Kollegaobservasjon er et undervurdert kvalitetsverktøy i høyere utdanning

Vi snakker mye om kvalitet i høyere utdanning. Men kvalitet utvikles ikke bare gjennom systemer og rapportering, den skapes når vi ser hverandre. Kollegaobservasjon kan være et enkelt, men kraftfullt grep.

Kvalitet i akademia er blitt et av de mest brukte ordene i styringsdokumenter, rapporter og debatter. Likevel reduseres det ofte til noe som kan telles og måles: publikasjonspoeng, studenttilfredshet og gjennomføringsgrad. Det vi lett overser, er de hverdagslige praksisene som faktisk gjør undervisningen bedre. En av dem er kollegaobservasjon.

I langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 legges vekt på et velfungerende kunnskapssystem som «… innebærer at fagmiljøene ved forsknings- og høyere utdanningsinstitusjonene må ha forutsetninger for å levere høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet på en effektiv måte» (Meld. St. 5, s. 65). Basert på dette, kan kvaliteten forstås som økonomisk forsprang. Biesta (2010) poengterer at utdanningen i økende grad er blitt “evidence-based”, og understreker nødvendigheten for mer «value-based education». Han påpeker at « …if evidence were the only base for educational practice, educational practice would be entirely without direction» (s. 500).

I vår forskning Colleague-Observation in Interdisciplinary Academic Collaboration: Quality and Innovation in Education (Jermstad, Holovchuk & Jokstad, 2023) undersøkte vi kollegaobservasjon i et tverrfaglig eksternt finansiert DIKU-prosjekt mellom pedagoger og teologer. Det vi fant, var at gevinsten ikke primært lå hos den som ble observert, men hos observatøren. Gjennom å se en annen undervise, oppstod et rom for selvrefleksjon: observatøren så ikke bare den andre, men også seg selv utenfra. Dette er en form for faglig speiling som systematiske evalueringer aldri kan gi.

Hva kollegaobservasjon egentlig er

Kollegaobservasjon handler enkelt sagt om at en underviser observerer en kollegas undervisning, og de reflekterer sammen etterpå. Poenget er ikke å kontrollere, men å utvikle.

Observasjonen gir to gevinster: den som underviser får en kollegas blikk på egen praksis, og den som observerer blir tvunget til å legge merke til detaljer og didaktiske valg, som igjen kan inspirere egen undervisning.

Forskning og erfaring

Basert på forskning og vår erfaring fra akademia kan vi si følgende: mange som har observert andres undervisning har beskrevet hvordan de har lagt merke til sider ved egen undervisning som de tidligere ikke hadde reflektert over. Noen har oppdaget hvordan de formulerer spørsmål selv, og hvilken betydning pauser og stillhet kan ha for studentenes deltakelse. Andre har blitt oppmerksomme på hvordan kroppsspråk og små rutiner påvirker læringsmiljøet.

Kollegaobservasjon åpner altså et rom for refleksjon som verken studentundersøkelser eller tellekanter kan gi: en mulighet til å se seg selv tydeligere, gjennom en annens praksis.

Et kollegialt anliggende

Akademia er ofte preget av individlogikk: vi konkurrerer om stillinger, prosjekter og publiseringer. Men undervisning er en praksis som blir bedre når vi deler og speiler hverandre. Kollegaobservasjon kan bidra til å bygge en mer kollegial kultur, der utvikling skjer i fellesskap, ikke bare alene.

Ikke bare for de som syns undervisning er utfordrende

En vanlig forståelse er at observasjon er et tiltak for dem som «strever» med undervisning. Vår forskning og erfaring viser også at erfarne undervisere opplever minst like stort utbytte. De oppdager små justeringer som kan skape større studentengasjement, eller de kan bli inspirert til å prøve nye grep.

Kollegaobservasjon kan derfor fungere som et speil. Og det er et speil vi alle kan ha godt av å se i.

En oppfordring

Skal vi ta undervisningskvalitet på alvor, må vi ha verktøy som handler om mer enn rapportering. Kollegaobservasjon er enkelt å gjennomføre, krever få ressurser, men kan ha stor verdi. Slik kan vi bygge en kultur for samarbeid som bidrar til profesjonsutvikling.

Litteratur

• Biesta, G.J.J. (2010). Why ‘What Works’ Still Won’t Work: From Evidence-Based Education to Value-Based Education. Studies in Philosophy and Education, 29, 491–503. https://doi.org/10.1007/s11217-010-9191-x
• Jermstad, L. K., Holovchuk, S., & Jokstad, G. S. (2024). Colleague-observation in interdisciplinary academic collaboration: Quality and innovation in education. I B. E. H. Nordheim & S. Weber (Eds.), Glocal theological education: Teaching and learning theology in the light of crisis (pp. 171–185). Wipf and Stock Publishers.
• Meld. St. 5. (2022-2023) Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032. https://www.regjeringen.no/contentassets/9531df97616e4d8eabd7a820ba5380a9/no/pdfs/stm202220230005000dddpdfs.pdf