Kari Carlsen er utdannet formingslærer og farger gjerne garn med bjørk. Da hun så de frodige og annerledes tegningene fra barna i de italienske Reggio Emilia-barnehagene lagde, ble hun så inspirert at hun startet det norske Reggio 
Emilia-nettverket, som i dag har 120 barnehager.
Kari Carlsen er utdannet formingslærer og farger gjerne garn med bjørk. Da hun så de frodige og annerledes tegningene fra barna i de italienske Reggio Emilia-barnehagene lagde, ble hun så inspirert at hun startet det norske Reggio Emilia-nettverket, som i dag har 120 barnehager.

Kari Carlsen: – Norske barn tegner, maler og skaper mindre enn før

Det sier førsteamanuensis Kari Carlsen. Hun mener det har foregått en rasering av innholdet i de estetiske fagene i barnehagelærerutdanningen.

Publisert Sist oppdatert

aDette er alvorlig. For når barn tegner, maler og former, uttrykker de seg språklig, sier Kari Carlsen, grunnleggeren av det norske Reggio Emilia-nettverket, som hun nå har ledet i 20 år. 120 norske barnehager er medlem av nettverket.

LES OGSÅ: Kunstner Mette Dubwad Torstensen mener det er viktig å la barna få tegne utenfor strekene og ikke sette grenser for barnas kunst.

Vokst frem av fellesskapskultur

Boka hennes Inntrykk og uttrykk, som handler om estetiske fagområder i barnehagen, har stått på pensumlisten til landets barnehagelærerutdanninger i hele 20 år. Boka skrev hun sammen med Arne Marius Samuelsen.

– Barnehager verden over har latt seg inspirere av Reggio Emilia siden 80-tallet. Pedagogikken har vokst frem av en fellesskapskultur og fått navn etter byen Reggio Emilia i Nord-Italia, sier formingslærer Kari, som i dag jobber som førsteamanuensis ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun er aktuell med boka Reggio Emilia – atelierkultur og utforskende pedagogikk, som er den første norske boken om den pedagogiske filosofien og praksisen i de italienske Reggio Emilia-barnehagene. Kari har fulgt de italienske Reggio-Emilia-barnehagene siden 1981. Rett før koronapandemien nådde Italia, var hun med på 100-årsdagen til barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi. Malaguzzi var leder for de kommunale barnehagene i Reggio Emilia fra begynnelsen av 70-tallet frem til 90-tallet.

LES OGSÅ: Barnehagene jobber mest med språk og fysisk aktivitet, viser forskning. Kunst og kultur er et av fagområdene de jobber minst med.

Frodige og annerledes tegninger

Det var den svenske boken Ett barn har hundra språk som åpnet Karis øyne for Reggio Emilia. Boken er skrevet av Anna Barsotti, Ingela Maechel og Karin Wallin, og førstnevnte regnes som Reggio Emilias Robinson. Hun er barnevernspedagog og var den første som brakte erfaringene ut av Italia.

– Jeg tok videreutdanning i tegning på formingslærerskolen på Notodden og fikk se en lysbildeserie som ble utgitt parallelt med boken. Den gjorde dypt inntrykk på meg, forteller Kari. Siden hun gikk på allmennlærerutdanningen på 70-tallet, har hun vært opptatt av barns bilder og tegneutvikling.

Drømmebarnehagen til Kari Carlsen har et frodig og grønt uteområde og verksteder inne med mange ulike materialer, som garn, leire eller hodeskallen av en vær.
Drømmebarnehagen til Kari Carlsen har et frodig og grønt uteområde og verksteder inne med mange ulike materialer, som garn, leire eller hodeskallen av en vær.

– Tegningene laget av barna i barnehagene i Reggio Emilia kunne ikke sammenlignes med noe av det jeg hadde sett i Norge. Det slo meg at det måtte ligge en spesiell pedagogisk praksis bak som gjorde at de laget bilder av så høy kvalitet. Bildene var frodige og annerledes, forteller Kari ivrig.

Hun bestemte seg for å se nærmere på den pedagogiske praksisen i Reggio Emilia. Første gang hun presenterte pedagogikken, var i hovedoppgaven i 1985. Kari er fortsatt norsk kontaktperson for det nordiske Reggio Emilia-nettverket og for Reggio Children International Network.

