Annonse

– Når barn får hjelp til å anerkjenne sine egne følelser, merker vi at de også begynner å anerkjenne andres, sier pedagog Golstan Kareemi i Oddenskogen barnehage i Oslo som gjerne bruker dukketeater for å snakke om følelser med Tiril Berntsen og Nadia Zhou. Foto: Kristin Tanderø Brekke

EQ-barnehage: Når de barnehageansatte trener på å takle egne følelser, får de bedre relasjoner til barna

I denne barnehagen har de fått nærere relasjoner og tydeligere barn. Hemmeligheten er voksne som trener på å takle egne følelser for å hjelpe barna.

Annonse

Lik Første steg på Facebook

Oddenskogen barnehage på Høvik utenfor Oslo er EQ-sertifisert. Det betyr at flertallet av de voksne har tatt en 1-årig delstidsutdannning hvor de har jobbet med å sortere og sette ord på egne følelser og bearbeide sine egne historier.

– Vi har alltid hatt fokus på relasjonsarbeid i barnehagen, men at denne utdanningen har fokus på den voksne, ga den en ny dimensjon. Resultatet er at personalet har fått det bedre med seg selv, og at barna står igjen som vinnerne, sier Gunn Malmstrøm, styrer i barnehagen.

 

Barn er følelsesvesener

– Vi vet at barn speiler de voksne. Utfordringen ligger i at barn fram til ca. 7 års alderen konstant lever i følelsene sine, sier barnehagelærer Herdis Palsdottir. Hun er også spesialpedagog, familieterapeut og grunnlegger av EQ Institute som sertifiserer EQ-barnehager.

– Barn skiller ikke mellom hvem de er, og hva de kjenner. Dermed tror de på alt de voksne sier, og tar det personlig. Samtidig kan de voksne lett bli trigget av barn og reagere rasjonelt hvis de ikke kjenner seg selv godt. Da kan barnet føle seg avvist og konkluderer med at: Jeg er feil – jeg er ikke god nok. Et barn som begynner på skolen med en slik programmering vil lettere falle utenfor både sosialt og faglig, sier Palsdottir.

 

De viktige ordene

Styreren forteller at hun merker store forandringer i barnehagen etter EQ-utdanningen.

– Før rasjonaliserte de voksne mer. Nå møter de heller barnet i følelsen. Et eksempel er et barn som er lei seg fordi pappa må gå. Da kan vi si «Er du lei deg nå som pappa skal gå på jobben? Det forstår jeg godt. Men jeg skal være her og passe på deg». Når du bruker et hjertespråk fremfor et hodespråk føler barnet seg anerkjent og sett.

Hun forteller at de voksne hjelper barna med å sette ord på følelsene sine og å bruke et jeg-språk. For eksempel «Jeg er redd» eller «nå er jeg lei meg».

– Når barnet kan uttrykke hvordan det har det, kan det også be om å få det det trenger. Dette gir mestringsfølelse, gjør dem tydelige for andre barn og voksne, og danner grunnlaget for god psykisk helse, sier styreren.

 

– Hvordan ser dere ut når dere er sinte? spør pedagog Golstan Kareemi. – Sånn, sier Tiril Berntsen og Lars Oftedal.
FOTO: Kristin Tanderø Brekke

Ikke-dømmende holdning

– Før kunne jeg tenke: «Den ungen er så masete». Nå tenker jeg heller: «Hei lille venn. Hvordan er det å være deg i dag?» Dermed nærmer jeg meg barnet på en undrende og ikke-dømmende måte. Det er alltid en årsak til at du er deg, sier styreren.

Pedagog Golstan Kareemi i samme barnehage, forteller at det viktigste hun har lært på utdanningen er å ta seg tid i møte med barna.

– Når jeg setter meg ned og møter barnet i den følelsen det er i, så skjer det er skifte. Jeg merker hvor trygt barnet blir på meg. Det skaper en helt unik og tillitsfull relasjon, sier hun.

 

Personlig språk

Styrer Gunn Malmstrøm forteller at de voksne i barnehagen velger bort ord som må, skal, eller bør når de snakker med barna.

– Tidligere sa vi: «Nå må dere gå i garderoben». Nå sier vi heller: «Nå ønsker jeg at dere går i garderoben». Når vi bruker et personlig språk oppleves kommunikasjonen nærere og tydeligere. Det blir mindre kommandopreg, og da samarbeider vi bedre.

 

Barnehagelæreren hjelper barna å løfte opp følelser ved å skrive dem i sirkelen på et ark. I dag får hvert barn si noe som gjør dem sint, før de reflekterer høyt sammen.
FOTO: Kristin Tanderø Brekke

Økt trivsel blant personalet

EQ-kunnskapen har gjort personalet tryggere, modigere og mer endringsvillige ifølge Malmstrøm.

