Når vi skal diskutere hva barnehagen skal inneholde, må vi våge å ta de dype, filosofiske refleksjonene om hva vi ønsker at barna skal ha med seg fra barnehagen.
Når vi skal diskutere hva barnehagen skal inneholde, må vi våge å ta de dype, filosofiske refleksjonene om hva vi ønsker at barna skal ha med seg fra barnehagen.

Når vi diskuterer hva slags innhold barnehagen skal ha, må vi våge å snakke om hva som er viktig i barnas liv

Debatt: Det mener barnehagelærerstudent Siv-Therese Omland.

Publisert Sist oppdatert

Det er mange som har tanker om hva barnehage burde være, som diskusjonen om hvilken type læring vi skal ha i barnehagen. For meg har denne debatten vært en døråpner for å utforske grunnleggende filosofiske aspekter ved hva barnehagen burde være.

Ikke bare barnepass

I en internasjonal Facebook-gruppe for barnehagelærere er det stadig innlegg der gruppemedlemmer har blitt møtt med fordommer om at de kun driver med barnepass. Arbeidet vårt handler om langt mer enn barnepass. Vi skal sørge for at barna har en trygg og god hverdag. Vi skal være til stede med dem og samtidig ha kontroll på det som skjer rundt. Vi skal samarbeide med kollegaer og foreldre, være omsorgspersoner og lekekamerater. En viktig del av rollen som barnehagelærer er å planlegge det faglige innholdet i barnehagen, som innebærer forventninger til hva vi tenker at barna burde lære i barnehagen.

To typer syn på læring

Professor i pedagogikk Solveig Østrem sier at pedagogikk alltid handler om verdier (Østrem, 2019). Den tilnærmingen vi har til barnehagens læringsliv er knyttet til hva vi tenker er viktig for barn å lære. Det er to retninger som råder (Sommer, 2014): Den skoleorienterte tilnærmingen handler om tidlig, systematisk læring. Den er ofte knyttet til voksenstrukturerte programmer. Den barnesentrerte tilnærmingen handler om at barn i eget tempo kan undersøke og oppleve verden i barnesentrerte miljøer. Jeg forstår at det er logisk å tenke at jo tidligere en begynner med spesifikk læring, jo mer lærer en, men forskningsgrunnlaget viser noe annet.

Hva vil vi gi barna?

Forskning viser at barn som blir gjenstand for tidlig, systematisk læring, ikke har fortrinn ved skolestart. Derimot presterer barn som har deltatt i barneorienterte aktiviteter, bedre enn de som har deltatt på programmer med mål om tidlig start (Sommer, 2014). Diskusjonen om hvilken tilnærming vi skal ha, ender fort opp med å handle om hva som gir best effekt. Det liker jeg ikke. Når vi skal diskutere hva barnehagen skal inneholde, må vi våge å ta de dype, filosofiske refleksjonene om hva vi ønsker at barna skal ha med seg fra barnehagen.

Mye av det vi gjør, kan ikke måles. Jeg mener retningen å gå er å skape meningsfulle dager, hvor vi bruker tid med barna, gir rom for frilek, stresser ned og skaper gode opplevelser sammen.

Kanskje betyr det at vi må gå bort fra streng struktur, tidspress og detaljerte planer. Jeg synes vi skal fokusere på det som er viktig i barns liv. Det kan vi kun oppleve dersom vi er sammen med dem og deler øyeblikkene som er viktige for barna.

Litteratur

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2 2020.

• Sommer, D. (2014). Barndomspsykologi. Små barn i en ny tid. (2. utg.). Bergen: Fagbokforlaget

• Østrem, S. (2019). Pedagogikk handler alltid om verdier.

Blogg- innlegg: www.mestrermestrerikke.no/2019/10/pedagogikk- handler-alltid-om-verdier.html