LES OGSÅ: Empati og kreativitet vil være de viktigste egenskapene på våre barns CV-er om 30 år, mener kunstnerne Bjørg Thorhallsdottir og Mette Dybwad Torstensen.

Barns stemmer skal høres

– I Reggio Emilia blir barn oppdratt til demokrati. Deres synspunkter er vesentlige i utviklingen av barnehagekulturen. Den pedagogiske tenkningen og filosofien er basert på at barn har rett til å bli hørt og påvirke hverdagen sin. Dette skjer i praksis ved at barna, som er fra tre måneder til seks år, får uttrykke seg på mange ulike måter. De lærer gjennom konkret handling, i åpne, skapende forløp. Dette resulterer i uttrykk for synspunkter og erfaringer som ikke er forhåndsbestemt av voksne. Kulturen vokser frem i samspill mellom barn og voksne – der det estetiske uttrykket er viktig, forteller Kari.

Les også: Fem kunstnere om hva som var avgjørende i barndommen for at de ble kunstnere

Barn er født med 100 språk

I Reggio Emilia ser man estetikk som en erkjennelsesform, som bringer barn i kontakt med verden rundt seg.

– En estetisk grunnholdning gir tilgang til rike sanseopplevelser, der barna bygger sin forståelse av omverdenen – og seg selv i verden. Det å være oppmerksom er essensielt, sier Kari, som har hjemmekontor. Utenfor vinduet ser hun en einerbusk og noen småfugler som ser etter mat. Gjennom tidligere sanseopplevelser kan Kari forestille seg hvordan busken lukter, og hvilke fugler som snart vil sette seg utenfor vinduet.

– Sanselige erfaringer gir oss et arsenal av muligheter til å formulere oss. Nettopp derfor er de estetiske fagområdene og uttrykksformene så viktige. Jeg erfarer at barn er født med 100 språk, for å bruke den metaforen Loris Malaguzzi har formulert, sier Kari.

Forkjemper for formingsfaget

– I dag har vi mye kunnskap om hva som skjer i barnets hjerne, men dessverre bruker vi ikke det vi vet om hvordan barn lærer, i så stor grad som vi burde, mener Kari. En barnetegning er en øvelse i å formulere noe. Derfor er Kari opptatt av at vi ikke må bli blinde for barns uttrykk, for hva de vil si, «fordi tegningen er så pen».

– Vi kan ikke skille form og innhold. Vi må spørre oss om hva barna formidler når de skaper, sier Kari, som aldri omtaler barns formingsaktiviteter som kunst, men som estetiske uttrykk.

Kari Carlsen har vært en forkjemper for formingsfaget i barnehagen og barnehagelærerutdanningen i flere tiår. Hennes doktorgrad gjorde et nybrottsarbeid ved å forske tett på barnehagelivet.

– Som barnehagelærerutdanner har Kari begeistret mange studenter og blivende barnehagelærere med utforskende og utfordrende formingsundervisning tett på barnehagelivet og med solid akademisk og faglig forankring, sier dosent Ann Hege L. Waterhouse ved Universitetet i Sør-Norge.

Rasering av estetiske fag

Kari mener det er avgjørende å lytte til hva barna sier på mange språk. Derfor mener Kari det er alvorlig at det har foregått det hun kaller en rasering av innholdet i de estetiske fagene i barnehagelærerutdanningen.

– Da jeg begynte å undervise, hadde barnehagelærerstudentene rundt 300 obligatoriske formingstimer. Nå har de 40 hvis de er heldige. Dette får konsekvenser. Vi vet at norske barn tegner, maler og skaper mindre i barnehagen i dag. Når personalet ikke selv er på innsiden av hva det innebærer å arbeide med skapende prosesser, er det vanskelig å veilede og skape situasjoner i barnehagen som gjør dette mulig for barna, mener Kari. Hun erfarer dette gjennom studentene hun veileder.

– I samarbeidet med barnehagepersonalet opplever studentene at det å finne enkle ting å gjøre sammen med barna, er høyere verdsatt enn det å undersøke. De voksne kommer ofte ikke på hva som er mulig å tilrettelegge for, sier hun.

Fargelegger nettkopier

Kari forteller om en erfaring med sitt eget barnebarn, der hun ga ham papir til å tegne på. Han sa at han heller ville ha ordentlig papir, som betød et A4-kopiark. Det var det de tegnet på i barnehagen.

