Elevledere kritiske til Nordtuns kjappe PISA-konklusjoner

I årevis har det pågått en debatt om omfanget av prøver, tester og eksamener i skolen. I april 2022 satte regjeringen ned et partssammensatt utvalg for å gjennomgå all vurdering i skolen.

Kvalitetsutviklingsutvalget, som presenterte sin sluttrapport i november, hadde bare så vidt rukket å sende sine forlag på høring, da PISA-resultatene ble presentert 5. desember. Dagen etter svarte kunnskapsministeren på spørsmål om PISA i spontanspørretimen i Stortinget. Der lovet hun å beholde både eksamen i grunnskolen og nasjonale prøver.

Det opprører nåværende leder for Elevorganisasjonen Petter Andreas Lona og tidligere leder Edvard Botterli Udnæs. Udnæs har vært Elevorganisasjonens representant i vurderingsutvalget. 

– Vi som har sittet i utvalget har brukt to ganger ni måneder på å gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet på oppdrag fra regjeringen. Det har vært en omfattende jobb. I sluttrapporten kommer vi med mange forslag til endringer som nå er på høring. Derfor ble jeg veldig overrasket da jeg hørte at kunnskapsministeren allerede nå har bestemt seg for hva hun mener om enkelte av forslagene. Hun har vel knapt rukket å lese sluttrapporten vår, sier han, og legger til: 

– Jeg vil rett og slett kalle det Nordtun gjorde i spørretimen for en fornærmelse mot alt det arbeidet vi medlemmene i Utvalg for kvalitetsutvikling har lagt ned.

Utdanningsnytt har bedt kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) om å svare på kritikken. Hennes svar kan du lese nederst i saken.

Også Petter Andreas Lona reagerer på at Kari Nessa Nordtun går ut og forteller at hun har bestemt seg:

– Kunnskapsdepartementet skal i januar arrangere fire høringskonferanser i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo. De har invitert oss i Elevorganisasjonen til å delta. I tillegg er NOUen sendt ut på høring. Men dersom Nordtun allerede har bestemt seg, begynner jo jeg å lure på om høringene har noen betydning, sier han.

– Betyr det at Elevorganisasjonen kommer til å takke nei til å delta på høringskonferansene?

– Nei, vi håper at kunnskapsministeren tenker seg om en gang til, leser forslagene fra utvalget og lytter til oss elever på høringskonferansene. I tillegg håper jeg hun har tenkt å lese de innspillene regjeringen har bedt om å få i høringsrunden.

Nytt PISA-sjokk?

PISA-undersøkelsen fra 2022 viser at norske 15-åringer presterer lavere i matematikk, lesing og naturfag enn i 2018. Undersøkelsen viser også at flere elever enn før ligger på det laveste nivået på alle de tre fagområdene.

Lona mener mye kan tyde på at kunnskapsministeren har fått PISA-sjokk. 

– Det kan jo virke sånn. Nordtun peker på digitalisering som årsak til resultatene, men selv forskerne som presenterte PISA-undersøkelsen, sier at de ikke vet hva årsaken er, sier Lona.

Elevundersøkelsen her vist at elever kjeder seg, det rapporteres om psykisk uhelse og økt fravær. I Ungdataundersøkelsene har mange elever fortalt om stress og press. Både Elevorganisasjonen og lærerorganisasjonene har etterlyst endringer i dagens vurderingssystem som kan føre til en bedre skolehverdag for elever og lærere. 

Men, påpeker Udnæs, politikernes svar har hele tiden vært behovet for en helhetlig gjennomgang.

– Nå har vi endelig fått den gjennomgangen. Da blir det ekstra spesielt at en ny minister, allerede dagen etter at PISA-resultatene kom, peker på årsakene til at elever scorer lavt og i tillegg hva hun mener skal til for å snu utviklingen. Etter at politikerne i årevis har vist til hvor viktig det er å se de ulike elementene i dagens kvalitetsvurderingssystem i sammenheng, peker Nordtun ut hvilke enkeltelementer hun vil beholde. Det gjør hun etter bare noen uker i jobben, sier han.

Kunnskapsministeren ble konfrontert med resultatene av PISA-målingene for 2022 i spontanspørretimen i Stortinget 6. desember. Fra talerstolen lovet hun at det fortsatt skal være eksamen på ungdomstrinnet og at nasjonale prøver ikke skal avvikles. Det gjorde Høyres stortingsrepresentant Jan Tore Sanner betrygget.

