Annonse
Debatt

Stresset i skolen kryper nedover i opplæringssystemet. Det er grunn til å være på vakt overfor hva politikerne vil putte inn i barnehagens hverdagsliv, mener artikkelforfatteren. Foto: Fotolia.com

- Vi kan med rette frykte at det legene ser av stress i skolen, skal ramme barnehagebarna

Norske leger er bekymret for at testkulturen og prestasjonspress i skolen gjør barn syke. Det er grunn til å være på vakt i barnehagen også, for stresset kryper stadig nedover i opplæringssystemet.

Del side


Annonse

Lik Første steg på Facebook

Første gang jeg hørte om elever i småskolen som oppsøkte lege av diffuse grunner, var i Paris for ti år siden. Mageknip, søvnløshet, annet ubehag brakte mor med barn til doktor. Det var visst vanlig. Legene reagerte derfor ikke på det.

I Norge er det annerledes. Leger reagerer. I Dagbladet den 8.9 tar professor dr. med Trond H Diseth og overlege Stein Førde, barne- og ungdomspsykiatere ved Oslo universitetssykehus, bladet fra munnen. De spør: Kan skolen gjøre barna syke? (Diseth & Førde, 2017). Bakgrunnen er deres arbeid med sykehusinnlagte barn med sammensatte fysiske og psykiske plager, som er en økende pasientgruppe. Skolen er, ifølge legene, «den viktigste faktoren for barns helse i dag». De er bekymret for hvordan en stadig økende testkultur og et tiltakende prestasjonspress i skolen kan skade barns fysiske og psykiske helse på kort og lang sikt. Derfor sier de: «Noen må si ifra!»

 

Tester og smilefjes

De har funnet at skolen bruker læringsmetoder og evalueringsmetoder som utsetter barna for et læringstrykk «som barna ikke er modne for, fra første klasse». I første klasse kan barn være fem år. Tidligere lekte disse barna i barnehagen. Nå dreier det seg om lærerstyrte aktiviteter, tester, ukeplaner og selvevaluering med smilefjes og andre symboler. Foreldre trekkes også inn, slik blir heller ikke hjemmet et fristed. Legene viser i artikkelen, med sin kunnskap og innsikt, hvordan barn utsettes for stress og konsekvenser av det, som gir «vedvarende forhøyet spenning i nervesystemet og høyer nivåer av stresshormoner», som rammer de svakeste og mest sårbare hardest. De er bekymret for hvordan dette virker på sikt.

 

Stresset kryper nedover

Det er ikke bare skolen som er viktig for barnas helse. Det er barnehagen også. Omsorgen og livsmiljøet i barneårene er overmåte viktig. Derfor er det grunn til å lytte til legene. For stresset i skolen kryper nedover i opplæringssystemet. Det er grunn til å være på vakt overfor hva politikerne vil putte inn i barnehagens hverdagsliv. For stresset kan også begynne i andre enden. Ettåringer og de som er yngre enn det, kan begynne i barnehagen. Dermed kan også de aller minste barnehagebarna i tilknytningsfasen i livet utsettes for stress, (Drugli, 2014) viser forskningsprosjektet «Too much too soon», som May-Britt Drugli leder.

Det er blitt større politisk oppmerksomhet om barnehagen, helst som skoleforberedende institusjon. Det er sterkere styring, blant annet har departementet utarbeidet en ny kompetansestrategi1 for den nye rammeplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Kompetansestrategien skal «gjere barnehagane enda betre i stand til å møte krava i den nye rammeplanen for barnehagen». Rammeplanen, som er satt i verk 1. august 2017, «stiller tydelegare krav til at barnehagane må ha eit systematisk pedagogisk arbeid». Barnehagelærerne er utdannet for barnehagens pedagogiske arbeid med barna. Hvordan skal «et systematisk pedagogisk arbeid» forstås?

 

Ekspertutvalg

I september opprettet kunnskapsministeren et «ekspertutvalg» som skal gi råd om «barnehagelærerens rolle». Er det noe annet utdanningen har arbeidet med i alle år enn å gi kunnskap om barna, rollen og innholdet i barnehagelærernes oppgave? «Når vi nå stiller flere krav til innholdet i barnehagene, medfører det også at det må stilles flere krav til barnehagelærerne», sier Torbjørn Røe Isaksen. Hvilke krav endrer rollen?

Barnehagelærerne har stilt myndighetene krav. De er de samme som OECD kom med i 1999 og 2015: Gi sektoren flere med utdannelse, så vi kan gi barna det de har krav på. I mandatet til ekspertutvalget listes samfunnsendringer opp. De kjenner vi, da. Blant annet gjennom mengden av utredninger og forskning om forhold og utfordringer i sektoren (Thoresen, 2015). Igjen påvist av Unni Bleken i Barnehagen – for barna? (Bleken, 2017). Vi har mer enn nok av utredninger. Nå trengs departementets handling etter gjentatte anbefalinger. 

 

Stressa barnehagebarn

 Dersom krav om «systematisk pedagogisk arbeid» betyr større vekt på skoleforberedende arbeid, systematisk språkopplæring og testing, er det allerede innført mange steder, jf. (Bleken, 2017; Pettersvold & Østrem, 2012) med ulikt hell og med debatt. En kan med rette frykte at det legene ser av stress i skolen, skal ramme barnehagebarna. De kan ikke si fra. Det må vi!

Det var kamp i arbeidsgruppen for forslag til rammeplan i 2005, om læring i barnehagen og individuelle mål, der Thomas Moser var leder. Kampen ble ikke vunnet for alltid, jf. Barnehageopprøret 2016.

Røe Isaksen har rett: Et godt kunnskapsgrunnlag om profesjonen vil bli viktig for det videre arbeidet med å løfte barnehagelæreren. Barnehagelærerutdanningen ble fornyet i 2013 etter omfattende evaluering. Den har forskningsbasert undervisning. Hva skal ekspertgruppen tilføre profesjonen? Ekspertutvalget skal tydeliggjøre forventninger og krav til barnehagelærerrollen. Forventningene er tydelige nok i lov og rammeplan. «Nøkkelrollen» som Røe Isaksen kaller den, styrkes ved at barnehagene får nok barnehagelærere til, sammen med det øvrige personalet, å gi barna nok omsorg, mulighet for lek og samtale, lese, synge, danse, og undre seg sammen med dem, (dvs. barnehagepedagogisk språkstimulering), og observere dem, slik at de kan se hva det enkelte barn trenger, for så å gi barnet det.

 

note

1  https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-styrke-kompetansen-til-alle-tilsette-i-barnehagen/id2569655/

 

LITTERATUR

Bleken, U. (2017). Barnehagen – for barna? Oslo: Pedagogisk forum.

Diseth, T.H., & Førde, S. (2017). Kan skolen gjøre barn syke?, Dagbladet 08.09.2017, s. 28–29.

Drugli, M. B. (2014). Liten i barnehagen: forskning, teori og praksis. [Oslo]: Cappelen Damm akademisk.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Kunnskapsdepartementet. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-04-24-487

Pettersvold, M., & Østrem, S. (2012). Mestrer, mestrer ikke: jakten på det normale barnet. Siggerud: Res publica.

Thoresen, I. T. (2015). Barnehagelæreren: profesjon, politikk og forskning. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

 

  • Ingeborg Tveter Thoresen tidligere rektor og førsterektor ved Høgskolen i Vestfold, forsker og forfatter. Er nå skribent og foredragsholder.

 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er fra Første steg nummer 4 2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!