– Nå løser vi konflikter med et jeg-språk fremfor å peke utover og forteller hva slags følelser den andres adferd vekker i oss, sier styreren. Hun forteller at i takt med at trivselen har økt, har sykefraværet også gått ned.

 

Refleksjonskortene fra FuelBoks er flittig brukt i barnehagen. – Hva gjør deg glad? Hvert av barna svarer, mens de andre lytter.
FOTO: Kristin Tanderø Brekke

Oppsøker lettere voksne

Gode relasjoner gjør at barna opplever barnehagehverdagen som mindre stressende, ifølge Ragnhild Gerhardsen, psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi.

– Barn trenger spesielt hjelp til å håndtere vonde følelser uten å møte sinne, eller avvisning. Dette kan være utfordrende. Jo mer de voksne kjenner sine egne følelser og reaksjonsmønstre, desto større forutsetninger har de for å klare det på en god måte. Barn som blir møtt på sine følelser oppsøker lettere de voksne når de trenger det, sier psykologspesialisten.

– I vårt transparente samfunn er det nå sosialt akseptert å vise følelser. Til og med toppledere klemmer hverandre og gråter en skvett. Det er naturlig at disse samfunnsverdiene former barnehagetilbudet, sier trendforsker Gunn-Helen Øye.

 

– Grunnlaget for emosjonell intelligens formes i barnehagealderen, sier barnehagelærer og spesialpedagog Herdis Palsdottir, som sertifiserer EQ-barnehager.
FOTO: EQ Institute

5 MÅTER DU KAN HJELPE BARN Å UTTRYKKE FØLELSER PÅ

  1. Sett ord på egne følelser når det er naturlig. For eksempel: «Jeg blir så glad når jeg ser deg!»
  2. Vær opptatt av å undre deg over barnets følelser. Si: «Ble du redd?» istedenfor «Nå ble du redd».
  3. Snakk gjerne om følelsene som personene i bøkene viser, når du leser for barn. For eksempel: «Jeg tror at gutten ble lei seg nå. Hva tror du?»
  4. Slutt å tro at du vet, spør heller: «Hva skjedde nå? Er du sint?» Unngå å spørre: «Hvorfor?» – det oppleves lett som avvisning.
  5. Ha tillit til at det kun er den som eier følelsen som vet hva det handler om, og at alle følelser er riktige.

Kilde: Herdis Palsdottir

 

FORDELER MED Å UTTRYKKE FØLELSER

Barn som lærer å uttrykke følelsene sine får disse fordelene i oppveksten og voksenlivet:

  • De er godt rustet til å kunne skape nære, kjærlige og slitesterke relasjoner med andre.
  • De kan ta godt vare på seg selv, noe som skaper en følelse av trygghet og indre ro.
  • De er gode til å ivareta og uttrykke egne behov og blir dermed tydelige. Dette skaper mindre rom for feiltolkning og konflikter med andre.
  • De har lettere for å kunne konsentrere seg over tid. 
  • De er enkle å forstå og være rundt. Derfor blir de ofte populære.

Kilde: Herdis Palsdottir

 

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Først steg nummer 1 2019.

 

EQ-BARNEHAGEN

Visjon: Å fremme barnas emosjonelle intelligens og dermed styrke deres språkutvikling og evne til relasjonsbygging.

 

Hvem kan bli EQ-barnehage?

  • Alle eksisterende barnehager.
  • Uansett profil på barnehagen, vil måten den voksne møter seg selv på avgjøre hvordan han eller hun møter barna.

Se merEqi.no

 

Hva er EQ og hvorfor er det så viktig?
EQ betyr emosjonell intelligens. EQ er vår evne til å gjenkjenne hvilken følelse som banker på til enhver tid, kunne ivareta den på en god måte og klare å gjenkjenne følelser hos andre.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen har stått på trykk i Først steg nummer 1 2019.

 

EQ-BARNEHAGEN

Visjon: Å fremme barnas emosjonelle intelligens og dermed styrke deres språkutvikling og evne til relasjonsbygging.

 

Hvem kan bli EQ-barnehage?

  • Alle eksisterende barnehager.
  • Uansett profil på barnehagen, vil måten den voksne møter seg selv på avgjøre hvordan han eller hun møter barna.

Se merEqi.no

 

Hva er EQ og hvorfor er det så viktig?
EQ betyr emosjonell intelligens. EQ er vår evne til å gjenkjenne hvilken følelse som banker på til enhver tid, kunne ivareta den på en god måte og klare å gjenkjenne følelser hos andre.