Vil droppe eksamen i grunnkolen

Et flertall i utvalget går derimot inn for at eksamen i grunnskolen avvikles. De skriver at det er godt dokumentert at eksamen påvirker opplæringen betydelig, og mer enn det som er ønskelig i grunnskolen. 

Flertallet, som Udnæs er en del av, mener at oppmerksomheten eksamen får i grunnskolen kan bidra til målforskyvning, fordi forståelsen av læreplanen snevres inn og at andre viktige læringsaktiviteter   på ungdomstrinnet fortrenges.

Men et mindretall er uenig. To utvalgsmedlemmer vil beholde eksamen i grunnskolen. De er fra Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag.

– I flere av forslagene har utvalget delt seg i et mindretall og et flertall. Er det et problem?

– Nei, det synes jeg ikke. De aller fleste forslagene våre handler om å finne fram til et vurderingssystem som i større grad enn dagens kan bidra til å skape et godt læringsmiljø på skolene. Dette er forslag hele utvalget stiller seg bak. I noen forslag er vi delt. Det handler om at vi er ulike parter med ulike roller. Det er ikke så rart at elever, lærere og KS har litt ulikt syn på vurdering, og jeg synes det er fint at forskjellene kommer fram, sier Udnæs.

Våren 2024 skal 100 videregående skoler rundt om i landet teste ut langtidsoppgaver som en del av underveisvurderingen. Elevorganisasjonen ønsket at man skulle se på om dette på sikt kunne erstatte eksamen. Men det fikk de ikke gjennomslag for. 

I tvil om nasjonale prøver

Når det kommer til nasjonale prøver er derimot den tidligere ledere i Elevorganisasjonen, Edvard Botterli Udnæs, helt enig med resten av kvalitetsutviklingsutvalget. Utvalget foreslår å avvikle dagens nasjonale prøver og erstatte dem med læringsstøttende prøver som gir rom for elevmedvirkning og bedre dialog mellom elever og lærere. Men også disse prøvene skal gjelde alle elever. 

– Kommunene har ansvaret for grunnopplæringen. Da forstår jeg at de har et visst behov for styringsinformasjon, sier Udnæs. 

– Hvordan prøvene skal utformes, må det brukes tid på. I tillegg foreslår vi at det utvikles jevnlige kvalitetsdialoger mellom skoleeiere og skoler.

– Er du sikker på at norsk skole ikke kan klare seg uten en form for nasjonale prøver?

– Mulig, men vi er ikke der nå. Jeg deler faktisk lærerorganisasjonenes frykt for at kommunene kommer til å lage sine egne prøver, dersom dagens nasjonale prøver bare avvikles.

– Elevorganisasjonen får ros både fra utvalgsleder og professor Tine Prøitz, fra professor og vurderingsforsker Tony Burner og fra mangeårig tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Roar Ulvestad for å være nytenkende. Hva synes dere om det?

– Det er jo hyggelig, oppsummerer de to elevlederne.

Håpet deres nå er at regjering og departement våger å stille med blanke ark, og at de er villige til å vente til høringsrunden er gjennomført 20. februar, før de konkluderer med hva som skal gjøres.

Nordtun lover å lytte

På spørsmål fra Utdanningsnytt om hvordan hun reagerer på  kritikken fra de to elevlederne, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun:

– La meg først slå fast at jeg vil lytte til hva skole-Norge mener om utvalgets forslag. Samtidig har jeg, siden den dagen utvalget leverte sin utredning, vært tydelig på at jeg har en høy terskel for å fjerne eksamen. Jeg mener eksamen har en viktig rolle i dagens skole.

Til løftet om å beholde nasjonale prøver sier hun:

– Jeg støtter utvalget i at det vil være behov for ulike typer prøver og verktøy som gir et godt grunnlag for å utvikle kvaliteten i skolen. Hvordan disse skal utformes, er ikke besluttet. For meg er det ikke så viktig hva framtidens prøver skal hete. Det viktigste er at de gir et godt grunnlag for å styrke læringen i skolen.

Kunnskapsdepartementet skriver til Utdanningsnytt at alle parter, også Elevorganisasjonen, har fått bidra til å spille inn til programmet på de fire regionale konferansene. Elevorganisasjonen er også invitert til å komme med sine kommentarer til utvalgsarbeidet.