– Om barnehagelærerstudentene ikke får nok kunnskap om estetiske fag, ja, da blir det A4-ark, som tar dårlig imot maling for eksempel. Det tas kopier fra nettet som barna fargelegger. Dette er alvorlig, mener Kari. Fra barna er to–tre år gamle jobber de intenst med å utvikle sine billedbegreper samtidig som de utvikler det verbale språket, ifølge Reggio Emilia-lederen.

– Treåringer har stort språklig mot – og et iboende mot til å uttrykke seg estetisk. Som barnehagelærer har du et ansvar for å utvikle denne muligheten, sier Kari engasjert.

Gi barna ro til å utforske

– Hva er det viktigste vi kan gi barna?

– Livsmot – og følelsen av at den du er og det du mener, er viktig. Det krever tid til lek – og ro til utforsk- ning og fordypning. Om Kari fikk være statsråd for en dag, ville hun valgt utdanningsfeltet. Hun ville gått inn for å fjerne usunt fokus på individuelle prestasjoner.

– Vi ser det i videregående skole. Elevene blir utslitt av tester, prøver og krav. Erna Solberg snakker om å opprettholde læringstrykket. Jeg ser for meg et fysisk stempel, som trykker dem ned, sier Kari.

Hun mener dette trykket forplanter seg til barnehagen, der målet ofte er å gjøre barna skoleklare.

– I dag ser vi mange ADHD-diagnoser som kanskje ikke skulle vært på barna. Bevegelse og lek var en forutsetning da seksåringene begynte i skolen med L97. Dette er i stor grad forlatt nå. Jeg tror det blant annet skyldes usunt press på individuelle prestasjoner – og en skole som ikke tar imot femåringene på deres egne premisser, mener Kari. Det lærende fellesskapet, som er vesentlig i Reggio Emilia, har et annet pedagogisk sikte. Nemlig å søke å løse utfordringer sammen, ifølge Kari.

– Barna lærer at dette kan vi klare sammen, dét tror jeg er avgjørende for livskvaliteten, sier hun.

Et kulturelt møtested

Karis drømmebarnehage har et frodig og grønt uteområde. Det lukter godt, og det finnes rolige steder man kan trekke seg tilbake til. Det er ulendt terreng og stier å gå på. Her er muligheter for rike opplevelser. Inne er det en variasjon av store og små rom, det er verksteder og mange ulike materialer. Det er velordnet. Vinduene er store. Det lukter mat. De voksne er interesserte, og jo mer kunnskap de har, jo bedre.

– Hvis alle i personalet tar med seg sine kvaliteter og ferdigheter, kan barnehagen bli et kulturelt møtested for barn og voksne. Er du med i en trekkspillklubb, ja, så ta med deg trekkspillet på jobb, smiler Kari.

KARI CARLSEN (65)

VOKST OPP Født i København, men oppvokst i Oslo.

JOBB Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, studiested Notodden.

BAKGRUNN Allmennlærerutdanning fra Elverum.

» Jobbet i grunnskolen i Oslo i fire år.

» Tok videreutdanning i tegning og hovedfag i forming på Notodden.

» Kari startet det norske Reggio Emilia-nettverket i 1996.

» Hun har hatt ulike stillinger ved Universitetet i Sørøst-Norge (tidligere Høgskolen i Telemark) siden 1985: i barnehagelærer- og grunnskoleutdanningen, faglærerutdanningen og masterstudiet i design, kunst og håndverk. Hun har vært dekan og instituttleder.

» Hun tok doktorgrad i 2015: Forming i barnehagen i lys av Reggio Emilias atelierkultur.

» De siste årene har hun også jobbet med doktorgradsundervisning innenfor det pedagogiske feltet.

BOR Ute på landet i Midt-Telemark kommune, i nærheten av Gvarv.

FAMILIE En mann, to barn og ett barnebarn.

LIKER å være ute i naturen og å synge. Hun er interessert i språk og kulturaktiviteter og ser gjerne barnebarnet spille fotball.

AKTUELL MED Norges første bok om barnehagepedagogikken Reggio Emilia: «Reggio Emilia – atelierkultur og utforskende pedagogikk» . Ga også nylig ut boken «Bærekraftig pedagogikk».