Annonse
Debatt

Tilvenningsperioden er rik, og inneholder mer enn voksne på gulvet med åpne armer og et godt fang. Med åpent sinn kan den voksne by på barnehagens områder, ute og inne, med materialer, leker og aktivitet. Ikke begrens områdene fordi den voksne har behov for oversikt, skriver barnehagelærerstuden Tonje Rasmussen. Illustrasjon: Fotolia.com

Barnehageansattes syn på de yngste barna påvirker tilvenningen i barnehagen

Tilvenningsperioden er mer enn å gi barna trygg tilknytning. Vi bør åpne opp for barnets utforskertrang, og tilby materialer, leker og aktiviteter både inne og ute.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

Vi sier gjerne at barna i tilvenningsperioden «tar sine første skritt inn i barnehagen». Men skrittene handler om mer enn føttenes forflytning inn barnehageporten. For barnet er det en ny verden som åpner seg, med nye lukter, ansikter, farger og rom. For oss som jobber i barnehagen byr også tilvenningsperioden på møter med nye mennesker og familier, som alle har med seg et hav av egne erfaringer. Sammen skal vi utforske en hel verden av uoppdagede impulser som byr på nysgjerrighet, utforskning og lek.

 

Rom og steder å utforske

I denne verden er det mange mennesker, men også rom og steder å utforske. Lukkede dører kan stenge for mange fantastiske øyeblikk. Hvordan kunne det utspilt seg om flere dører kunne stått åpne i barnehagen?

Vi voksne har mye makt. Hvilke praksiser som etableres de første ukene skaper også betingelser for hvilke posisjoner barna får. Gjennom å begrense handlingsrom og tilgjengelighet, definerer vi også hvem barna kan bli. Hvorfor ikke la rommene og materialene føre an og skape betingelser for hva tilvenningen kan bli?

 

Våre tanker påvirker barna

Hver dag siden barnet ble født har det med sin kroppslighet, møtt verden med åpent blikk og nysgjerrige hender. Hvordan vi som ansatte i barnehagen tenker om de yngste barna, påvirker hvordan vi tilrettelegger tilvenningsperioden, og barns medvirkning: barnets mulighet til å bli sett og hørt.

Tilvenningsperioden har ofte fokus på trygg tilknytning, det sårbare barnet, nære voksne, ro og lite aktivitet. Men er dette hva barnet trenger? Når ettåringen kommer i barnehagen er det ikke nødvendigvis et sårbart barn, som kun har behov for nære voksne, og rolige aktiviteter inne på avdelingen. Vi må ikke glemme at vi møter et barn som allerede har utforsket muligheter bak flere dører. De yngste barna er nysgjerrige, utfordrer seg selv og går daglig inn for å mestre nye ferdigheter. De utforsker miljøene de står i og er genuint til stede med hele kroppen.

 

Voksne må tilpasse seg

Tilvenningsperioden er rik, og inneholder mer enn voksne på gulvet med åpne armer og et godt fang. Barna bidrar allerede fra første dag. En slik tanke krever tilstedeværende voksne som tilpasser seg og tør utfordre seg selv, for å gi barnet en trygg ramme. Med åpent sinn kan den voksne by på barnehagens områder, ute og inne, med materialer, leker og aktivitet. Ikke begrens områdene fordi den voksne har behov for oversikt, men åpne opp slik at du kan følge barnet og dets utforskertrang.

Faren med å bare tenke trygg tilknytning, er også at vi snevrer inn med å tilby barna mindre. Jeg håper at alle landets ettåringer opplever en meningsfull hverdag, og et variert miljø allerede fra første dag i barnehagen. Både ute og inne.

 

  • Tonje Rasmussen, masterstudent i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap ved Høgskolen i Østfold og pedagogisk leder i Læringsverkstedet barnehage avdeling Konfektfabrikken, Oslo

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 4 2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________