Flere lærere kan styrke undervisningen, men er ikke en garanti for kvalitet

Det krever målrettet organisering og gjennomføring av samarbeidet.

Det kommer fram i en ny undersøkelse det danske EVA-instituttet har gjort. 

• Forskningsinstituttet har sett nærmere på hvordan ulike former for samundervisning kan se ut, og hvilke muligheter det gir.
• Undersøkelsen bygger på en spørreundersøkelse samt observasjoner og intervjuer med lærere, elever og skoleledere på seks skoler.

Skolene opplever at samundervisning skaper muligheter som man ikke har i samme grad når man underviser alene. Det kan åpne for mer praktisk og variert undervisning, styrke mulighetene for differensiering og bidra til at elever med særskilte behov lettere kan inkluderes i ordinær undervisning.

Men flere lærere i klassen er ikke i seg selv en garanti for disse gevinstene, som kan være vanskelige å realisere i praksis.

– Det som har betydning for kvaliteten, er hvordan samarbeidet organiseres og praktiseres. En vellykket samundervisning krever at lærerne er engasjerte i samarbeidet, og at samundervisningen er koblet til en felles, fokusert og planlagt innsats, sier Thomas Rørbeck Nørreby, sjefskonsulent i EVA.

Fire typiske roller

Undersøkelsen identifiserer fire typiske roller for den ekstra læreren: 

• assistenten
• støttepersonen
• medlæreren
• spesialisten

Assistenten: Har en mer passiv rolle og kjenner ofte ikke planen på forhånd. Bidrar mest med praktisk hjelp og håndtering av forstyrrelser, som å hente materiell eller løse konflikter.

Støttepersonen: Sørger for at elever med særskilte behov får nødvendig hjelp til å delta og lære. Har begrenset innflytelse på undervisningens innhold, men en mer aktiv rolle enn assistenten.

Medlæreren: Er en likestilt partner i planlegging og gjennomføring. Deler klasseledelse og setter felles læringsmål. Krever tid til felles forberedelse, men gir størst potensial for faglig løft.

Spesialisten: Bidrar med spesialisert fagkunnskap og setter retning for undervisningen, ofte i strategiske satsinger. Kan være en AKT-veileder eller leseveileder.

– Sløsing

– Det er ikke alltid relevant å strebe etter en idealisert form for samundervisning som både løfter elevene faglig og sosialt og samtidig skaper inkluderende læringsmiljøer. Det viktige er samsvar mellom forventningene og mulighetene for å gjennomføre dette i praksis, sier Nørreby.

Han sier det kan oppstå frustrasjon hvis målet er å styrke inkluderingen av elever med særskilte behov, men den ekstra læreren ikke har spesialpedagogisk kompetanse – eller ikke får brukt den fordi det mangler tid til felles planlegging.

– Omvendt kan det være sløsing med ressurser å bruke en medlærer med forberedelsestid hvis målet bare er å støtte en lærer i en krevende time en torsdag ettermiddag, sier Nørreby.

– Lærere bruker ikke metodene som funker

Lærer og skoleleder gir 8 tips til en skjermfri undervisning

Ny fagbok skal hjelpe lærere til å snakke om tabu-emner