målet sitt» (Jensen, 2020, s. 48).

Barna viste tydelig at dette var de ikke interessert i, eller at de ikke forsto måten jeg stilte spørsmålene på, og viste det ved å gjøre det til noe morsomt. Det kan også være en måte for barna å være en samlet front på mot noe de opplever som uinteressant eller er uenige i. Å være obs på barns tullifisering kan hjelpe ansatte å forstå bedre – og møte barna på deres tanker og meninger.

Hvordan forholde oss til humor?

Hvordan kan vi forholde oss til humor som et demokratisk verktøy? Det studien peker på, er at barna i stor grad er prisgitt de ansattes holdninger til humor (Jensen, 2020, s. 62, 70), og de ansatte vil derfor kunne være premissleverandører for hvordan barnas humorkultur kan utøves i barnehagen.

«Humorens vesen er et opprørsk vesen, og selv om ansatte setter klare regler og grenser, vil det alltid være noen som utfordrer disse» (Jensen, 2020, s. 70). Denne opprørskheten er viktig og kan være med å gi barna et demokratisk spillerom. Lek blir ofte dratt fram som en svært sentral del av barns livsverden. Som artikkelen viser til, er humor en sentral del av barns måter å delta aktivt i sin hverdag på. Humor bør derfor, på samme måte som leken, bli tatt på alvor.

Humor er seriøs

For mange vil det kunne handle om at vi skal være obs på å verdsette humoren, selv om vi ikke alltid kan godta den. Humor er i aller største grad seriøst, i den grad at det har betydning for barna som utøver den, og derfor bør det også være noe barnehageansatte er opptatt av.

Det vil også være viktig for barnehageansatte å ha refleksjoner rundt humor og humoruttrykk på avdelingsmøter, for å finne ut hva slags humorspillerom man gir på sin avdeling. Hvilke «briller» bruker vi for å vurdere humoruttrykkene til barna? Hva tenker vi om barns humorutøvelse? Ja, det kan være svært repeterende og «dårlig», men målet må være at ansatte i barnehagen forstår og verdsetter denne humoren. Humoren er på mange måter livsgnisten i barna, i godt selskap med leken.

Litteratur

BAKHTIN, M. (1984). Rabelais and his world. Bloomington: Indiana University Press

BARNEHAGELOVEN. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Hentet fra https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64/§1

JENSEN, P.R. (2020). Hva er det som er så morsomt – En etnografisk studie om barns møte med – og opplevelse av – humor i barnehagen (masteroppgave). Universitetet i Agder, Kristiansand.

KARAKAYALI, S. & YAKA, Ö. (2016). Humor, Revolt, and Subjectivity. I Oberprantacher, A. & Siclodi, A. (red.), Subjectivation in Political Theory and Contemporary Practices (s. 203–218). London: Palgrave Macmillan.

KIBSGAARD, S. (2019). Tull og tøys på ramme alvor: I barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Utdanningsdirektoratet.

BARNEKONVENSJONEN. (1989). Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8

SØBSTAD, F. (2006). Glede og humor i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag

Powered by Labrador CMS