Jeg samler opp sommerens språkinntrykk før det nye skoleåret starter
Sommerens møter på Korsika ble en påminnelse om hvor tett språk, kultur og identitet henger sammen.
Jeg har kommet hjem fra ferie med kropp og sjel fylt av sommer, sol og språk i full blomst. En ferie på den vakre franske øya Korsika (fransk: Corse, korsikansk: Corsica), som er kjent for sin skjønnhet, Napoleon Bonaparte og historier om en sterk separatistbevegelse. Men Korsika er også en fest for en språklærer.
Naturligvis handler det først og fremst om det franske språket, til stor glede for fransklæreren, men også korsikanernes eget lokale og selvstendige språk (korsikansk: corsu eller lingua corsa) er godt synlig i gatebildet.
Morgenkaffen hos den lokale bakeren er dagens første språkfest, med summingen av lokalbefolkningens samtaler på korsikansk og fransk. Jeg forsøker å følge med på det som i mine ører høres ut som en blanding av italiensk og fransk. Selv om jeg ikke forstår alt, er jeg nysgjerrig, og inntrykket mitt er at korsikansk er mye mer enn bare kommunikasjon – det er hjerteblod, kultur og identitet!
På restauranten Chez Edgard om kvelden, med familien benket rundt et godt måltid, forsøker den korsikanske kelneren å identifisere språket vårt. Er det tysk? Han forteller at han selv har en tysk mor, og at han derfor kan kommunisere litt. Underveis i måltidet deler kelneren sin språkhistorie med oss; han har både korsikansk, fransk og litt tysk som sine hverdagsspråk. Språkene gjenspeiler samtidig hans identitet og kultur. Han kan litt engelsk når han trenger det, til nytte, til arbeid, som han så fint forklarer.
Rundt bordet forsøker de i familien som snakker tysk, nå å kommunisere med kelneren, og resten av kvelden foregår på en blanding av fransk, tysk og engelsk. Det summer av lyst til å kommunisere og mot til å prøve seg fram.
Språk er å snakke med noen om noe!
Det får jeg til fulle oppleve dagen etter, da jeg i den vakre fjellandsbyen Pigna forviller meg inn i en liten butikk fylt med kunsthåndverk fra området. Det er stille denne formiddagen, og den eldre damen som driver butikken, er utstyrt med et fantastisk snakketøy, så vi kommer innom litt av hvert mens jeg går på oppdagelsesferd i butikken.
Samtalen vår tar utgangspunkt i keramikken, men den tar av, og snart får jeg et fantastisk innblikk i barndommen hennes i Fransk Polynesia, ungdommen tilbake til røttene i Bretagne og nå voksenlivet på Korsika. Fellesspråket vårt er fransk, men hun forteller at hun også snakker bretonsk og korsikansk, og understreker at følelsene hennes er korsikanske og bretonske. Igjen tenker jeg over hvor stor betydning språk har for følelsene, kulturen og identiteten vår.
På morgenfergen tilbake til «Le continent» kommer jeg i snakk med kaffebarens kelner, som er i ferd med å trylle fram en cappuccino til meg. På underarmen dominerer tatoveringen «Napoli».
Vi kommuniserer på en blanding av fransk og italiensk. Jeg blir nysgjerrig og spør selvfølgelig om språket hans, med utgangspunkt i teksten på underarmen. Han lyser opp og forteller stolt at han er napolitaner og snakker napolitansk. Napoli er hans klippe, hans hjerteblod og stolthet.
Språk er i bevegelse
Ved inngangen til et nytt skoleår samler jeg opp sommerens språklige inntrykk og fryder meg over alle språkopplevelsene jeg fikk ta del i underveis.
Det var mange små, fine øyeblikk her og der og overalt. Jeg sitter igjen både beriket og inspirert av de interessante fortellingene om språk og språkets betydning og sammenheng med kultur og identitet.
Jeg reflekterer også over hvordan ulike språk følger oss gjennom livet. Ett språk hører kanskje barndommen til, et annet ungdommen og voksenlivet. Et bestemt språk kan kanskje være en livslang partner, mens andre språk hører til bestemte perioder i livet og representerer en tid, en relasjon, en følelse eller en oppgave. Ett språk kan være forbundet med lyst, glede og sterke følelser, mens et annet språk kanskje i større grad er forbundet med behov og hardt arbeid.
Uansett er språk en inngang til fellesskap og en inngang til verden.
Det nye skoleåret står for døren! La språkene sprelle, og gi elevene mot og lyst til å være nysgjerrige, prøve seg fram og kommunisere.
